Kanontårn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kanontårn fra et slagskip med 16 tommers kanoner.

Et kanontårn er som regel en dreibar kabin utstyrt med våpen. Vanligvis finnes disse på et skip eller et pansret kampkjøretøy utstyrt med en eller flere kanoner eller andre våpen.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Skip[rediger | rediger kilde]

Automatisert lading av kanon

Et av de tidligste fartøyene med kanontårn var USS «Monitor», som var i tjeneste under den amerikanske borgerkrigen. Kanontårn ble deretter vanlig inntil rundt slutten av andre verdenskrig, hvor skipenes hovedbevæpning ble missiler.

På skip navnes tårnene på forskjellige måter: Britene bruker bokstaver, og første tårnet fra baugen er da A-tårnet, neste B-tårnet og så videre. Tårn bak på skipet fikk bokstaver fra slutten av alfabetet. Den tyske marinen bruker bokstaver bakfra og forut, og gjerne det fonetiske alfabetet, som Anton, Bruno, Caesar, Dora og så videre.

Fly[rediger | rediger kilde]

1930-tallet hadde også fly fått tårn for å beskytte seg mot fiendtlige fly. Disse inneholdt som regel mitraljøser. Britene forsøkte også jagerfly med tårn, for eksempel Boulton Paul Defiant. Dette fungerte greit når flyet angrep bombefly, men var til hinder for manøvreringen ellers. I jetalderen forsvant tårnene stort sett fra fly.

Stridsvogner[rediger | rediger kilde]

De første stridsvogner hadde ikke kanontårn, men kanoner montert i skroget. Det ble raskt innsett at kanontårn var viktige for vognas stridsevne. Før andre verdenskrig ble det også eksperimentert med vogner med flere tårn, for eksempel den sovjetiske T-35. Dette viste seg upraktisk.

I moderne stridsvogner er tårnet oftest bemannet med 2 eller 3 soldater (vognkommandør, skytter og som regel lader), og kan roteres 360°. Det er bevæpnet med en kanon (som regel 105–125 mm) og har sikter og andre observasjonsmekanismer, samt ytre panser for å beskytte mannskapet.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]