Sibyllens orakler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En fremstilling av Sibyl av Domenichino, ca. 1616-17
Må ikke forveksles med De sibyllinske bøkene fra romerrikets orakelkultus

Sibyllens orakler (latin Oracula Sibyllina) er et religiøst, profetisk skrift skrevet i versemålet heksameter av flere forskjellige ukjent forfattere mellom 180 f.Kr. og 300-tallet e.Kr. Verket er svært omfattende, og den bevarte delen av det består av 12 (eller 14) bøker, med i alt 4 000 verselinjer. Innholdet veksler mellom de ulike delene av verket, og det inneholder tankegods fra både jødedom, romersk religion og kristendom.[1]

Sibyllers spådommer var viktige i romersk religion, men «denne type stoff ble også tidlig hentet inn i jødisk og kristen tradisjon.»[1] Teksten er holdt i en jeg-form hvor sibyllen fører ordet, og er tematisk springende. Den forteller om ting som har skjedd, og om ting som skal skje. Her finnes både profetiske domsord og varsler om endetiden og håpet om frelse.

De eldste delene av verket er trolig bok 3-5, som har et jødisk innhold, mens de yngste delene av verket er den korte bok 6, som har et rent kristent innhold, og bok 7-8 som også er preget av kristen tro og tanke.[1]

«Sibyllens orakler ble raskt oversatt til latin, og øvet stor innflytelse i Vesten. Kirkelærere som Laktans og Augustin siterer dem en rekke ganger. I dette tilfellet er Augustin mindre kritisk enn han er overfor andre apokryfe skrifter, og han ser det som sannsynlig at sibyllen virkelig har profetert om Kristus[1] Utdrag fra teksten er oversatt til norsk i antologien Tidligkristne apokryfer, 2011.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Kilde for sitat og vurderinger er Reidar Aasgaards innledning til Tidligkristne apokryfer, 2011