Hassan al-Banna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hassan al-Banna (født 14. oktober 1906 i Mahmudiyya, Egypt – død 12. februar 1949) var en sunnimuslimsk imam, lærer og en egyptisk sosial og islamistisk politisk reformator. Al-Banna var leder for den islamistiske organisasjonen Det muslimske brorskapet1930-tallet og 1940-tallet. Brorskapet hadde hovedkvarteret sitt i Kairo i Egypt.

Han er aller mest kjent for grunnleggelsen av grupperingen Det muslimske brorskapet som ble en av de aller største og mest innflytelsesrike muslimske fundamentalistiske vekkelsesbevegelsene i det 20. århundre. Han skrev og samarbeidet om bøker angående muslimske tradisjoner, og han hadde også en butikk hvor han blant annet reparerte gamle klokker og solgte grammofonplater.

Al-Banna og Det muslimske brorskapet sine hovedmål var å fremme personlig fromhet og engasjere seg i muslimske veldedige aktiviteter som f. eks. loppemarkeder. På slutten av 1930-tallet, hadde Al-Banna og hans imamkolleger etablert slike avdelinger i nesten hver eneste egyptiske provins. Et tiår senere var det minst 500 000 aktive medlemmer og like mange sympatisører i Egypt alene, mens rykter om brorskapet nå fantes i flere andre muslimske land også.

Al-Banna ble forferdet av de mange iøynefallende tegnene på de utenlandske militære og deres økonomiske dominans i den egyptiske regionen Al Isma'iliyah der det blant annet var mange britiske militærleirer, og mye av den offentlige infrastrukturen var eid av utenlandske interesser. Dessuten var det en skarp kontrast mellom de luksuriøse boligene til de utenlandske ansatte i de mange utenlandske selskapene og de elendige boligene som ble eid av de fattige egyptiske arbeiderne.

Det Muslimske brorskapet og dets første leder Al-Banna omtalte emner som kolonialisme, folkehelse, utdanningspolitikken, naturressurser og håndteringen av disse, de sosiale ulikhetene mellom klassene, svakheten innen den islamske verden og den stadig voksende konflikten i Palestina som hadde blitt okkupert av jødene siden den andre verdenskrigen. Brorskapets meninger inneholdt også elementer av marxisme og arabisk nasjonalisme.

Ved å vektlegge bekymringer som appellerte til de fleste egyptiske valgkretser, ble Al-Banna, og hans organisasjon, i stand til å rekruttere blant et tverrsnitt av det egyptiske samfunnet, både blant moderne og høyst utdannede embetsmenn, kontor-ansatte, studenter og arbeidsløse mennesker.

I 1948 og 1949 hadde Det muslimske brorskapet sendt flere frivillige til å slåss i krigen mot jødene i det okkuperte Palestina. Konflikten mellom monarkiet og det egyptiske samfunnet nådde sitt klimaks på denne tiden. Samtidig gikk det flere rykter i Egypt om at det var planlagt et militærkupp mot det egyptiske monarkiet og dets statsminister Mahmoud ett-Nukrashi Pasha som på grunnlag av alle disse ryktene oppløste Det Muslimske Brorskapet i desember 1948.

Da organisasjonen ble forbudt, ble alle deres eiendeler beslaglagt og flere av medlemmene ble sendt til fengsel på grunnlag av deres medlemskap i brorskapet. Mindre enn tre uker senere, ble statsminister Pasha myrdet av et medlem av brorskapet som het Abdul Majid Ahmad Hasan. Etter attentatet gikk brorskapets ledere Hassan Al-Banna straks ut med en erklæring som fordømte attentatet mot den egyptiske statsministeren og han fastslo at terror ikke er en akseptabel måte å slåss på innen islam.

Dette førte i sin tur til drapet på Hassan Al-Banna. Hassan ble snikmyrdet den 12. februar 1949 i Kairo. Mens Al-Banna og hans svoger sto og ventet på en ledig taxi, da de ble de skutt og drept av to menn. Al-Banna ble truffet av til sammen syv skudd. Kort tid etter skyte-episoden ble Al-Banna fraktet til et sykehus som lå i nærheten, men der hadde sykehuspersonalet mottatt en ordre fra det egyptiske monarkiet om å ikke gi ham noen form for livreddende behandling dersom han kom dit, livstruende skadd.

Mens han levde forbannet han all den vestlige påvirkningen, som f. eks. utdanning og han beordret at alle grunnskolene i Egypt skulle være en del av en islamsk moske. Han ønsket også et forbud mot politiske partier og demokratiske institusjoner annet enn en Shura (Islamsk råd). Han ønsket også at alle offentlige tjenestemenn skulle å ha en religiøs muslimsk studie som sin hoved-utdanning.

Hassan al-Banna er kjent for å ha stor betydning innen den moderne islamske tenkningen. Det ene barnebarnet hans heter Tariq Ramadan som er en sveitsisk professor med emnet islamvitenskap som sitt hovedområde. Han jobber også som professor ved University of Oxford.