Den russisk-tyrkiske krig (1768–1774)
| Den russisk-tyrkiske krig 1768–1774 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Del av russisk-tyrkiske kriger | |||||
Allegory of Catherine's Victory over the Turks (1772) av Stefano Torelli
|
|||||
|
|
|||||
| Dato | 14. septemberjul./ 25. september 1768greg. – 10. julijul./ 21. juli 1774greg. |
||||
| Sted | Ukraina, Polen, Bessarabia, Lilleasia | ||||
| Resultat | |||||
| Russisk seier Küçük Kaynarca-traktaten |
|||||
| Parter | |||||
 Det russiske keiserdømmet |
 Det osmanske rike |
||||
| Kommandanter | |||||
| Aleksandr Suvorov Aleksej Grigorjevisj Orlov Peter Rumiantsev Grigorij Potemkin |
Mustafa III |
||||
Den russisk-tyrkiske krig var en krig mellom Det russiske keiserriket og Det osmanske riket i perioden 1768–1774, som endte med at Russland sikret seg innflytelse over det sørlige Ukraina, nordlige Kaukasus og Krim. Slik ble denne krigen en del av den russiske ekspansjonen på 1700-tallet og 1800-tallet sørover og østover.
[rediger] Bakgrunn
Krigen kom som en følge av de indre spenningene i Polen, hvor det var strid mellom adelen og kong Stanisław August Poniatowski, den tidligere favoritten til keiserinne Katarina II av Russland. Den polske kongen var avhengig av russisk militær støtte.
[rediger] Kampene
En enhet kosakker i russisk tjeneste rykket inn i den lille ukrainske byen Balta som da var under osmansk kontroll. Formålet var å støtte en styrke tilhørende Det polsk-litauiske samvelde. Det osmanske riket anklaget styrkene for drap på osmanske undersåtter i byen Balta, noe som ble benektet av de russiske myndighetene. Som følge av disse hendelsene på grensen ved Balta, erklærte sultan Mustafa III Russland krig 25. september 1768. Tyrkerne dannet en allianse med opposisjonelle militære styrker i Polen, mens russerne ble støttet av Storbritannia som tilbød militær rådgivning til den keiserlige russiske marine.
De polske opposisjonelle styrkene ble slått av Aleksandr Suvorov, og etter dette ble han overført til kampene mot de tyrkiske styrkene. I 1773 og 1774 vant han en rekke slag, og disse etterfulgte den russiske feltmarskalken grev Peter Rumiantsev seiere i slaget ved Larga og ved Kagul i juli 1770.
Den russiske marinestyrken, hjemmeværende i Østersjøen ble overført til Middelhavet og under ledelse av Aleksej Grigorjevisj Orlov sikret den seg en en rekke seire over osmanske flåtestyrker. I 1771 gjorde Egypt og Syria opprør mot det osmanske styret, mens den russiske flåten nærmest utslettet den osmanske flåten i slaget ved Çeşme.
[rediger] Virkninger
21. juli 1774 ble det undertegnet en fredsavtale i Küçük Kaynarca-traktaten i Dobrudsja. I denne avtalen ble Krim-khanatet erklært uavhengig, men ble i realiteten avhengig av Russland. Videre fikk Russland en stor krigsskadeerstatning og tilgang til to havner ved Svartehavet. Avtalen la grunnlaget for den russiske innflytelsen i det sørøstlige Europa, og ble denne ble ytterligere forsterket allerede i 1792 ved Jassytraktaten etter Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792).
|
|||||
