Absolutiv
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Absolutiv er et grammatikalsk kasus som i ergative språk brukes til å markere både subjektet til et intransitivt verb og objektet til et transitivt verb. Den står i kontrast til ergativ, som markerer subjektet til transitive verb.
For eksempel i baskisk tar substantivet mutil («gutt») den absolutive entallsendelsen -a både når det er subjekt i den intransitive frasen mutila etorri da («gutten kom») og når det er objektet i den transitive frasen irakasleak mutila ikusi du («læreren har sett gutten»), hvor subjektet har ergativendelsen -ak.
I denne typen språk er ergativ som oftest markert, mens den absoluttive kasusen er umarkert. Derfor er ord i absolutiv kasus vanligvis brukt som lemmaet for å representere et leksem.
