Peder Bjørnson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Peder Bjørnson (født i 1798 i Land i Oppland, død i Kristiania i 1871) var en norsk prest, mest kjent som far til Bjørnstjerne Bjørnson

Bjørnson var av bondeslekt, og var gift med Inger Elise Nordraak (født 1808) fra Kragerø.

Han var prest i Kvikne (der Bjørnstjern ble født 8. desember 1832) fra 1831-1838. Den 11. april 1838 ankom prestefamilien prestegården på Nesset i Romsdal. Det var på denne tiden sønnen Bjørnstjern, 5 år gammel, endret navnet sitt til Bjørnstjerne. Familien ble i Nesset i 14 år.

Peder Bjørnson ble utnevnt til sogneprest i Søgne 18. september 1852 og var prest i Søgne frem til 1869. I 1858 viet han sønnen og svigerdatteren i Søgne gamle kirke. Han gjorde følgende notat i kirkeboken:

«Vielse 11. september: Student og teaterdirektør Bjørnstjerne Martinius Bjørnson ble gift med jomfru Johanne Elisabet Caroline Reimers».

Peder og Inger Bjørnson hadde også barna Mathilde Cathinka (født i 1834), Petter Elias (født 25. april 1838) og Carl F. (født i 1844).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]