Lativ

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kasus
Abessiv
Ablativ
Absolutiv
Akkusativ
Adessiv
Adverbial
Allativ
Antessiv
Aversiv
Benefaktiv
Dativ
Delativ
Direkte
Distantitiv
Distributiv
Distributiv-temporal
Dubitiv
Eksessiv
Ekvativ
Elativ
Essiv
Formell essiv
Modal essiv
Evitativ
Final
Formal
Genitiv
Illativ
Inessiv
Instruktiv
Instrumentalis
Karitiv
Causal
Kausal-final kasus
Komitativ
Lativ
Lokativ
Medial
Modal
Multiplikativ
Nominativ
Oblik
Objektiv
Partitiv
Perlativ
Possessiv
Postessiv
Postposisjonell
Preposisjonell
Privativ
Proksimativ
Prolativ
Prosekutiv
Separativ
Sosiativ
Subessiv
Sublativ
Superessiv
Superlativ
Temporal
Terminativ
Translativ
Vialis
Vokativ
Morfosyntaktisk parallellstilling
Absolutiv
Akkusativ
Ergativ
Instrumentalis
Instrumental-komitativ
Intransitiv
Nominativ
Pegativ

Lativ er en kasus som indikerer bevegelse til en lokasjon. Lativ er altså en bøyningsform av et ord som viser at ordet beskriver en bevegelse mot et sted. Kasusen tilsvarer de norske preposisjonene «til» og «inn i». Lativ hører til gruppen av generelle lokale kasus sammen med lokativ og separativ.

Lativ er typisk for uralske språk og den var en av de protouralske kasusene. Den finnes fortsatt i mange uralske språk, for eksempel finsk, erzya, moksha og mariske språk. Den finnes også i dagestanske språk, slik som tsez, bezhta og khwarshi.

Lativ i finsk[rediger | rediger kilde]

I finsk språk er bruken av lativ ganske foreldet. Den finnes fortsatt i forskjellige adverb, for eksempel alas «ned», kauemmas «(flytte seg) lenger bort», pois «(gå) vekk» og rannemmas «mot og nærmere kysten». Lativssuffiksen er vanligvis -s.

I moderne finsk har den blitt avløst av et mer komplisert system av lokative kasus og enklitisker.

Lativ i tsez[rediger | rediger kilde]

I dagestanske språk slik som tsez fungerer også lativ som dativ ved å markere mottakeren eller den som drar nytte av en handling. Av noen lingvister anses de fortsatt som to separate kasus, selv om suffiksene er akkurat det samme for begge kasus. Andre lingvister separerer dem kun for å separere syntaktiske kasus fra lokative kasus. Et eksempel med det ditransitive verbet «vise» (bokstavelig: «la se») gis her:

Кидбā ужихъор кIетIу биквархо.
kidb-ā uži-qo-r kʼetʼu b-ikʷa-r-xo
jente:OBL-ERG gutt-POSS-DAT/LAT katte:[III]:ABS III-se-KAUS-PRES
«Jenta viser katten til gutten.»

Dativ/lativ er også brukt for å indikere eierskap, som i eksempelet under, fordi det ikke finnes noe verb som «å ha».

Кидбехъор кIетIу зовси.
kidbe-qo-r kʼetʼu zow-si
jente:OBL-POSS-DAT/LAT katte:ABS være:PTS-PTS
«Jenta hadde en katt».

Dativ og lativ inntreffer som regel, som i eksempelet over, i kombinasjon med andre suffiks som poss-lativ kasus; dette burde ikke anses som en separat kasus, selv om mange av de lokative kasusene i tsez er konstruert analytisk; av denne grunn er de faktisk en kombinasjon av to kasussuffiks.

Oppfatnings- eller følelsesverb (som «se», «vite», «elske», «ønske») krever også at det logiske subjektet står i dativ/lativ. Merk at man i dette eksempelet brukes den «rene» dativ/lativ uten POSS-suffiks.

ГIалир ПатIи йетих.
ˁAli-r Patʼi y-eti-x
Ali-DAT/LAT Fatima:[II]:ABS II-elske-PRES
«Ali elsker Fatima.»