Bergliot Ibsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Bergljot Ibsen)
Gå til: navigasjon, søk

Bergliot Ibsen (født 16. juni 1869 som Bergliot Bjørnson, død 2. februar 1953) var datter av Bjørnstjerne Bjørnson og hans hustru Karoline, og giftet seg 11. oktober 1892 med Henrik Ibsens sønn Sigurd Ibsen, som senere ble Norges statsminister i Stockholm.

Hun var nest yngst i en søskenflokk på fem. Hun var født i Christiania, og vokste opp i Italia, på Aulestad (1875–1882) og i Paris (1882–1887). I Paris begynte hun å ta sangtimer, og vendte etter 1887 også tilbake til Paris for videre sangundervisning. Hun debuterte i Paris i 1888, og sang gjerne Halfdan Kjerulfs og Edvard Griegs melodier til blant annet farens dikt. Gjennom 1890-årene hadde hun konsertturnéer både i Norge og Danmark, gjerne sammen med sin far, som da leste oversettelser av Victor Hugos Århundredernes legende. Etter århundreskiftet opptrådte hun nesten utelukkende i veldedige sammenhenger.

Mens hun i årene 194245 oppholdt seg i Syd-Tirol, begynte hun arbeidet med memoarboken De tre, hvor hun skildrer sine svigerforeldre og sin ektemann, og deres innbyrdes forhold. Boken ble utgitt i 1948 og gjenutgitt i 1964.