Gamal Abdel Nasser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Nasser»)
«Nasser» omdirigeres hit. For fornavnet Nasser, se Nasir.
Gamal Abdel Nasser
جمال عبد الناصر حسين
Født15. jan. 1918[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Alexandria (Sultanatet Egypt)
Død28. sep. 1970[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (52 år)
Kairo (Den forente arabiske republikk)[5]
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Kairo (studieretning: lov og rett)
Egypts militærakademi
EktefelleTahia Kazem (1944–1970)
BarnKhalid Abdel Nasser
Mona Gamal Abdel Nasser
PartiDen arabiske sosialistunion
NasjonalitetSultanatet Egypt (1918–1922)
Kongedømmet Egypt (1922–1953) (avslutningsårsak: Den egyptiske revolusjonen i 1952)
Republikken Egypt (1953–1958)
Den forente arabiske republikk (1958–1970) (avslutningsårsak: død)
Utmerkelser
12 oppføringer
Leninordenen
Helt av Sovjetunionen
Ordenen O.R. Tambos følgesvenner
Nilens orden
Kongerikets kroneorden
Republikkens orden
Order of Merit
Nishan al-Kamal
Jugoslavias store stjernes orden
Republikkens orden
Storkors av Ordenen Polonia Restituta
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1967)[6]
Egypts president
23. juni 1956–28. september 1970
ForgjengerMohammed Naguib
EtterfølgerAnwar Sadat
Egypts revolusjonære militærråds formann
14. november 1954–23. juni 1956
ForgjengerMohammed Naguib
Egypts statsminister
19. juni 1967–28. september 1970
ForgjengerMuhammad Sedki Sulayman
EtterfølgerMahmoud Fawzi
18. april 1954–29. september 1962
ForgjengerMohammed Naguib
EtterfølgerAli Sabri
25. februar 1954–8. mars 1954
ForgjengerMohammed Naguib
EtterfølgerMohammed Naguib
Organisasjonen av alliansefrie nasjoners generalsekretær
5. oktober 1964–8. september 1970
ForgjengerJosip Broz Tito
EtterfølgerKenneth Kaunda
Signatur
Gamal Abdel Nassers signatur
Gamal Abdel Nasser på Commons

Gamal Abdel Nasser Hussein (جمال عبد الناصر حسين, IPA: [ɡæˈmæːl ʕæbdenˈnɑːsˤeɾ ħeˈseːn], født 15. januar 1918 i Alexandria, død 28. september 1970 i Kairo) var en egyptisk statsleder og offiser. Han var Egypts president fra 1956 og til sin død i 1970.[7] Under Nassers lederskap inngikk Egypt i en union med Syria, Den forente arabiske republikk, fra 1958 til 1961.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Nasser i 1931
Nasser heiser det egyptiske flagget ved Suezkanalen for å markere britenes endelige militære tilbaketrekking fra Egypt, juni 1956.
Nasser med kronprins Muhammad al-Badr av Nord-Jemen (midten) og Shukri al-Quwatli (høyre), februar 1958.
Nassers gravfølge samlet millioner av sørgende i Kairo 1. oktober 1970.

Gamal Abdel Nasser ble født i Bakos-distriktet i Alexandria hvor hans far var postsjef. Derfra flyttet han til den fattigslige landsbyen Al-Khatatba der han gikk på skole. I 1925 ble han sendt til Kairo for å bo hos en onkel. Som tenåring deltok han i demonstasjoner mot det britiske koloniregimet.[8]

Nasser ville opprinnelig studere jus, men da krigsskolen ble åpnet for egyptere fra fattigere kår i 1937, søkte han seg dit. Han ble en del av en krets unge, nasjonalistiske offiserer som ønsket å styrte det britiske koloniregimet. Under annen verdenskrig tjenestegjorde han på de alliertes side i El-Alamein i det nordlige Egypt.[9]

Den egyptiske revolusjonen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Den egyptiske revolusjonen i 1952

Nasser avanserte til oberst. Han deltok i planleggingen og gjennomføringen av statskuppet mot kong Farouk I i 1952, og inntok ledende posisjoner i det påfølgende militærstyret.[10] I juni 1953 ble han visestatsminister, februar 1954 statsminister og november samme år også statssjef. I 1956 ble han valgt til president og nasjonaliserte samtidig Suezkanalen. Dette skulle samme år lede til den såkalte Suezkrisen, der Nasser vant en politisk seier.

Den forente arabiske republikk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Den forente arabiske republikk

Nasser førte en meget aktiv nasjonalistisk politikk og arbeidet for å samle de arabiske land under Egypts førerskap. Hans dristige utenrikspolitikk og radikale innenrikspolitikk skaffet ham meget stor popularitet i Egypt og i andre land i Midtøsten. 5. februar 1958 ble Nasser president i Den forente arabiske republikk, en union mellom Egypt og Syria. Republikken var også i konføderasjon med Nord-Jemen. Den eksisterte fram til 5. oktober 1961.[11] Den forente arabiske republikk var høydepunktet for Nassers panarabisme.

I 1962 ble Nasser formann for Den arabiske sosialistiske union.

Seksdagerskrigen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Seksdagerskrigen

I mai 1967 stengte Nasser Tiranstredet mellom Egypt og Saudi-Arabia for israelsk skipsfart, noe Israel betegnet som en krigshandling. Noen uker senere brøt den såkalte seksdagerskrigen ut. Israel hevdet at Egypt angrep først, noe israelske ledere og historikere i ettertid har medgitt var en løgn. Jordan og Syria kom Egypt til unnsetning og angrep Israel fra hver sin front, men fordi israelerne hadde satt landenes flyvåpen ut av spill, var de sjanseløse.[12] [13]

Da våpenhvilen ble undertegnet 11. juni 1967 hadde Israel annektert Sinaihalvøya og Gazastripen fra Egypt, Øst-Jerusalem og Vestbredden fra Jordan og Golanhøydene fra Syria, og mer enn 20 000 soldater hadde mistet livet.[14]

Etter nederlaget i krigen mot Israel juni 1967 erklærte Nasser at han fratrådte som president. Beslutningen ble imidlertid omgjort like etter, og han ble dessuten regjeringssjef.[15]

Fredsforhandlinger og plutselig død[rediger | rediger kilde]

I 1970 var flere av araberstatene i krig med Israel. Nasser gikk med på et forsøk på å forhandle fram en fredsavtale, basert på et forslag fra USAs president Richard Nixon. 26. september kom partene sammen i Kairo. To dager senere klaget Nasser over svimmelhet, kvalme og vondt i brystet, og kvelden 28. september døde han av et hjerteinfarkt.[16]

I forbindelse med begravelsen tre dager senere var Kairos gater fylt av millioner mennesker fra hele Egypt.[17]

Nasser var gift med Tahia og de fikk fem barn: tre sønner, Khaled, Abdul Hamid og Abdul Hakim, samt to døtre, Mona og Hoda.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Egypts frigjøring, Haakerud (1959) [18]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Nasser ble i 2004 posthumt utnevnt til den sørafrikanske Ordenen O.R. Tambos følgesvenner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gamal-Abdel-Nasser, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Gamal Abd el Nasser, Munzinger IBA 00000005373, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Nasser, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0045472[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Gamal Nasser, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id nasser-gamal, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Насер Гамаль Абдель, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 498[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «From the archive, 29 September 1970: President Nasser dies of heart attack». The Guardian. 2. april 1978. Besøkt 11. mars 2019. 
  8. ^ Wood, David; Donnelly, Marea (14. januar 2018). «Arab firebrand Gamal Abdel Nasser ended British colonialism in Egypt». The Guardian. Besøkt 11. mars 2019. 
  9. ^ Griberg, Sara (23. oktober 2014). «Arabernes idol etter Suez-krisen». All Verdens Historie. 
  10. ^ Anderson, Raymond H. (14. januar 2018). «ARAB‐WORLD HERO». The New York Times. Besøkt 11. mars 2019. 
  11. ^ «En felles døm». Klassekampen. 5. februar 2013. 
  12. ^ Bowen, Jeremy (5. juni 2017). «1967 war: Six days that changed the Middle East». BBC. Besøkt 12. mars 2019. 
  13. ^ «Seks dager som endret Midtøsten». Nettavisen. 5. juni 2017. Besøkt 12. mars 2019. 
  14. ^ «Seks dager som endret Midtøsten». Nettavisen. 5. juni 2017. Besøkt 12. mars 2019. 
  15. ^ Bowen, Jeremy (5. juni 2017). «1967 war: Six days that changed the Middle East». BBC. Besøkt 12. mars 2019. 
  16. ^ «From the archive, 29 September 1970: President Nasser dies of heart attack». The Guardian. 2. april 1978. Besøkt 11. mars 2019. 
  17. ^ «1970: Mourners killed as Nasser is buried». BBC. Besøkt 11. mars 2019. 
  18. ^ Nasser, Gamal Abdel (1959). Egypts frigjøring. Haakerud. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gamal_Abdel_Nasser&oldid=23264970»