Offa av Mercia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Offa
Konge av Mercia, Kent og East-Anglia
Offa av Mercia
Portrett av Offa på et manuskript fra 1300-tallet
Navn: Offa Þincfriþing Rex Merciorium
Regjeringstid: Mercia:757-796
Kent:785-796
East-Anglia:794-796
Død: 26./29. juli 796
Foreldre: Thingfrith
Barn: Ecgfrith
Eadburh

Offa (død 26. eller 29. juli 796) var konge av Mercia i dagens England fra 757 til sin død. Før Wessex ble det dominerende riket i regionen i det 9. århundre var Offa den mektigste av de angelsaksiske kongene, og han regnes derfor ofte som den første konge av hele England sør for Humber.

Offa var sønn av Thingfrith og en etterkommer av Eowa, bror av Penda, som hadde styrt Mercia flere århundrer tidligere. Etter mordet på Offas fetter Aethelbald av Mercia i 757 tok Beornrad tronen. Offa beseiret ham, og tok selv makten. Under Aethelbald hadde Mercia kontrollert store deler av det sørlige England, men etter hans død hadde riket blitt svekket. Offa begynte å gjenoppbygge Mercias maktposisjon over de andre angelsaksiske rikene.

Historikeren Frank Stenton har slått fast, ut fra chartere fra perioden, at Kent var det første kongedommet som kom under Offas kontroll. Heahbert og Egbert av Kent var lite mer enn klientkonger under Mercias dominans. Stenton har blant annet påvist to chartere fra 774 hvor Offa delte ut eiendommer i Kent uten at den kentiske kongen nevnes i det hele tatt.

Ifølge Den angelsaksiske krønike kjempet styrker fra Mercia og Kent i slaget ved Otford i 776. Det er uklart hva utfallet ble, men de fleste historikere mener at Mercia seiret. Det dreide seg dog ikke om en fullstendig overtagelse, for et charter fra 784 nevner bare kong Ealhmund av Kent, og ikke kongen av Mercia. Stenton antyder at Mercia faktisk kan ha blitt slått ved Otford. Men i 785 synes det klart at Mercias konge styrte Kent, en tilstand som varte til Offas død i 796. Det året gjorde Eadbert Praen opprør, og sikret kentisk uavhengighet en periode.

I Sussex ser det ut til at Offa styrte i den vestlige delen, mens i den østlige delen underkastet man seg ikke like lett. I 771 ble det utkjempet en krig mellom Mercia og Sussex, som endte med at Offa underla seg hele riket. Kongene av Sussex var etter dette i realiteten hertuger.

I 779 vant Offa en viktig seier over Cynewulf av Wessex i slaget ved Bensington i Oxfordshire. Cynewulf ble myrdet i 786, og Offa intervenerte for å sette Beorhtric på tronen. Den nye kongen anerkjente Offa som sin herre, og giftet seg med Offas datter Eadburh i 789.

East Anglia ble underlagt Offa i 794, etter mordet på kong Aethelbert. Omstendighetene er uklare, og Den angelsaksiske krønike sier bare at «Offa, konge av Mercia, ga ordre om at Aethelberts hode skulle kuttes av». Roger av Wendover skrev senere om mordet. I hans versjon ble Aethelbert forrådt av Offas kone Cynethryth; det er mulig at dette er en fiktiv versjon.

Offas dike, en jordvoll på grensen mellom England og Wales.

Offa var, i likhet med andre angelsaksiske konger, ofte i strid med forskjellige walisiske riker. Et slag ble utkjempet ved Hereford i 760, og Offa ledet felttog mot waliserne i 778, 784 og 796. Det var i denne forbindelse at Offas dike fikk sitt navn. Diket er en jordvoll mellom England og Wales, som muligens ble konstruert før Offas regjeringstid.

Offa er også kjent som kongen som innførte sølvmynt i England. Han slode første sølvpennyene, og kopierte en gullmynt fra Abbasidekalifatet, som skiller seg fra originalen ved at den har innskriften OFFA REX. Enkelte har hevdet at siden mynten har en islamsk trosbekjennelse innskrevet, må Offa ha konvertert til islam. Dette er betraktelig mer sannsynlig at han bare kopierte mynten uten å vite hva som sto på den, fordi dette var en praktisk måte å slå mynt for bruk til handel med arabere. Dette støttes av feilstavinger i den arabiske teksten. Offa slo også mynt med Cynetryths portrett.

Den tidligste tittel han brukte var rex Merciorium, konge av mercierne. Etterhvert ble titlene flottere, og i 774 var han den første som brukte tittelen rex Anglorum, konge av anglerne eller konge over de engelske. Dette styrker oppfatningen om at Offa var den første konge av England.

Den mektigste herskeren på kontinentet på denne tiden, Karl den store, behandlet Offa med respekt. Men Offa ønsket å bli behandlet som jevnbyrdig, og dette skapte vansker i forholdet til frankerne. Omkring 789 forsøkte Karl den store å gifte bort en av sine sønner med en av Offas døtre. Offa krevde at hans sønn Ecgfrith skulle få gifte seg med en av Karls døtre, noe den frankiske kongen tok som en fornærmelse. Dette resulterte i at frankiske havner i en periode ble stengt for engelske handelsskip.

Det oppsto også en konflikt med Jaenbert, erkebiskop av Canterbury. Dette førte til at Offa opprettet et rivaliserende erkebispedømme med sete i Lichfield, og fikk støtte for dette fra pave Hadrian I. En konsil i Chelsea i 787 støttet dette, etter noe motstand. Hygebehrt ble første og eneste erkebiskop av Lichfield.

I det siste tiåret før Offas død anstrengte han seg for å sikre at Ecgfrith fikk etterfølge ham. Dette gjorde han blant annet ved å krone ham som medkonge i 787. Etter Offas død ble Ecgfrith kronet, men var konge i bare fem måneder før han døde under uklare omstendigheter. Bare omkring 25 år etter Offas død hadde Wessex blitt det ledende riket i England.


Forgjenger:
 Beornrad 
Konge av Mercia
med Ecgfrith fra 787

(757796)
Etterfølger:
 Ecgfrith 
Forgjenger:
 Ethelbald 
Bretwalda
(ca. 757796)
Etterfølger:
 Egbert 
Forgjenger:
 Eahlmund 
Konge av Kent
(785796)
Etterfølger:
 Eadbert II 
Forgjenger:
 Aethelbert 
Konge av East Anglia
(794796)
Etterfølger:
 Eadwald