Heinkel He 177

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Heinkel He 177
Heinkel He 177
He 177 A-02, en prototype med firebladete propeller
Informasjon
Rolle Tungt bombefly
Produsent Heinkel
Designet av Siegfried Gunter
Første flyvning 19. november 1939
Introdusert 1942
Utfaset 1945
Brukes av Luftwaffe
Antall produsert 1 169[1]
Spesifikasjoner
Lengde 20,40 m
Høyde 6,39 m
Vingespenn 31,44 m
Vingeareal 102,00
Egenvekt 16 800 kg
Vekt (lastet) 31 000 kg
Motorer 2 × Daimler-Benz DB610A/B
2 200 kW (1 950 hk)
Topphastighet 490 km/t
Marsjhøyde 8 000 m
Rekkevidde 5 500 km
Klatrefart 190 m/min

Heinkel He 177 «Greif» var et tysk langdistansebombefly fra andre verdenskrig. Det var det eneste tunge bombeflyet som ble anvendt i større omfang av Luftwaffe under andre verdenskrig. Flyet var beryktet for sine mange barnesykdommer. Blant annet hadde motorene en katastrofal tendens til å ta fyr, spesielt på de første variantene av flymaskinen. Som en følge av dette ga Luftwaffe-personellet flyet kallenavnet Luftwaffenfeuerzeug («Luftwaffes lighter».[2] Da disse problemene senere ble rettet var modellen vellykket, men den kunne ikke benyttes i større antall på grunn av Tysklands forverrede situasjon i krigen.

Flyet ble designet av Siegfried Günter i henhold til spesifikasjoner gitt fra Reichsluftfahrtministerium i 1938. Designet er ganske vanlig, bortsett fra et trekk som er særegent ved flyet; flyets fire motorer var satt sammen parvis, og ved hjelp av en komplisert kraftoverføring drev de to enorme firebladede propeller (4,5 m ø). Dette designet var ikke problemfritt og flere spontane motorbranner ga flyet kallenavnet «brennende kiste».

Den første flyvningen med prototypen måtte avbrytes da motortemperaturen steg raskt og forstyrrende vibrasjoner i konstruksjonen ble oppdaget. Etter at den andre prototypen havarerte valgte man å designe halepartiet på nytt. Den femte prototypen var den første til å bære våpen. Dette flyet ble ødelagt på grunn av motorbrann. Etter denne ulykken ble det laget ytterligere tre prototyper. I 1942 kom den første produksjonsvarianten fra fabrikken. Arado produserte 130 fly i fire undervarianter (He 177A-1/R1 – He 177A-1/R4).

I det første halvåret av 1944 deltok fly som var stasjonert i Tyskland og Frankrike i Operasjon Steinbock, et bombeangrep rettet mot britiske mål. På grunn av mangel på drivstoff og den store produksjonen av jagerfly ble så å si alle He 177 tatt ut av aktiv tjeneste i 1944. Et av disse flyene ble sendt til Letov i Praha hvor det ble modifisert til å kunne bære den tyske atombomben (som aldri ble ferdig).

Varianter[rediger | rediger kilde]

  • He 177 A-0, første prototype. 35 eksemplarer ble produsert.
  • He 177 A-1, første produksjonsvariant utstyrt med to Daimler-Benz DB 606-motorer på 2 013 kW (2 700 hk). Maks. startvekt lå på 30 000 kg og den kunne bære 6 000 kg sprengstoff.
  • He 177 A-3, i alt ble det produsert 170 eksemplarer av denne varianten.
    • He 177 A-3/R1, undervariant til A-3 som ble produsert i 15 eksemplarer. Det var utstyrt med to Daimler-Benz DB 606A/B-motorer.
    • He 177 A-3/R2, undervariant til A-3 som hadde forbedret bevæpning.
    • He 177 A-3/R3, undervariant til A-3 som kunne bære tre Henschel Hs 293-missiler.
    • He 177 A-3/R4, undervariant til A-3 som var utstyrt med FuG 203-målsøkere for sine missiler.
    • He 177 A-3/R5, undervariant til A-3 utstyrt med en 75 mm kanon.
    • He 177 A-3/R7, undervariant til A-3 som kunne bære to torpedoer.
  • He 177 A-4, tenkt variant for operasjoner fra stor høyde. Denne ble senere utviklet som He 274 A, men da de allierte inntok Paris ventet prototypen fremdeles på å fly ved Farman-fabrikken i Suresnes.
He 177 A i et lavt stup. Det var ment at He 177 skulle ha stupbomber-egenskaper.
  • He 177 A-5, endelig produksjonsvariant med blant annet forsterkede vinger, kraftigere motorer og kortere stag til landingshjulene. I alt ble det produsert 565 fly av denne varianten (undervarianter medregnet).
    • He 177 A-5/R1-He 177 A-5/R4, undervarianter til A-5 med mindre endringer i våpensystemet.
    • He 177 A-5/R5, undervariant til A-5 med endringer i bomberommets form og utseende.
    • He 177 A-5/R4, undervariant til A-5 med trykkabin for besetningen.
    • He 177 A-5/R8, undervariant til A-5 med modifikasjoner i bevæpningen.
  • He 177 A-6/R1, seks eksemplarer ble produsert av denne varianten. Alle med ulike modifikasjoner for å se hva som kunne tas med i produksjonsvarianten av He 177 A-6.
  • He 177 A-6/R2, variant med modifisert fremfre flykropp og ny bevæpning som bestod av to 20 mm MG 151/20-kanoner, fire MG 81 maskingevær og tre MG 131 maskingevær.
  • He 177 A-7, tenkt fly for operasjoner i stor høyde.
  • He 177 B, feil variantbetegnelse for fly som egentlig var av typen Heinkel He 277 (en videreutvikling av He 177 A-3). Den ble innført for at man skulle komme rundt det faktum at designet ikke hadde ledelsens godkjenning.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munson 1983, s. 292.
  2. ^ Price 2004, s. 162.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Chant, Chris – Aircraft of World war II – Grange Books, 2000 – ISBN 1-84013-336-8.
  • Mondey, David – The Hamlyn Concise Guide to Axis Aircraft of World War II – London: Chancellor Press, 2004 – ISBN 1-85152-966-7.
  • Munson, Kenneth – Bombers 1939-45 – London: Bounty Books, 2004 – ISBN 0-7537-0919-8.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Heinkel He 177 – bilder, video eller lyd