Herkulespaviljongen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Herkulespaviljongen
Barattas Herkules, gjenhugget i 2006

Herkulespaviljongen (dansk: Herkulespavillonen) er et tidligere kongelig lysthus ved enden av Kavalergangen i Kongens Have i København. Sin nåværende klassisistiske form fra 1773 er et verk av arkitekten C.F. Harsdorff. I dag fungerer paviljongen som café under navnet Café Herkules.

Da kong Christian IV anla Kongens Have i 1606 oppførte han lystslottet Rosenborg slott og en havepaviljong som han kalte Det Blaae Lysthus. Akkurat som på Rosenborg var det utstyrt med skjulte lydkanaler slik at kongen og hans gjester kunne høre «usynlig» musikk i andre etasje mens orkesteret satt i etasjen under.

Det Blaae Lysthus ble bygget om til en «eremitage» for Christian V i 1671. En eremitage var et sted hvor kongefamilien kunne gå til bords uten tjenernes nærvær. I underetasjen var det innredet et kjøkken med vegger kledd med hollandske fliser. Her ble bordet dekket og etterpå heist opp i andre etasje gjennom en lem.

Forfall og fornyelse[rediger | rediger kilde]

Fra 1710 ble Rosenborg mer eller mindre forlatt av kongefamilien. Slottet og haven ble bare benyttet en sjelden gang og eremitagen og skulpturene i haven forfalt.

I 1772 gjennomgikk en kommisjon alt som var i haven og fant at det var i dårlig forfatning. Blant de få tingene som ble ansett for å være verdt å ta vare på, var det gamle lysthuset og skulpturen Herkules og Løven, som Frederik IV hadde kjøpt hos den florentinske billedhuggeren Giovanni Baratta under sitt Italiaopphold i 1708–1709.

Barattas Eurydike i høyre nisje

I motsetning til mange av sine samtidige var arkitekt C.F. Harsdorff interessert i eldre arkitektur. Ofte bevarte han fremfor å rive og slik ble det også i Kongens Have. Han bygget om eremitagen og fikk Herkulesskulpturen restaurert. Harsdoff fikk hugget inn en dyp firkantet nisje i midten av bygningen. Her ble Herkulesskulpturen plassert flankert av to toscanske søyler. I sidepartiene ble det laget to nisjer hvor skulpturene Orpheus og Eurydike ble plassert. Disse hadde Frederik IV også kjøpt hos Baratta.

Haven ble åpnet for offentligheten og på slutten av 1700-tallet inneholdt paviljongen et lite vertshus og i 1810 fikk konditor H.C. Firmenich tillatelse til å servere te, punch og lemonade for havens gjester. Sveitsiske sukkerbakere bakte sukkerkringler og det var servering og underholdning på takterrassen. Folkelivet i haven fikk for alvor et løft i 1840 da Georg Carstensen og komponisten H.C. Lumbye fra Tivoli trådte til og sto for underholdningen fra paviljongen.

1900-tallet har paviljongen blant annet vært benyttet som tjenestebolig. Senere har den vært brukt som depot. I 1999 ble paviljongen innredet som kulturcafé med café i første etasje og mulighet for kulturelle aktiviteter i andre.

I anledning av Renessanseåret 2006 ble paviljongen restaurert i det ytre av Slots- og Ejendomsstyrelsen. Den har vært fredet siden 1918.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 55°41′10,5″N 12°34′49,5″Ø