Hopp til innhold

Det muslimske brorskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Det Muslimske brorskapet»)
Det muslimske brorskap
LandEgypts flagg Egypt med flere
Leder(e)Mohammed Badie
Grunnlegger(e)Hassan al-Banna
Grunnlagt1928
HovedkvarterIsmalia, Egypt
IdeologiIslamisme
Politisk posisjonHøyresiden
ReligionSunniislam
Nettstedwww.ikhwanonline.com
Flagg
Det muslimske brorskap på Commons

Det muslimske brorskap er en religiøs, politisk og sosial bevegelse som ble etablert i 1928 av den egyptiske skolelæreren Hassan al-Banna. Bevegelsen arbeider i hovedsak for reformer og en islamistisk vekkelse i de land den er etablert, og er den største nåtidige islamske organisasjonen i verden. Den er representert i 72 nasjoner og har medlemmer i både arabiske, andre islamske og ikke-islamske land over hele verden. En av dets viktigste ideologer var Sayyid Qutb. Organisasjonen består både av konservative og mer liberalt orienterte medlemmer.[1] Brorskapet eksisterer i mange muslimske land, men er størst i Egypt.

Brorskapet er omstridt og har også i perioder vært forbudt i Egypt. Så sent som i 2010 hadde ikke organisasjonen lov til å etablere seg som et politisk parti. Enkeltpersoner kunne imidlertid stille til valg, og ved parlamentsvalget i 2005 vant uavhengige kandidater som støttet Det muslimske brorskap 88 av de 444 plassene i nasjonalforsamlingen.[2] Brorskapets medlemmer ble imidlertid utsatt for sterkere restriksjoner foran valget til nasjonalforsamling i 2010. Flere hundre av dets kandidater ble nektet å stille, like mange ble arrestert i forkant av valget og alle religiøse hentydninger ble slått ned på.[1]

I 2011 ble deres muligheter til å drive politisk virksomhet i Egypt betydelig forbedret som en følge av den egyptiske revolusjonen.[1] Brorskapet stilte til valg og brorskapets Mohammed Morsi ble president i Egypt. Etter omfattende protester ble Morsi styrtet i et militærkupp. Etter dette har det vært store kamper mellom brorskapet og militæret, som har ført til at brorskapet igjen er forbudt, og regnes som en terrororganisasjon i Egypt.

Mål og virkemiddel

[rediger | rediger kilde]

Det muslimske brorskapet sier de ønsker en fullstendig politisk, sosial og økonomisk reform i både Egypt og de andre arabiske statene der brorskapet har medlemmer slik som Jordan, Kuwait og Palestina.[trenger referanse] Bevegelsen støtter også motstandsbevegelser i den arabiske og islamske verden mot det de ser på som utenlandsk inntrengning. Konflikten mellom israelere og palestinere har spilt en særlig viktig rolle for organisasjonen, som har nære bånd til den islamske motstandsbevegelsen Hamas.[3] Organisasjonen ønsker en reform av enkeltpersoner, familien, samfunnet og deretter regjering og stater basert på deres forståelse av et moderne islamsk samfunn.

Det hersker en viss usikkerhet og uenighet om hvor radikal (ekstrem) eller moderat brorskapet er. Gruppen har opplevd politiaksjoner i Østerrike,[4] og flere land i Midt-Østen beskylder dem for terrorisme.[5] Egypt-ekspert og førsteamanuensis Bjørn Olav Utvik ved Universitetet i Oslo er blant dem som har hevdet at brorskapet ikke er noen ekstrem bevegelse. Han sammenlignet det med konservative kristendemokratiske partier i Europa, som KrF i Lyngdal på 1950-tallet.[6]

Organisasjon

[rediger | rediger kilde]

Lederen av bevegelsen er den øverste veilederen som kontrollerer de to maktorganene i organisasjonen, det allmenne kontoret for veiledning og grunnlagskomiteen. Sistnevnte komité utpeker veilederen som maksimalt kan sitte i to perioder á fem år. Komiteen består av 100-150 medlemmer. Komiteen er bevegelsens rådgivende forsamling.

Det allmenne kontoret for veiledning består av ni medlemmer i Kairo og tre fra andre områder. Valget av disse skjer gjennom hemmelige avstemninger og velges for to-årsperioder. Kontoret overser organisasjonens arbeid og bestemmer politikken for organisasjonen.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Brorskapet ble stiftet av al-Banna i 1928 og kom til å bli preget av hans personlige livsform.[7] Ved hjelp av et massivt sosialt og religiøst engasjement vant brorskapet mange og trofaste tilhengere slik at det like før utbruddet av andre verdenskrig kunne stå frem som en rent politisk organisasjon. Brorskapet ønsket å bekjempe korrupsjon, ondskap, umoral og ugudelighet i samfunnet og mente dette bare kunne gjøres ved å erstatte rådende politiske system med et religiøst-fundamentalistisk og historisk statsideal.[7] Typiske merkesaker for brorskapet var på den tiden kravet om at Egypt skulle løsrive seg fra Storbritannia, at Nil-dalen skulle gjøres til en integrert politisk enhet, og at en ren islamsk regjering skulle erstatte den nåværende. Samtidig begynte brorskapet å ta i bruk militante og voldelige så vel som politiske virkemidler. Således ble de delaktig i drapene på to egyptiske statsministre, og stod bak talløse demonstrasjoner og opptøyer.[7] Videre deltok de på slutten av 1940-tallet i Palestinakrigen med sine private og paramilitære avdelinger. Organisasjonen hadde i løpet av denne tidsperioden gjennomgått en voldsom ekspansjon med rundt to millioner medlemmer og fagforeninger i Palestina, Jordan, Syria, Libanon og Nord-Afrika. Den var nå blitt den mektigste den sunni-muslimske massebevegelse.[7]

Med drapet på sin leder i 1949, Hassan al-Banna, ble brorskapet tvunget til å gå under jorden. De hadde på denne tiden et vist samarbeid med «de frie offiserer» i Egypt - som bestod av Nasser og hans medarbeidere. Begge grupperinger hadde det tilfelles at de kjempet innbitt mot Faruk-regimet, men etter at Nasser kom til makten i 1952 ble situasjonen atter anspent mellom Brorskapet og myndighetene og de ble utsatt for forfølgelse.[7] I 1954 ble brorskapet forbudt.

I slutten av 1970-tallet ble brorskapet involvert i konflikter i Syria, noe som førte til at organisasjonen ble forbudt i 1980. I tillegg ble flere hundre medlemmer drept i fengsel i Palmyra sommeren 1980.[8] Dette førte til at de gjengjeldte med en serie med bombeangrep mot regjeringen og dets representanter, inkludert et nesten vellykket forsøk på å myrde president Hafez al-Assad. Sammenstøtene ble stadig hardere og endte i 1982 med at de syriske myndighetene iverksatte en større militæroperasjon som ble kjent som Massakren i Hama. Flere tusen mennesker ble drept i denne militæroperasjonen.

Brorskapet har også hatt en viss oppslutning i Jordan og i 1989 fikk de 22 av sine representanter valgt inn i den jordanske nasjonalforsamlingen. Nasjonalforsamlingen bestod totalt av 80 representanter.[9]

Finansieringskilder

[rediger | rediger kilde]

Organisasjonens aktiviteter baserer seg på donasjoner fra medlemmene. Disse betaler ut fra graden de har i organisasjonen og inntekt. Personer med lav eller ingen inntekt er unntatt medlemsavgift.

Ledere (øverste veiledere) av bevegelsen

[rediger | rediger kilde]
  1. Hassan al-Banna, grunnlegger av bevegelsen (حسن البنا).
  2. Hassan al-Hudaybi (حسن الهضيبي)
  3. Omar al-Tilmisani (عمر التلماساني)
  4. Mohammed Hamed abu al-Nasr (محمد حامد أبو النصر)
  5. Mustafa Mashur (مصطفى مشهور)
  6. Maamun al-Hudaibi (مأمون الهضيبي)
  7. Mohammed Mahdi Akef (محمد مهدي عاكف)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c NRK - Vesten trenger ikke frykte oss (3. februar 2011)
  2. ^ Dagbladet - FAKTA Det muslimske brorskap (11. mai 2007)
  3. ^ Hillel Frisch. «Hamas: The Palestinian Muslim Brotherhood». 
  4. ^ «Politiet aksjonerer mot politisk islam i Østerrike». Adresseavisen. 9. november 2020. 
  5. ^ «Saudi Arabia takes aim at Muslim Brotherhood before Democrats take over in Washington». Reuters. 18. november 2020. 
  6. ^ «– Sprer barbarisme og middelalderske tilstander i det arabiske samfunnet». NRK. 5. februar 2011. 
  7. ^ a b c d e Blichfeld, Jan-Olaf (Kronikk i Aftenposten med tittelen Den islamske reaksjon, 20. oktober 1980, s.6)
  8. ^ Aftenposten – Amnesty: Tortur vanlig i Syria (16. november 1983, s.8)
  9. ^ Aftenposten – Hussein vag om reformer (28. november 1989, s.6)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Det_muslimske_brorskap&oldid=24285596»