Mustafa III
| Mustafa III | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. jan. 1717[1][2][3][4] Konstantinopel | ||
| Død | 21. jan. 1774[1][3] (56 år) Konstantinopel | ||
| Beskjeftigelse | Hersker, slave | ||
| Embete |
| ||
| Partner(e) | Mihrişah Sultan Ayşe Adilşah Kadın | ||
| Far | Ahmed III | ||
| Mor | Amina Mihr-i Shah | ||
| Søsken | Abd-ul-Hamid I Hatice Sultan Ümmügülsüm Sultan | ||
| Barn | Selim III Hatice Sultan Şah Sultan Beyhan Sultan | ||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
| Gravlagt | Mustafa III Mausoleum | ||
| Signatur | |||
 | |||
Mustafa III (arabisk: مصطفى الثالث, født 28. januar 1717 i Konstantinopel i Det osmanske rike, død 21. januar 1774 samme sted) var sultan av Det osmanske rike.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var en de yngre sønner av Ahmed III og moren Mihrişah Kadın. Til hans makttiltredelse levde han avsondret i Kafes i Topkapı-palasset og utviklet seg til dikter og lærd. Mustafa studerte astrologi, litteratur, medisin så vel som osmansk og islamsk historie. Han var også interessert i religiøse stridssamtaler.
Han etterfulgte Osman III på tronen ettersom habns bror Mohammend, som gjalt for den fremtidige sultan, døde kort før. Ved sin tiltredelse lot han seg omlende av kalif Omars dverd, og demonstrerte dermed sin særlige interesse for rettsvesen og rettferdighet.
Sultan[rediger | rediger kilde]
Han var en energisk og oppmerksom hersker som forsøkte å modernisere arméen og innenriksadministrasjonen for å opphøye riket til de vesteuropeiske stormaktenes nivå. Den osmanska stat hadde imidlertid forfalt såpass at forsøk til reform i mindre skala bare ble en dråpe i havet, mens større planer om å forandre det administrative status quo som rådde umiddelbart vekket de konservative janitsjarernes og imamenes misnøye til på grensen for åpent opprør. Mustafa anskaffet ikke desto mindre utenlandske militæres tjenester for å påbegynne reformer av infanteriet og artilleriet.
Sultanen beordret også grunnleggelsen av akademier for matematikk, navigasjon og naturvitenskap.
Ved Istanbul lot han bygge en ny forstad. I 1759 igangsatte han byggingen av Laleli-moskeen. I hans regjeringstid ble store deler av hans hovedstad ødelagt av fire større jordskjelv i 1766 og 1767. For gjenoppbyggelsen stilte han til rådighet store deler av sin private formue. Han gjenreiste Fatih-moskeen og Eyüp-Sultan-moskeen.
Han gjenopptok planleggingen av en kanal fra Iznik-bukten og Svartehavet, og planlegging av en kanal mellom Rødehavet og Suez ved Middelhavet.
Han var seg vel bevisst sitt rikes militære svakhet. Derfor forsøkte Mustafa iherdig å unngå krig. Hen han klarte ikke å forhindre den russisk-tyrkiske krig 1768–1774, som han etter russiske aggresjoner i det sørlige Polen så seg nødt til å starte. Krigen endte med osmanenes nederlag. De ble tvunget til å oppgi sin makt over blant annet Krimhalvøya i freden i Kutschuk-Kainardji i år 1774, rett etter sultanens død i Topkapipalasset.
Han ble etterfulgt av sin bror Abd-ul-Hamid I (1774–89).
I en brevveksling mellom Voltaire og Katarina den store ble Mustafa III konsekvent gjort til latter, og Voltaire kalt ham «fet og uvitende».
Mustafa hadde to sønner, Selim III og Mehmet. Han hadde også fem døtre.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mustafa-III, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 42563, oppført som Mustafa III.[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Mustafà III, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0045127[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Sultan (seit 1757) Mustafa, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mustafa-sultan-seit-1757, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
| Forgjenger Osman III |
 Osmansk sultan 1757–1774 |
Etterfølger Abd-ul-Hamid I |