De sibyllinske bøkene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Må ikke forveksles med Sibyllens orakler, som er en senere jødisk/kristen tekstsamling

De sibyllinske bøkene (Libri Sibyllini) var en samling orakelaktige uttalelser i heksametervers, som den siste kongen av Roma, Tarquinius Superbus (død 495 f.Kr.), kjøpte av en sibylle, Sibilla Cumana eller Sibilla Eritrea, ifølge Dionysios fra Halikarnassos' historieverk Antiquitates Romanum. Bøkene ble rådspurt i krisetider. Bøkene er i dag bare kjent i fragment, det meste ble forsettelig ødelagt.

De sibyllinske bøkene ble voktet av representanter for patrisierne (duumviri sacris faciundis). Vokterne skulle rådspørre oraklene når senatet ba om det.

Bøkene ble oppbevart under Jupitertemplet på Kapitol. Da tempelet brant 83 f.Kr. brant også bøkene opp, men de ble rekonstruert eller erstatttet ved at man samlet inn nye orakeltekster fra andre templer. Under keiser Augustus overoppsyn ble bøkene i 12 f.Kr. flyttet til Apollontempelet på Palatinerhøyden. Ifølge Rutilio Namatianus' dikt De Reditu skal Stilicho ha brent bøkene år 408.

Michelangelo[rediger | rediger kilde]

Michelangelo avbildet sibyllene i sine dekorasjoner i det sixtinske kapell.