Inaccessible Island

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 37°18′S 12°44′V Inaccessible Island er en øy i Sør-Atlanterhavet og en utdødd vulkan. Øya er 14 km² stor og ligger 45 km sør-vest for øya Tristan da Cunha. Øya er et britisk territorium og har gjennom tidene aldri hatt noen permanent bosetning. Øya er sammen med Gough Island et naturreservat og er på verdensarvlisten til UNESCO.

Historie[rediger | rediger kilde]

Inaccessible Island ble gjenoppdaget i 1652 under seilasen til det nederlandske skipet t'Nachtglas, 146 år etter at øya først ble sett av portugisere. Da øya skulle bli nedtegnet på kartet, ble øya omtalt som utilgjengelig (engelsk: inaccessible) siden mannskapet hadde problemer med å komme rundt på øya.

De tyske brødrene Stoltenhoff kom til Inaccessible Island i 1871 for å bosette seg her. De skulle livnære seg på selfangst og selge til forbiseilende handelsmenn (og glemte hvor ofte – eller ikke – øya fikk besøk). De ble reddet fra matmangel i 1873 i forbindelse med en britisk ekspedisjon som skulle utforske øyas fauna og flora. Stoltenhoffbrødrenes opphold på øya er skildret i boken Shelter from the Spray (1952) av den sørafrikanske forfatteren Eric Rosenthal.

I 1922 stoppet Ernest Shackletons skip Quest i en kort periode på Inaccessible Island, og en botaniker ombord oppdaget en fugl som senere ble oppkalt etter ham, Wilkins Bunting (Nesospiza wilkinsi).

Norske forskere hadde en ekspedisjon til øya i 1938. I løpet av de tre ukene oppholdet varte ble planter, fugler og steiner kartlagt.

Etter andre verdenskrig ble det utarbeidet en plan for å drive landbruk på Inaccessible Island, men disse planene ble aldri realisert.

Et annet forsøk på å få kartlagt øya ble gjort i 1962 av britiske forskere, og som så mange andre før dem, kom heller ikke de til øyas indre.

Inaccessible Island ble erklært som et naturreservat i 1976, mens beboere på Tristan da Cunha fikk fremdeles lov til å fange sjøfugler på øya.

Den mest suksessfulle ekspedisjonen til øya skjedde i 1982. Studenter og vitenskapelig personell fra Denstone College bodde på øya fra 25. oktober 1982 til 9. februar 1983. De foretok en omfattende kartlegging av øya, studerte øyas flora, fauna og geologi og markerte mer enn 3 000 fugler.

I 1997 ble Inaccessible Islands territorialfarvann ut til 14 nautiske mil erklært som naturreservat. For tiden er det kun guider fra Tristan de Cunha som kan ta i mot turister fra besøkende cruiseskip.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]