Oraklet i Delfi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ruinene etter tempelet som var viet den antikke guddommen Apollon i Delfi ved Parnassos. Dette var stedet der de berømte orakelsvarene ble gitt i antikkens Hellas. Tempelet ble første gang oppført på 600-tallet før vår tidsregning.
«Orestes i Delfi». Ifølge gresk mytologi ble Orestes beordret av det delfiske orakelet til å reise hjem og hevne sin fars død. Maleri av Python på gresk rødfigurvase fra den gresk-romerkse byen Paestum omkring 330 f. Kr.

Oraklet i Delfi var Apollons orakel, som fantes i Delfi i antikkens Hellas. Oraklet ble betraktet som verdens sentrum. Oraklets prestinne, som ble kalt Pythia, profeterte sittende på en spesiell trebent taburett. Pythias navn kommer formentlig av Python, slangen som hersket over stedet før Apollon slo den ihjel.

Apollons orakel i Delfi går tilbake til slutten av det 9. århundre f.Kr. og det utviklet seg etterhvert til at bli det viktigste greske orakel. Det ble konsultert såvel av enkeltpersoner som av hele polis i form av representanter. I koloniseringsperioden (734 f.Kr.-580 f.Kr.) spilte oraklet en viktig rolle, da det ofte ble konsultert av de enkelte bystater om hvor de skulle anlegge sine kolonier.

Konsultasjonene kan sammenfattes i de følgende fire kategorier:

  1. Religiøse spørsmål av praktisk art: Disse utgjorde klart flertallet av orakelspørsmålene. Det kunne være, hvor et tempel skulle plasseres, eller, hvordan man skulle forholde seg til forskjellige religiøse omstendigheter.
  2. Forhindre onde krefter: Råd om hvordan man kunne bli kvitt forurensning/besmittelse. Hvis en pest for eksempel herjet, hvilket var et symptom på besmittelse, så kunne man konsultere oraklet om årsaken, og måten forurensningen kunne fjernes på.
  3. Politiske spørsmål: Slik som Krøsus' orakelkonsultasjon før hans felttog mot Kyros, eller athenernes orakelkonsultasjon før Perserkrigen.
  4. Privatpersoners konsultering: For eksempel angående sykdommer, fremtiden og andre spørsmål. Her er det mest kjente eksempel Sokrates' venn Chairefons spørsmål: Om «det var noen som var visere» enn Sokrates, til hvilket oraklet svarte nei.

Selve oraklet var plassert i Apollontemplet i Delfi som ligger i Parnassosfjellene. Templet ble første gang oppført i det 7. århundre f.Kr. Det brant ned i 548 f.Kr., og igjen i det 4. århundre. De ruiner vi kan se idag er fra den siste gjenoppbyggingen.

For å komme opp til oraklet måtte man først gå opp en smal bergvei. De siste par hundre meter var flankert av forskjellige bystaters skattkamre. Før man gikk inn i templet kunne man se opp på gavlen hvor Apollon tronet over de berømte innskrifter: «Kjenn deg selv», «Intet til overmål» og den mindre kjente: «Et løfte og enden er nær». Selve orakelkonsultasjonen foregikk ved at man først ofret, hvoretter tempelprestene førte en inn til orakelprestinnen, kalt Pythia. Hun kom i trance og fremsa sitt svar som ble fortolket og utlagt av prestene. Hvis det var en representant fra en polis kunne konsultasjonen foregå ved at man kun lot Pythia velge mellom to på forhånd avgjorte muligheter. Pythias' svar var tvetydige og de ble ofte viderefortolket av prester og politikere når representanten vente tilbake igjen.

Det hersker noe uenighet om hvordan orakelkonsultasjonen nøyaktig ble utført. Siden begynnelsen på 1900-tallet har man antatt at det var en myte at Pythia innåndet damper som steg opp fra undergrunnen. Nylig har imidlertid forskere funnet spor etter særlige gasser i området, og de mener at disse kunne ha vært medvirkende til den endrede bevissthetstilstand hos prestinnen.[1][2]

Oraklet hørte inn under bystaten Delfi, og det ble ivaretatt av det delfiske amfiktyoni. I dette råd satt ikke bare bystaten Delfi, og de nærmeste nabobystater; der var også bystater fra hele den hellenske verden representert. Amfiktyoniet kunne som noe enestående erklære hellig krig, hvilket ga det en ettertraktet makt. Utover de administrative oppgaver med oraklet arrangerte amfiktyoniet også de Pythiske leker.

Oraklets innflytelse fortsatte langt ned i antikken, men dets politiske rolle svant hurtig inn allerede i hellenistisk tid på grunn av det radikalt annerledes miljø i den hellenistiske og gresk-romerske verden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hale John R., de Boer Jelle Zeilinga og andre (august 2003): «Questioning the Delphic Oracle» – Scientific American.
  2. ^ John Roach (14. august 2001): «Delphic Oracle's Lips May Have Been Loosened by Gas Vapors» – National Geographic News.