Glukosebelastningsprøve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Figuren viser hvordan blodsukkeret endrer seg ved en glukosebelastningsprøve hos en frisk person (blå strek) sammenlignet med blodsukkeret hos en person med diabetes (oransje strek).[1]

En glukosebelastningsprøve (engelsk: glucose tolerance test) også kjent som oral glukosetoleransetest,[2] er en test som kan brukes for å diagnostisere diabetes mellitus.[3] Testen kontrollerer kroppens evne til å regulere blodsukkernivået.

Ved en glukosebelastningsprøve må pasienten faste fra midnatt kvelden før undersøkelsen skal utføres.[4] Det blir tatt blodprøver av pasienten, etterfulgt av at pasienten må drikke 75 gram glukose løst i 3 desiliter vann.[1] Pasienten må holde seg i ro, og fortsette fasten i to timer til, før det blir foretatt ny blodprøve eller test av blodsukkeret.[5]

Prøven kan gi feil resultat dersom pasienten har feber. Noen pasienter har en flat kurve, blodsukkeret stiger ikke normalt, som for eksempel kan skyldes sykdom i binyrebarken og svikt av hormondannelsen der.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Kierulf 2020.
  2. ^ Making Diabetes Easier 2022.
  3. ^ Løvås & Husebye 2017.
  4. ^ Oslo universitetssykehus 2020.
  5. ^ Helse Bergen 2020.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]