Lokris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lokris (Λοκροί) var en region i antikkens Hellas. Den bestod av to distrikter: Det østlige (eller opuntiske) Lokris var på fastlandskysten og strakk seg fra Thermopylae til Larymna, innenfor øya Euboea. Det vestlige (eller osoliske) Lokris var på nordsiden av Korintbukta mellom Naupaktos og Krisa og strakk seg innover i landet opp Amphissadalen.

De to delene var dermed atskilt fra hverandre av Doris og Fokis. Det kan tenkes at det en gang hadde eksistert en sammenhengende lokrisk stat, som var blitt delt på grunn av invasjoner i midtpartiet. Dette forhold, sammen med Lokris dårlige jordsmonn for landsbruk, innebar at Lokris spilte liten rolle i gresk historie, ettersom omliggende stater var så meget mektigere.

Det opuntiske Lokris ble så kalt etter sin viktigste by, Opus. Den viktigste byen i osolisk Lokris var havnebyen Naupaktos.

På 600-tallet f.Kr. grunnla Lokris (omstridt om det opuntiske eller det osoliske) en koloni i det etterhvert greskdominerte Sør-Italia, og kalte også den Lokris (Λοκροί).