Lene Mykjåland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lene Mykjåland
Mykjå, Mykjen, Lein, Lille my, Lenemor
Født 20. februar 1987 (27 år)
Kristiansand, Norge
Høyde 161 cm
Posisjon Spiss/Offensiv midtbane
Klubbinformasjon
Spiller for Røa
Draktnr. 7
Ungdomsklubb
År
Klubber
Randesund
Klubber*
År Klubber
20032005
20062010
2010
2011-​
Amazon Grimstad
Røa
Washington Freedom
Røa

78 (57)
19 (15)
37 (23)
Landslag**
År
2002
2002-2006
2005-2006
2007
2007-
Lag
U17
U19
U21
U23
Norge
Kamper (mål)
6 (4)
22 (5)
7 (1)
2 (1)
44 (8)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 9. oktober 2011
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 9. oktober 2011.

Lene Mykjåland (født 20. februar 1987 i Kristiansand) er en norsk fotballspiller. Hun startet karrieren i Randesund, en bydelsklubb i Kristiansand, der hun spilte på guttelaget til hun var 15 år gammel.[1] I 2003 skrev Mykjåland under for Amazon Grimstad og spilte der inntil hun dro videre til toppserielaget Røa høsten 2005.[2] Hun markerte seg raskt som en av Toppseriens største talenter. Etter å ha spilt på alle de aldersbestemte landslagene, klarte hun også å etablere seg på det norske A-landslaget, og ble tatt ut til troppen til VM i Kina i september 2007.[3] Sammen med fire andre av Røas landslagsspillere valgte hun derimot å boikotte A-landslaget i 2008 på grunn av uenigheter med trener Bjarne Berntsen.[4]

Lene Mykjåland ble Røas toppscorer i 2007 med 11 mål. Sesongen 2008 fulgte hun opp med 18 seriemål, og ble slått av Fløyas Kristy Moore i jakten på toppscorertittelen i Toppserien. Mykjåland ble ettertraktet av flere utenlandske topplag, men valgte å bli værende i Røa også i 2009.[5] I 2009-sesongen scoret Mykjåland 20 mål og ble Toppseriens toppscorer. Hun fikk deretter fornyet tilbudet om profesjonell kontrakt fra Washington Freedom, denne gangen takket hun ja den 23. desember, og ble dermed Norges andre profesjonelle fotballspiller. Mykjåland var knyttet til Røa ut kvartfinalen i UEFA Women's Champions League den 10. og 17. mars, men ble deretter Washington-spiller.[6]

I Washington Freedom markerte hun seg relativt tidlig med å score mål, men hun ble også skadet, og var borte fra tre kamper. Til tross for dette lå hun etter 13 kamper på andreplass på sin klubbs toppscorerliste med 4 mål (Abby Wambach har førsteplass med 5 med to kamper mer spilt, av hvilke to er straffemål). Avstanden ble større etter sesongslutt.

Lene Mykjåland kom også tilbake til landslaget igjen under Eli Landsem.[7] Mykjåland ble med til La Manga og fikk med seg ti minutters innhopp mot England i tidlig 2010. Hun ble også tatt ut til Algarve Cup 2010. Hun startet i kampen mot USA, men ble byttet ut etter 75 minutter. Siden det har Lene Mykjåland vært med på seks av de syv siste landskampene til Norge, bare treningskampen mot Canada utelatt. Imidlertid møtte hun Canada (og scoret mot dem) med Washington Freedom. Bare i en av kampene, hjemme mot Hviterussland, startet hun på benken, muligens da hun var lettere skadet da. Mykjåland har scoret tre mål på sine åtte kamper siden gjenforeningen, to mot Makedonia og et mot Hviterussland (per januar 2012).

Etter avsluttet sesong i Women's Professional Soccer, bestemte Mykjåland seg for å returnere til Norge, og dermed Røa for å bedre sjansene til å bli tatt ut på landslaget til VM i Tyskland i 2011.[8] Mykjåland debuterte i 2011, da hun ikke rakk overgangsvinduet.

I 2011 spilte Mykjåland forskjellige steder på banen. I åpningskampen var hun sentral offensiv midtbane hjemme mot Sandviken.[9]Kampen etter spilte hun sentral midtbane.[10] Hun spilte stort sett der, men gikk også tilbake på midtbanen mot Sandviken og Trondheuns-Ørn i cupen. I tillegg spilte hun en periode som høyre indreløper.[11]

Mykjåland ble tatt ut på landslaget til VM og fikk spilletid, men markerte seg ikke stort. På landslaget ble hun plassert stadig lengre ned på banen, og hun spilte en periode høyre back.

Meritter[rediger | rediger kilde]

Med Røa:

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]