Blodsukker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Blodsukker er et begrep som brukes om blodets innhold av glukose (druesukker), blodsukkernivå. Vanligvis er andelen av sukker i blodet forholdsvis konstant, men stiger i en periode etter inntak av mat. Når blodsukkernivået synker, føler man sult.

Personer som har sykdommen diabetes har et unormalt høyt blodsukkernivå. Dette skyldes at de har for lite av hormonet insulin som er viktig for blodsukkerregulering. Når en diabetiker har lavt blodsukker, oppstår såkalt føling. Det innebærer sterk sultfølelse og gir også skjelvinger. Ved inntak av mat vil blodsukkeret igjen stige. Hvis blodsukkeret er alt for høyt, kan det dannes syre i kroppen. Blodsukkernivået hos fastende mennesker er normalt ca. 4 til 7,5 mmol/liter (ca. 70 til 125 mg/dl). Etter et karbohydratrikt måltid kan nivået gå opp mot 10 mmol/liter (180 mg/dl). Diabetes diagnostiseres ved to tilfeller av fastende blodsukker over 7, eller ett tilfelle av blodsukker over 11 sammen med andre symptomer på diabetes.

Se også[rediger | rediger kilde]