Bjarne Berntsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bjarne Berntsen under åpningen av Nye Klepp stadion 7. oktober 2007

Bjarne Berntsen (født 21. desember 1956 i Figgjo) er trener for det norske kvinnelandslaget i fotball og tidligere fotballspiller.

Bjarne Berntsen startet fotballkarrieren i Figgjo IL, og gikk til toppserieklubben Viking i 1977. Han spilte for Viking frem til 1982, og fikk i løpet av denne tiden også med seg 33 A-landskamper.

Berntsen har trenererfaring fra Figgjo, Bryne og Viking, og var en kort periode (19861987) assistenttrener for herrelandslaget. Han trente Bryne til cupmesterskap i 1987 samt Viking til seriebronse i 1994. Fra 1999 til 2004 var Berntsen administrerende direktør i Viking Fotball ASA.

Landslagstrener[rediger | rediger kilde]

Sent i 2004 fikk han tilbud om å overta ansvaret for det norske kvinnelandslaget i fotball, og tiltrådte som landslagssjef 1. januar 2005. Berntsen innledet med sitt første mesterskap allerede sommeren samme året, med EM i England. I gruppespillet møtte Norge Tyskland, Italia og Frankrike, og kom seg knepent videre på målforskjell foran Frankrike etter uavgjort mot dem, tap for Tyskland og seier over Italia. Bjarne Berntsen hadde tiltrukket seg oppmerksomhet etter å ha inkludert Isabell Herlovsen, datter av en tidligere landslagskollega. Herlovsen svarte imidlertid på tiltale ved å score utlikningsmålet mot Frankrike. Mot Italia scoret tre spillere som kom til å spille en viktig rolle for Berntsen; Marit Fiane Christensen, Lise Klaveness og Solveig Gulbrandsen, i tillegg til Dagny Mellgren. I semifinalen møtte Norge Sverige og vant etter ekstraomganger. I finalen var imidlertid Norge sjanseløse da de igjen møtte Tyskland, og tapte 1-3.

I 2007 kom Norge til VM i Kina. Norge fikk enkel motstand i gruppespillet, og vant over Canada og Ghana, mens de spilte uavgjort mot Australia. I kvartfinalen slo Norge Kina 1-0 i en jevn kamp, og igjen var det Herlovsen som scoret. Tyskland var neste motstander i semifinalen. Norge var sjanseløse, og tapte 0-3. I bronsefinalen møtte Norge USA, som selv hadde tapt 0-4 mot Brasil. Igjen var imidlertid Norge for dårlige, og tapte 1-4. Det som overskygget Norges i og for seg akseptable 4. plass, var at Berntsen skal ha lagt ansvaret for resultatet på at spillerne ikke var godt nok trent, og at han mente at Lise Klaveness ikke passet inn i landslagets spillestil – og effektivt kastet henne ut av landslaget på Gardermoen da de kom hjem. Klaveness trakk seg fra landslaget kort tid etter, men det sluttet ikke der. Ragnhild Gulbrandsen rettet mye oppmerksomhet rundt hendelsen, og det ble mye bråk rundt kvinnelandslaget og Berntsens person. Berntsen uttalte selv at denne handlingen er blant det han angrer mest på i sin karriere.[1]

I 2008 var Norge med i sitt første OL siden de vant i Sydney i 2000. OL i Beijing ble ingen gjentakelse. Berntsen overrasket i landslagets første kamp gjennom å slå USA 2-0 med mål av Leni Larsen Kaurin og Lindy Melissa Wiik. Wiik scoret også kampens eneste mål mot New Zealand i en sjansefattig kamp, før landslaget overraskende tapte hele 1-5 mot Japan. Guro Knutsen scoret Norges mål. I kvartfinalen ventet Brasil, som var bedre enn Norge i det meste, og vant 2-1. Norges mål ble scoret av Siri Nordby på straffe.

Flere spillerkonflikter[rediger | rediger kilde]

Som i året før, ble innsatsen i mesterskapet overskygget av etterspillet. I anledning den siste EM-kvalifiseringskampen mot Russland den 2. oktober (0-0), skal Berntsen ha bedt spillerne om å holde av noen dager i november til landslagssamling. Da dette ikke passet for alle spillerne, skal Berntsen ha reagert med at spillerne, i motsetning til håndballjentene ikke ofret nok for laget. Den 21. oktober, to dager etter at Røa hadde sikret seg seriegullet, meldte de fem Røa-spillerne Guro Knutsen, Marie Knutsen, Siri Nordby, Lene Mykjåland og Marit Fiane Christensen seg ut av landslaget. Av disse hadde Nordby blitt vraket og Mykjåland meldt avbud fra landslaget mot Russland. Måten de trakk seg på skaffet både NFF, kvinnelandslaget og Berntsen negativ oppmerksomhet. Beskjeden ble gitt gjennom media, og begrunnelsen var noe vag, og refererte indirekte til kommentaren om å ofre seg for laget, i tillegg til kritikk mot systemtenkningen til Berntsen, som spillerne opplevde som ødeleggende for den individuelle friheten. De fem utbryterne understreket også at de hadde prøvd å gå tjenestevei gjentatte ganger, men at dette var nytteløst.

Berntsen sa tidlig ifra at han uansett ikke kom til å ta noen mottrekk mot spillerne, enda han hadde retten til å hindre dem i å spille for klubblaget sitt, og han gikk med på å møte dem i konferanse uken etter. Berntsens arbeidsgiver, NFF, var imidlertid overraskende passive, og sa bare at de hadde tillit til Berntsens måte å løse saken på. Denne saken fikk masse oppmerksomhet fra media, og i hovedsak var det Norges Fotballforbund og Berntsen som måtte tåle den tungste skytsen, om enn det også ble bemerket at dette skulle ha gått tjenesteveien. Kapteinsteamet til Berntsen, med Ingvild Stensland, Solveig Gulbrandsen og Ane Stangeland Horpestad forble tause med oppklaringen om dette faktisk hadde gått tjenesteveien.

«Nye Norge»[rediger | rediger kilde]

Som resultat av dette utspillet, stilte dermed Berntsen med et langt svakere landslag, der særlig forsvaret fikk et stort problem, etter at samtidig, men urelatert, Gunhild Følstad og Ane Stangeland Horpestad trakk seg. Ironisk nok hadde det norske landslaget to ganger i 2008 slått Tyskland, og et landslag med de fem Røa-spillerne, Følstad og Horpestad ville vært blant de ypperste favorittene til å vinne EM i Finland i 2009.

Det "nye Norge", det vil si en rekke nye spillere, lansert i en treningkamp mot Norges U21-landslag. Den første offisielle kampen kom i 2009 mot Sverige. Norge tapte med stygge 1-5. I Algarve Cup i mars tapte Norge 1-3 mot Island og 0-2 mot Danmark. Den allerede kritiske stemningen ble spesielt hard etter dette.[2] Norge avsluttet med 0-1 mot USA, og fikk dermed sin dårligste plassering i Algarve Cup. Norge vant imidlertid den siste kampen mot Østerrike, og endte dermed på 9. plass. Siden den tid spilte Norge en offisiell og en uoffisiell kamp mot England. Den første tapte Norge 0-3, den andre ble ifølge rapportene uavgjort 1-1.

Imidlertid overrasket Berntsen stort under EM, og kom til semifinalen etter en sterk seier over Sverige. Der ble det imidlertid stopp: en god førsteomgang ble avløst av en stygg andreomgang og 1-3 sammenlagt. Berntsens kontroversielle karriere ble derme avsluttet med et under omstendighetene godt resultat.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Angrer på behandlingen av Klaveness – Bergensavisen
  2. ^ Ber Berntsen glemme EM-medalje TV2.no
  3. ^ Optimistisk til fremtiden tross semifinaletap – dagbladet.no