Dassault Mirage IV

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dassault Mirage IV
Dassault Mirage IV
En Mirage IV fra det franske luftforsvaret
Informasjon
Rolle Supersonisk strategisk jagerbomber
Produsent Dassault Aviation
Første flyvning 1959
Introdusert 1964
Utfaset 2005 (bombefly-variantene)
Status Rekogniseringsvariantene fremdeles operative
Brukes av Armée de l'Air
Produsert 19631968
Antall produsert 62

Dassault Mirage IV er et fransk supersonisk strategisk jagerbomber og rekognoseringsfly som i mange år var en viktig del av Force de frappe, Frankrikes kjernefysiske avskrekkingsprogram.

Historie[rediger | rediger kilde]

Arbeidet med å utvikle et supersonisk jetbombefly som kunne bære atomvåpen begynte i Frankrike i 1956 og var et ledd i utviklingen av Frankrikes uavhengige kjernefysiske avskrekkingsprogram. Løsningen som ble utviklet i samarbeid mellom de franske myndigheter og Dassault ble godkjent 20. mars 1957. Dassault sin første prototype med navnet Mirage IV 01 var svært lik Mirage IIIA i utseende, selv om den hadde dobbelt så stor vingeflate, 2 jetmotorer istedet for én, og veide dobbelt så mye uten last. Mirage IV hadde også tre ganger så stor drivstoffkapasitet som Mirage III.

01 var en eksperimentell prototype som hovedsakelig ble bygget for å utforske og løse problemer rundt langvarig supersonisk flyging. Problemene rundt dette var mange (det var på den tiden ingen fly som var i stand til å fly raskere enn Mach 1,8 over lenger avstander) og det var stor usikkerhet rundt konseptet. Det var også problemer forbundet rundt å bære en våpenlast i denne hastigheten over lenger avstander.

Det tok Dassault 18 måneder å bygge den første prototypen, og sent i 1958 var den endelig klar for å begynne utprøving på bakken.

Flyet tok til vingene første gang 17. juni 1959. Tredje gang det fløy var 20. juni, og det ble da godkjent for å overfly Paris Air Show, der president Charles de Gaulle var en av de mange nysgjerrige tilskuerne. 19. september 1960 satte flyet, med René Bigant bak spakene, en ny verdensrekord da han fløy en 1000 km løpe i en gjennomsnittshasighet av 1 822 km/h. Den 138. flyturen ble ytelsen ytterligere bekreftet da nok en rekord ble satt ved å fly en 500 km løype med gjennomsnittshastighet av 1 972 km/h – mellom Mach 2,08 og Mach 2,14.

Den første prototypen hadde ikke tilstrekkelig rekkevidde, så et nytt konsept, Mirage IVB ble utviklet. Da dette ble funnet å være for dyrt ble den noe mindre varianten, Mirage IVA, valgt som produksjonsvarianten.

Prototypen Mirage IVA-02 fløy første gang 12. oktober 1961, og ble funnet god nok for serieproduksjon. Den første produksjonsvarianten av Mirage IVA fløy første gang i desember 1963. Totalt ble det bygget 62 fly av denne varianten, og de kom i tjeneste mellom 1964 og 1968.

Mirage IV og Force de frappe[rediger | rediger kilde]

I februar 1964 dannet Frankrike de to første skvadronene med strategiske jagerbombere, noe som ble etterfulgt av 7 skradroner til fordelt over 3 regiment. Grunnet at Frankrike nå hadde sin egen kjernefysiske avskrekkingsstyrke trakk de seg fra NATO sin militære kommandostruktur i 1966.

Hovedmålene til Mirage IVA var større sovjetiske byer og militærebaser. Med drifstoffylling i luften var flyene i stand til å angripe Moskva, Murmansk eller byer i Ukraina fra Frankrike. For å kunne fylle drivstoff i luften kjøpte Frankrike flere KV-135F lufttankere. På tross av dette fløy Mirage IVA ofte i par, der et av flyene var bevæpnet, mens det andre hadde ekstra drivstoff og utstyr for å kunne overføre drivstoff på vei mot målet. Enkelte kilder hevder at piloten hadde liten eller ingen mulighet til å returnere til Frankrike etter bombing av en sovjetisk by.[1]

Spesifikasjoner (Mirage IVA)[rediger | rediger kilde]

Tekniske data
Mannskap 2 (pilot og navigatør)
Lengde 23,50 m
Vingespenn 11,84 m
Høyde 5,65 m
Vingeareal 78 m²
Vekt (uten last) 14 500 kg
Vekt (med last) 31 600 kg
Vekt (maksimum) 33 475 kg
Motor 2 × SNECMA Atar 9K-50 med etterbrenner (skyvekraft 70,6 kN m/etterbrenner)
Ytelser
Maksimal hastighet Mach 2.2 (1 350 km/h)
Kampradius 1 240 km
Rekkevidde, ikke stridsdyktig 4 000 km
Marsjhøyde 20 000 m
Klatrefart 2 586 m/min
Vingelast 405 - 429 kg/m²
Bevæpning
Bomber 1 × AN-11 eller 1 × AN-12

Referanser[rediger | rediger kilde]