Cecilie Hellestveit

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cecilie Hellestveit
Født25. aug. 1972Rediger på Wikidata (51 år)
BeskjeftigelseJurist, freds- og konfliktforsker Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.mag.
cand.jur. (deles ut av: Universitetet i Bergen)
ph.d. (2014) (deles ut av: Universitetet i Oslo)[1]
Utdannet vedDet juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen
NasjonalitetNorge
Medlem avEkstremismekommisjonen (2022–)
UtmerkelserÅrets navn i akademia (2021)[2]
ArbeidsstedDe forente nasjoner
Institutt for fredsforskning
Folkerettsinstituttet
Cecilie Hellestveit på Commons

Cecilie Hellestveit (født 1972)[3][4] er en norsk akademiker og forfatter. Hun har bakgrunn som jurist og samfunnsviter, og arbeider som, folkerettsekspert, konfliktforsker og utenrikspolitisk kommentator.

Hun er utdannet jurist og samfunnsviter med studier i blant annet Miidtøstenstudier og arabisk, Sovjetstudier og russisk. Hellestveit har juridisk doktorgrad innen internasjonal humanitærrett.[5][6][7] Hun har utgitt bøker og artikler om krigens folkerett, menneskerettigheter i væpnet konflikt, menneske­rettigheter i islam og folkerettens regulering av ny teknologi, samt flere bøker om konflikter i Midtøsten.

Hellestveit arbeider som konflikt- og folkerettsforsker ved det private folkerettsinstituttet[8] og er spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).[9] Hun leder Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd og er medlem av Statens pensjonsfonds etikkråd. Hun fikk i 2021 prisen «årets navn i akademia» for å ha reist en debatt om internasjonaliserings­politikken i akademia.[10]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Cecilie Hellestveit er født 25. august 1972 i Bergen.[11][3][4] Hun studerte jus ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen, og tok juridisk embetseksamen (cand.jur.) ved UiB med spesialisering i menneskerettigheter og selskapsrett.[5] Hun studerte internasjonale studier og folkerett i Paris.[12] Hun er cand.mag. med språk- og områdestudier i arabisk/midtøstenstudier, russisk/sovjetstudier og spansk/satinamerikastudier.[13]

Hun tok doktorgrad i rettsvitenskap innen internasjonal humanitærrett ved Det juridiske fakultet ved UiO i 2014 med en avhandling om folkerettens regler for kamphandlinger utenfor mellomstatlige konflikter, om reglene for kamphandlinger i borgerkrig.[5][6][7][6]

Hellestveit har en internasjonal erfaring, med studieopphold fra Kairo, Jerusalem, Heidelberg, Birzeit på Vestbredden.[5][14] Hun var utvekslingsstudent i Riga i Latvia fra 1990 til 1991, og forlot byen akkurat idet den «eksploderte i et blodig oppgjør mellom frihetshungrige latviere og sovjetiske militærstyrker» i januar 1991.[15][16] Hun behersker norsk, engelsk, fransk, spansk, tysk, russisk og arabisk.[17][18]

Virke[rediger | rediger kilde]

Hellestveit var via Flyktninghjelpen som sivil observatør i Hebron knyttet til Temporary International Presence in Hebron i forbindelse med Oslo II-avtalen i 1997 og 2000.[13][19] Hun var praktikant ved Department of Economic and Social Affairs ved FN-hovedkvarteret i New York (2001), var tilknyttet Institutt for fredsforskning som hovedfagsstudent og forsker (2002–2004), med tilknytning til fagmiljøer i Tyskland (Saarbrucken).[13]

Hellestveit var stipendiat ved juridisk fakultet, Norsk senter for menneskerettigheter ved UiO (2005–2010), og var juridisk seniorrådgiver og forsker ved International Law and Policy Institute (2012–2016).[20] Hellestveit har arbeidet for Forsvaret og Norsk utenrikspolitisk institutt.[19] Hun har vært gjesteforsker ved tenketanken Atlantic Council (2016–2017) i Washington, D.C, og Max Planck-instituttet for folkerett i Tyskland. Hun er medlem av International Society for Military Law and the Laws of War (ISMLLW) og var ISMLLWs internasjonale rapporteur om regler for stridighetene 2008–2010.[21]

I 2018 etablerte hun det private folkerettsinstituttet sammen med Gro Nystuen, og hun har en bistilling som spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Hellestveit har særlig arbeidet med krigens folkerett, menneskerettigheter i væpnet konflikt, menneskerettigheter i islam og og folkerettslig regulering av ny teknologi.[9] Hun var uavhengig ekspert i CCW i 2016 (autonome våpen), og deltok i 2020-2022 på et EU-finansiert forskningsprosjekt om autonome landbaserte våpensystemer.[trenger referanse] Hun har utgitt bøker og artikler innen krigens folkerett, samt sakprosabøker om krigen i Syria, krigen i Jemen og krigen i Ukraina. Hellestveit har også i mange år fungert som utenrikspolitisk kommentator i media, blant annet som fast spaltist i Morgenbladet (2006–2014 og fra 2021), Dagens Næringsliv (2016–2017) og Dag og Tid (fra 2020).

Hellestveit er medlem av Etikkrådet til Statens pensjonsfond utland (oljefondet) (fra 2015).[5] Hun satt i det regjeringsoppnevnte utvalget (Mestad-utvalget) for å revidere de etiske retningslinjene for oljefondet (2019-2020).[22][23] Hun er styreleder for verdensmusikkfestivalen Oslo World, og leder fra april 2021 Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd. I 2022 ble hun utnevnt av regjeringen til medlem av Ekstremismekommisjonen. Hun har tidligere vært styremedlem i Flyktninghjelpen, Afghanistankomiteen og Nobels Fredssenter. Hellestveit har vært medlem av Utlendingsnemnda (2005–2011) og regional etisk komite (REK) for Helse Øst/Helse Sør-Øst (2005–2012).[24]

I 2023 ble Hellestveit utpekt av Ukraina og 44 stater i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa som uavhengig internasjonal ekspert til Mosvka mekanismen for å skrive en rapport om internasjonale forbrytelser knyttet til russisk deportasjon av barn fra ukrainsk jord.

Debatter[rediger | rediger kilde]

Internasjonalisering av akademia[rediger | rediger kilde]

I 2021 var Hellestveit engasjert i en debatt om internasjonalisering av akademia. Hun uttalte at norske universiteter «er betalt med norske skattepenger og innrettet for å tjene det norske samfunnet»[25] og at «universitetene i Norge ble i sin tid opprettet for å utdanne våre egne embetsfolk, og Norge kan fortsatt i dag smykke seg med et embetsverk i verdensklasse».[26] Hun brukte sitt eget fag folkerett som eksempel, og pekte på at rettsutviklingen i folkeretten for en stor del drives frem av akademikere som ivaretar sine respektive lands interesser, og at et folkerettsmiljø med Norge som ståsted er nødvendig for at Norge skal kunne nå frem med norske synspunkter internasjonalt.[27][28]

Hun presiserte at hun ikke er motstander av utenlandske forskere i Norge, men opptatt av at forskere må ha norsk språk- og kulturkunnskap og av den langsiktige virkningen for det norske samfunnet dersom hele fagmiljøer i Norge går bort fra å ha Norge som ståsted og norsk som språk.[26] Hun skrev at «min kritikk av internasjonaliseringen retter seg ikke mot de utenlandske forskerne, men mot strukturer og retning, særlig innenfor mitt fagfelt. Det er kritikk av forskningspolitikk, av styring og ledelse i akademia, og ikke av de utenlandske forskerne som er her av helt legitime årsaker og som gjør sitt beste som forskere».[29]

I 2021 ble hun tildelt Khronos pris for «årets navn i akademia». Juryen begrunnet tildelingen med hennes engasjement i internasjonaliseringsdebatten, og skrev at «i denne debatten sto Hellestveit fram som en uredd forsker som med faglig tyngde og velbegrunnede argumenter forsvarte sine standpunkter, også når det stormet som verst og mest usaklig».[10] Jurymedlem Rune Slagstad beskrev Hellestveit som «en akademisk rollemodell» og «en kvinnelig inkarnasjon av Næss’ saklighetslære».[30]

Priser og hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Dårlig nytt fra Østfronten 2022.
  • Ulykkelige Arabia – verden etter Jemen Spartacus, 2021.
  • Krigens folkerett – Norge og vår tids kriger. Universitetsforlaget, 2020.
  • Syria. En stor krig i en liten verden. Pax, 2017. ISBN 9788253037424.
  • Conduct of hostilities under the international humanitarian law of non-international armed conflict. Doktoravhandlinger forsvart ved Det juridiske fakultet, nr. 71, 2014.
  • Practice and Customary Law in Military Operations, including Peace Support Operations. Medredigerer med Heintschel von Heinegg. Recueil, 860 sider. Brussel, 2010.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.jus.uio.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ khrono.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Forsvarets forum nr 5, 2016, s. 57.
  4. ^ a b «Cecilie Hellestveit – 3 roller i norsk næringsliv». www.proff.no. Besøkt 21. august 2021. 
  5. ^ a b c d e Frøken Hellestveits fornemmelse for krig. Dagens Næringsliv, 7. januar 2017 (Magasinet s.30)
  6. ^ a b c «Disputas: Cecilie Hellestveit - Norsk senter for menneskerettigheter». www.jus.uio.no. Besøkt 12. januar 2017. 
  7. ^ a b «Farvel til våpnene». Dagbladet. 18. februar 2006. 
  8. ^ «Folk – Folkerettsinstituttet». Besøkt 21. august 2021. 
  9. ^ a b «Cecilie Hellestveit». Norges institusjon for menneskerettigheter. Besøkt 21. august 2021. 
  10. ^ a b c Løkeland-Stai, Espen (17. desember 2021). «Hun er Årets navn i akademia». Khrono. Besøkt 17. desember 2021. 
  11. ^ Simen Tveitereid (18. mars 2022). «– Jeg var opptatt av å teste meg selv mentalt, for å se hva jeg tålte». Dagens Næringsliv. Besøkt 20. mars 2022. 
  12. ^ «Noe å gå på». Dagen. 20. april 2015. 
  13. ^ a b c Cecilie Hellestveit, PRIO (arkivert versjon 17. okt. 2003; )
  14. ^ «Klaner, korrupsjon og stormaktskonflikt». Finansavisen. 18. juni 2021. «Analyse, ikke føleri. Formidling, ikke belæring. Det er stikkord når Midøsten-ekspert Cecilie Hellestveit skriver om Jemen-konflikten.» 
  15. ^ «Tenker på våre venner i Riga». Bergens Arbeiderblad. 25. januar 1991. 
  16. ^ Bergens Tidende, 15. juni 1993
  17. ^ Hoffengh, Av Sissel. «– Den muslimske verden må ta seg grundig sammen». Dagsavisen (norsk). Besøkt 21. august 2021. 
  18. ^ Bratlie, Tekst: Eirik Grasaas-Stavenes Foto: Tom Henning. «Blod og tango». Klassekampen. Besøkt 21. august 2021. «Hun er tydelig stolt over det hun har fått til. Over at hun altså snakker både arabisk, russisk, fransk, spansk og engelsk flytende. Men hun erkjenner at all kunnskapen har kommet med en pris.» 
  19. ^ a b «Cecilie Hellestveit: Nerd på høye hæler - Oslo». Dagsavisen. 27. november 2015. Besøkt 12. januar 2017. 
  20. ^ Cecilie Hellestveit, ILPI
  21. ^ Editors and contributors
  22. ^ «Utvalg vil ikke be Oljefondet vurdere etikk før aksjekjøp: – Ikke ambisiøse nok». e24.no. 17. juni 2020. Besøkt 7. januar 2024. 
  23. ^ Finansdepartementet (15. juni 2020). «NOU 2020: 7». Regjeringen.no. Besøkt 7. januar 2024. 
  24. ^ People
  25. ^ «Hun bør beklage». Rektor mener norsk forsker sprer fordommer mot akademikere fra utlandet
  26. ^ a b Det handler ikke om nasjonalitet, men om kunnskap, Aftenposten
  27. ^ Mener forskere som stikker seg fram blir uglesett
  28. ^ Dagsnytt Atten, NRK
  29. ^ «En gang for alle: Jeg har ikke kritisert de internasjonale forskerne», Khrono
  30. ^ Slagstad, Rune (17. desember 2021). «Cecilie Hellestveit er en akademisk rollemodell». Khrono. Besøkt 17. desember 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Cecilie_Hellestveit&oldid=24207902»