Bruno Oldani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bruno Oldani
Født 14. mars 1936 (78 år)
Sveits Sveits
Felt Grafisk design
Utdannelse Kunstgewerbeschule i Zürich

Bruno Oldani (født 14. mars 1936) er en sveitsisk-norsk designer.[1] Han regnes som en av Norges fremste utøvere innen grafisk design og typografisk formgivning med arbeider innen et vidt spekter, og har blitt beskrevet som «original, overraskende, uforutsigelig, ukonvensjonell og fri i sin kunstneriske form […] og han har alltid vært en foregangsmann i sitt fag».[2]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han er diplomutdannet som grafisk formgiver fra Kunstgewerbeschule i Zürich 1957 og har tilleggsutdanning i mote-, illustrasjon- og fargelære og industridesign. Oldani kom til Oslo som 21-åring i 1958.[3] Han arbeidet i forskjellige norsk reklamebyrå 1958-64 før han etablerte eget firma, Bruno Oldani Design[4][5], aleine i 1965.

Oldani var professor II i grafisk design og illustrasjon ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo fra 1988 til 1994; han var tidligere NAVF-stipendiat og hovedansvarlig i kommunikasjonsfag ved Industridesignerutdanningen i Oslo 1983-84, Han var med å stifte Kreativt Forum i 1967 og har vært medlem av flere nasjonale og internasjonale råd, utvalg og juryer innen fagområdet design. Han var styremedlem i AGI, Alliance Graphique International fra 1988.

Uttrykk[rediger | rediger kilde]

Han har gjennom designfirmaet Oldani design as på Frogner i Oslo arbeidet som grafisk formgiver med etiketter, frimerker, plateomslag, plakater, logoer og grafiske profilprogram. design for Pax forlag og frimerker for Posten var blant de første arbeidene han profilerte seg på. Han har også arbeidet med industridesign, fotografi og interiørdesign for restauranter.

Han har formgitt en mobiltelefon for Simonsen Digicom AS, fiberglasski for Epoke, og laget profilprogram for HÅG og Flytoget. Han er særlig kjent for et bredt publikum som designer for Bokklubben Nye Bøkers medlemsblad Bokspeilet 1982–2003.

Utstillinger og priser[rediger | rediger kilde]

Bruno Oldani har siden 1969 vært representert på mange utstillinger, særlig av plakater. I 2006 hadde han en separatutstilling med 270 arbeider i ddd-gallery i Osaka i Japan, kalt «I did it my way».[6] Utstillingen ble senere vist på Norsk Design- og Arkitektursenter i Oslo.[7][8]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bulunuo Oudani = Bruno Oldani. Yu Bingnan & Yu Lu [red.]. Shijiazhuang: Hebei meishu chubanshe, 2005. 297 sider. Engelsk, tysk og kinesisk tekst. ISBN 7-5310-1804-7[11]
  • Kari Osvold. «Designeren Bruno Oldani» I: Kunst for alle, nr 5, 2006
  • Claudia C. Sandor. «CMYK Inc. : klassikerprisen, intervju med Bruno Oldani» I: Visuelt, nr 4, 2003
  • Tom Tande. «Begavet bløff : intervju med Bruno Oldani» I: Visuelt, nr 2, 2001

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bruno Oldani i Norsk biografisk leksikon
  2. ^ Leena Mannila. God form i Norge, Jacob-prisens vinnere 1957-1995. Messel forlag / Norsk Form, 1996. ISBN 82-452-0011-5. (ebok)
  3. ^ «Studiekameratene valgte London og Paris og andre store metropoler. - Jeg valgte Oslo fordi jeg var begeistret for skandinavisk design og det skandinaviske sosialdemokratiet, forteller Oldani.» fra ntnu.no Intervju med Oldani om logoen for NTNU 1996
  4. ^ Offisielt nettsted
  5. ^ a-g-i.org Kort engelskpråklig presentasjon
  6. ^ Bildeeksempler fra utstillingen 2006
  7. ^ kulturkompasset.com Om utstillingen i DogA-Norsk Design og Arkitektursenter 2006
  8. ^ norskdesign.no bilder fra utstillingen
  9. ^ norskdesign.no Søk i designpriser
  10. ^ kulturrad.no Norsk kulturråds ærespris 2006
  11. ^ «Designprofessor Yu Bignan fra Tsinghua Universitetet i Peking står bak bokserien, som utgis av et kinesisk kunstforlag med en omfattende produksjon av kunst- og fagbøker. Professoren har sett mine arbeider i andre internasjonale fora og ville ha meg med i en serie bøker som hittil har presentert ni sentrale internasjonale designere, sier han og fortsetter: En stor ære å være i så celebert selskap»; Aftenposten 27.11.2005, «Idérik kke-pensjonist med bok i Kina og utstilling i Japan.»



Forrige mottaker:
 Agnes Buen Garnås 
Norsk kulturråds ærespris
Neste mottaker:
 Jon Eikemo