Det europeiske hovedvannskillet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Europeiske vannskiller. Det europeiske hovedvannskillet er den røde linjen som strekker seg fra Gibraltar mot nordøst.

Det europeiske hovedvannskillet er vannskillet mellom Atlanterhavet og Middelhavet (med sine respektive bihav). Det er Europas vannskille av høyeste orden, og strekker seg fra Gibraltar til nærheten av Moskva. De største tilsigsfeltene som skilles gjennom det europeiske hovedvannskillet, er Rhinens i nord og Donaus i syd (199 000 resp. 796 000 km²).

Den følgende tabellen gir en oversikt over de viktigste elvene som adskilles gjennom det europeiske hovedvannskillet, over de viktigste fjellkjedene som utgjør vannskillet, og over landene som krysses av det:

Hav Land Tilsigsfelt Fjellkjede Tilsigsfelt Land Hav
nord/vest for vannskillet syd/øst for vannskillet
Atlanterhavet Spania
Spania
Guadalquivir Sierra Nevada div. små Spania
Spania
Middelhavet
Guadiana Sierra de Alcaraz div. små
Tajo Sierra de Cuenca Ebro
Douro Cordillera Ibérica
Frankrike
Frankrike
Garonne Pyreneene
Andorra
Andorra
Cevennene Rhône Frankrike
Frankrike
Loire Beaujolais
Seine Côte d'Or
Nordsjøen Maas Plateau de Langres
Sveits
Sveits
Rhinen Jurafjellene
Bern-Alpene Sveits
Sveits
Ticino-Alpene Po Adriaterhavet
Albula-Alpene Donau Svartehavet
Østerrike
Østerrike
Verwall Østerrike
Østerrike
Allgäu-Alpene Tyskland
Tyskland
Tyskland
Tyskland
Schwäbische Alb
Tsjekkia
Tsjekkia
Elben Böhmerwald
Waldviertel Østerrike
Østerrike
De bömisk-mähriske høyder Tsjekkia
Tsjekkia
Østersjøen Polen
Polen
Oder Sudetene
Wisła Beskidene Slovakia
Slovakia
Roztocze Dnestr Ukraina
Ukraina
Dnepr Hviterussland
Hviterussland
Hviterussland
Hviterussland
Nemunas De hviterussiske høyder
Russland
Russland
Daugava Smolensk-Moskva-ryggen Russland
Russland

Det europeiske hovedvannskillet slutter 200 km vest for Moskva på Smolensk-Moskva-ryggen. Her møter det tilsigsfeltet av Kaspihavet (ved Volga), og vannskillet deler seg derfor i to: Mot nord fortsetter vannskillet mellom Østersjøen og Kaspihavet, mot øst vannskillet mellom Svarte- og Kaspihavet.

Det europeiske hovedvannskillet møter på sin over 5000 km lange vei fire vannskiller av nestlavere orden (dvs. vannskiller mellom bihav). Dette er:

  • vannskillet mellom Atlanteren og Nordsjøen (Seine resp. Maas), som begynner på Plateau de Langres i Frankrike;
  • vannskillet mellom Middel- og Adriaterhavet (Rhône resp. Po), som begynner på Witenwasserenstock i Sveits;
  • vannskillet mellom Adriater- og Svartehavet (Po resp. Donau), som begynner på Piz Lunghin i Sveits;
  • vannskillet mellom Nord- og Østersjøen (Elben resp. Oder), som begynner på Trójmorski Wierch eller Klepý (grensen Polen/Tsjekkia).

Noen få steder er det europeiske vannskillet ikke helt klart definert. Donau mister f.eks. i sitt øvre løp en del vann gjennom underjordiske elver til den lavereliggende Aachtopf i Rhinens tilsigsfelt. Videre har ulike kanaler og vannkraftverk ført til en «oppmyking» av det europeiske hovedvannskille.