Jon Eberson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jon Arild Eberson (født 6. januar 1953 i Oslo) er en norsk gitarist og komponist, sønn av jazzmusiker Leif Eberson (1925-70).[1]

Med skolevenn Vidar Johansen startet han jazzband, før han gikk til Skjåk Bræk i 1971[2] og Unis i 1972. På 1970-tallet spilte han med blant andre Magni Wentzel, Radka Toneff, Ketil Bjørnstad og Knut Værnes. Etter å ha gjort det godt ved en jazzfestival i Warszawa med Arild Andersen bass, Jon Balke piano, Knut Riisnæs saksofon og Pål Thowsen trommer (alle Fra Oslo), var Eberson på NRK med Balke, Andersen, Thowsen og Magni Wentzel da Erling Wicklund i julestria 1974 presenterte «Norsk Jazzkveld».[3] Bortsett fra jazzrock-gruppa «Moose Loose» (med blant andre Håkon Graf og Pål Thowsen) som spilte ved Ragnarock 1974, drev Eberson med pianisten Håkon Graf i gruppa «Blow Out». I oktober 1978 meldte VG at han startet Jon Balke - Jon Eberson kvartett, med Svein Christiansen tromme og Terje Venaas fra bass.[4]1980-tallet spilte han i Jon Eberson Group med Sidsel Endresen. De vant Spellemannprisen 1981 i klassen rock for albumet Jive Talking. Sammen med Endersen fikk han dessuten bransjeprisen som opphavsmann under Spellemannprisen 1984 for albumet City Vision.

Diskografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Jon Eberson Group[rediger | rediger kilde]

Andre album[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jon Eberson i Store norske leksikon
  2. ^ «Jon Eberson biografi». jazzbasen.no. 
  3. ^ Hilde Askeland (17.12.1974). «Norsk elitejazz». VG. 
  4. ^ Ørn.-P (19.10.1978). «Pop-ekstra: Ny gruppe med Balke-Eberson». VG. 


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]