Solveig Gulbrandsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Solveig Gulbrandsen
Solveig Gulbrandsen
Født 12. januar 1981 (33 år)
Oslo, Norge
Kallenavn Sola
Posisjon Offensiv midtbanespiller
Klubbinformasjon
Spiller for Vålerenga
Draktnr. 8
Ungdomsklubb
År
Klubber
Kolbotn
Klubber*
År Klubber
19982008
2009
2010
2010
2012–​
Kolbotn
Stabæk
FC Gold Pride
Stabæk
Vålerenga

17 (6)
2 (2)
9 (1)
19 (3)
Landslag**
År
1998–
Lag
Norges A-landslag
Kamper (mål)
165 (48)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 21. september 2012
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 14. juli 2013.

Solveig Ingersdatter Gulbrandsen (født 12. januar 1981 i Oslo) er en av Norges mest profilerte kvinnelige fotballspillere gjennom tidene. Hun var midtbanespiller for Kolbotn, Stabæk og FC Gold Pride. Etter at hun la opp i 2010 begynte hun som spillerutvikler i Vålerenga Fotball Damer og fotballekspert i TV 2. Hun gjorde comeback i 2012 som spiller på Vålerenga, og hun deltar i EM 2013. Solveig Gulbrandsen er datter av tidligere landslagsspiller Terje Gulbrandsen.

Allerede som 17-åring spilte Solveig Gulbrandsen sin første cupfinale, og ble av Aftenposten omtalt som «Kolbotn-midtbanens leder. Ofte ballvinner, men også løpssterk og ballsentral». Samme år debuterte hun på det norske landslaget for kvinner, og da hun la opp i 2010 hadde hun spilt 154 landskamper og skåret 47 mål. Hun spilte på Norges lag som tok gull under OL 2000.

På klubblag[rediger | rediger kilde]

Mesteparten av sin aktive karriere har Gulbrandsen spilt på Kolbotn. Hun scoret to mål i Toppserien i sitt debutår, og deretter var hun ofte i toppen av toppscorerlisten, enda hun bare én gang vant toppscorertittelen med en tredelt førsteplass. Gulbrandsen har tilsammen scoret 125 mål i Toppserien, av disse 119 for Kolbotn. Gulbrandsen spilte en svært viktig rolle i transformeringen av Kolbotn fra middelhavsfarer til topplag.

Gulbrandsen har vunnet serien tre ganger for Oppegårdslaget, og hun vant cupfinale med Kolbotn i 2007. Etter elleve sesonger i Kolbotn byttet Gulbrandsen til Stabæk i 2009-sesongen. Etter ett år i Stabæk ble hun tilbudt kontrakt med WPS-laget FC Gold Pride, som hun takket ja til.[1] I juli 2010 dro hun fra FC Gold Pride i USA tilbake til Norge og Stabæk.

På landslag[rediger | rediger kilde]

På landslaget var Gulbrandsen del av gullaget i fotball under OL i Sydney 2000. Hun var også med på sølvlaget under EM i 2005, og Gulbrandsen scoret to mål i semifinalen mot Sverige i det mesterskapet. I tillegg til dette har Gulbrandsen spilt alle mesterskap etter debuten, det vil si OL 2008, VM i 1999, 2003 og 2007, samt EM i 2001 og 2009. Bare Hege Riise (188) og Bente Nordby (172) har flere landskamper på det norske landslaget.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]