Asbjørn Halvorsen (født 3. desember 1898 i Sarpsborg, død 16. januar 1955 i Narvik) var en norsk fotballspiller, og senere generalsekretær i Norges Fotballforbund. Han regnes som arkitekten bak det berømte Bronselaget fra 1936.
[rediger] Fotballspilleren
Som aktiv spiller ble Halvorsen Norgesmester med Sarpsborg i 1917. På tross av at han var 18 år var han allerede lagkaptein. Han spilte også 19 A-landskamper, og var blant annet med på Norges seier over England i OL i 1920.
Fra 1922 til 1934 spilte Halvorsen midtstopper for den tyske klubben Hamburger Sportverein, hvor han ble tysk mester to ganger. Han var etter hvert både kaptein og spillende trener for det tyske storlaget, og klubbens eneste æresmedlem på den tiden. I Tyskland gikk han under kallenavnet «Assi».
Han ble i 1934 ansatt som generalsekretær i NFF. Han ble også leder av landslagets uttakskomité, og fungerte som landslagstrener i årene før krigen. Med Halvorsen som trener og uttaksansvarlig, tok det norske fotballandslaget bronsemedalje i Berlin-OL, og kvalifiserte seg til VM i 1938 – Norges første og eneste deltagelse i et VM-sluttspill før 1990-tallet.
Under krigen var Halvorsen en av lederne for den norske idrettsboikotten, og ble satt i konsentrasjonsleir på Grini, før han ble flyttet til lignende leire i Alsace og i Hamburg – byen han tidligere spilte fotball i. En gammel HSV-lagkamerat, Otto «Tull» Harder, var vakt i flere konsentrasjonsleire, og det har gått rykter om at Halvorsen og Harder møttes som vakt og fange.
Etter krigen fortsatte Halvorsen som generalsekretær i NFF fram til sin død i 1955.
[rediger] Eksterne lenker
- (en) Asbjørn Halvorsen – Profil og resultatoversikt i olympiske konkurranser på sports-reference.com.
