Durhamkatedralen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Durhamkatedralen
OmrådeCity of Durham
PlasseringDurham
BispedømmeDurham bispedømme
Byggeår1093
Arkitektur
PeriodeNormannisk arkitektur
Beliggenhet
Kart
Durhamkatedralen
54°46′25″N 1°34′34″V
Utsiden av Durhamkatedralen.

Durhamkatedralen (The Cathedral Church of Christ, Blessed Mary the Virgin and St Cuthbert of Durham) er en katedral i Durham i England. Katedralen ble påbegynt i 1093, og er bygd i stein.

Kirken er 117m lang,[1] og dermed blant de største middelalderkirkene i Europa.

Bygningsdelene[rediger | rediger kilde]

Skipet i Durhamkatedralen i romansk stil.

I 1093 igangsatte biskop Wilhelm av St. Carilef byggingen av den nåværende kirken. Kirken ble utbygd med:

  • Våpenhuset i vest hadde to tårn.[2] Det hadde ingen millitære funksjoner. [3]
  • Skipet og sideskipene er bygd i tidsrommet 1093–1133.[4]
  • Tverrskipene (transept) er bygd i tidsrommet 1093–1133.[5] Det er uenighet om det opprinnelig var et hvelvet tak over tverrskipene.[6] Det var et tårn i krysset med skipet.[7]
  • Koret (i øst) er bygd i tidsrommet 1093-1096. Taket var hvelvet fra starten, men et nytt tak ble satt opp i 1204.[8] Koret ender i en apsis.[9] Sideskipene fortsatte ved siden av koret, og ender uten apsis eller pilegrimsgang (ambulatorium). Det har vært diskutert om det kan ha vært et ambulatorium av tre, men det er uvisst.[10] Det var to tårn over koret, men som nå er tapt. Bare rester av en spiraltrapp gjenstår.[11]
  • Kapittelhuset er bygd i tidsrommet 1133-1141.
  • Galileakapellet der Venerable Bedas relikvier er oppbevart, er bygd i tidsrommet 1175-1189.
  • De ni alters-kapell ble bygd i tidsrommet 12421274.

Murarbeidene er utført med en høy grad av standardisering, og med en presisjon som er sammenliknbar med moderne industriframstilte produkter.[12] Etter at murarbeidene ble utført, ble alt malt.[13] Utsmykkingen med utstakt bruk av sikksakkmønstre (chevron) som utsmykkingselement i stein var en nyvinning, og kilde for bruk i mange andre kirker.[14]

Skipet[rediger | rediger kilde]

Kirken har over et treetasjes midtskip i øst-vest-lengderetning med:

  • To frittstående søylerader (pilarer), der søylene veksler i størrelse. De er sammensatt med knipper av søyler og flate veggpilarer (pilaster) festet til en kjerne. De kraftige pilarene er en kontrast til flatene i hvelvet.[trenger referanse]
  • Buer (arkader) på toppen av søylene som forbinder søylene på hver side.
  • Andre etasje (triforium) er de delene av langveggene som er over buene.
  • Tredje etasje (klerestorium) er de øvre delene av veggeen med vinduer opp mot taket.
  • Taket i skipet har hvelv. Det er et av de tidligste eksemplene på systematisk bruk av krysshvelv med ribber.[trenger referanse]

Flere mener at det gjør midtskipet i Durham til et av de fineste i den romanske arkitekturen.[trenger referanse]

Galileakapellet[rediger | rediger kilde]

Galileakapellet.

Galileakapellet har navnet fordi prosesjonen ved slutten av søndagsmessen endte her.[trenger referanse] Prosesjonen symboliserte Jesu Kristus tilbakekomst til Galilea etter oppstandelsen.

Galileakapellet er også kirkens såkalte kvinnekapell (engelsk Lady Chapel), og er viet til jomfru Maria. Vanligvis er kvinnekapellene i England plassert bak koret i øst.[trenger referanse] I Durham var imidlertid fundamentene usikre her, og veggene begynte å gå i stykker,[trenger referanse]

I kapellet er det kalkmalerier fra 1300-tallet. Ved siden av alteret finnes et kalkmaleri av en biskop som bærer en bispestav. Noen tror det kan symbolisere sankt Cuthbert av Lindisfarne.[trenger referanse]

Cuthbert og Beda[rediger | rediger kilde]

Veggmaleri i Galileakapellet med bilde av en biskop. Det har vært gjettet på at det er sankt Cuthbert av Lindisfarne.[trenger referanse]

Kirken er viet til:[trenger referanse]

  • Jesus Kristus
  • Jomfru Maria
  • helgenen Cuthbert av Lindisfarne (634-687). Det som antas å være hans relikvier er plassert i et kapell bak høyalteret, med inngang fra De ni alteres kapell. Munken Beda den ærverdige (ca. 672-735) skrev en fortelling om Cuthberts liv. Bedas relikvier skal etter sagnet også i kirken. Siden begge levde lenge før kirken ble bygget, blir overleveringstradisjonene usikre.

Annen bruk[rediger | rediger kilde]

Kapittelhuset ble brukt under innspillingen av Harry Potter-filmene, og var da et klasserom.

Grunnplan av Durhamkatedralen. Foto: William Greenwell, 1913.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Pevsner, Nikolaus, The Buildings of England, County Durham, London 1953
  • Durham Cathedral, Jarrold Publishing 2000

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 138.
  2. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 138.
  3. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 140.
  4. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 133.
  5. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 133.
  6. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 135f.
  7. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 138.
  8. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 133, 135 og 138f.
  9. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 134.
  10. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 132.
  11. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 138.
  12. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 137f.
  13. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 137f.
  14. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 140.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Durhamkatedralen
   UNESCOs verdensarv   
InnskrevetVed UNESCOs 10. sesjon i 1986 som det 370. verdensarvsted
ReferanseUNESCO nr. 370