St. Georges (Bermuda)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
St. George's
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Oversjøisk territoriumBermudas flagg Bermuda
StatusBy (town)
Grunnlagt1612
Areal1,4 km²
Befolkning1 527 (2016)
Bef.tetthet1 090,71 innb./km²
Kart
St. Georges
32°22′46″N 64°40′40″V

St. Georges
   UNESCOs verdensarv   
InnskrevetVed UNESCOs 24. sesjon i 2000 som det 983. verdensarvsted
ReferanseUNESCO nr. 983

St. Georges (formelt navn St. George's Town) er en by på Bermuda, den første permanente engelske bosetning på øya og den eldste idag i Amerika. Den historiske byen er godt bevart og står på UNESCOs liste over verdensarvsteder.

Etableringen av byen[rediger | rediger kilde]

St. Georges ble først bosatt i 1612, tre år etter at de første engelske settlerne landet på øya. De hadde vært på vei til Virginia, men skipet det var med, «Sea Venture», sprang lekk i en storm og ble strandsatt av kapteinen, admiral sir George Somers. De overlevende etter forliset bygget to nye fartøy og de fleste seilte etterhvert videre til Virginia, men noen ble igjen og Virginia Company gjorde krav på øya.

Selskapet sendte 60 menn som etablerte bosetningen på St. Georges. Beliggenheten var gunstig for skip da bosetningen lå ved et sund som skjermet for dårlig vær. Den lille byen har en betydelig historisk innflytelse, den var sentral i utviklingen av Bermuda og var hovedstad inntil 1815. St. Georges hadde også en stor innflytelse på de engelske koloniene i Nord-Amerika, under den amerikanske uavhengighetskrigen stjal de lokale krutt fra fort rundt byen og smuglet det til George Washington. Innbyggerne i St. Georges bidro også til å forlenge den amerikanske borgerkrigen ved sin smuggling av forsyninger og ammunisjon til de opprørske sørstatene.

Dagens St. Georges[rediger | rediger kilde]

«The State House», bygget i 1620 for koloniens parlament som brukte det inntil hovedstaden ble flyttet til Hamilton i 1815

Dagens St. Georges er for det meste uberørt av den økonomiske utvikling som har preget hovedstaden Hamilton. De fleste bygningene i byen er fra 1600-tallet og frem til 1800-tallet. De lokale myndighetene har gjort sitt for å bevare de gamle bygningene og skjule endringer, kabler for strøm og telefon er for eksempel gravd ned og gatebelysningen er tilpasset bebyggelsen. Trange gater som Barber's Alley og Aunt Peggy's Lane er som de var for flere hundre år siden.

St. Georges er imidlertid intet sterilt museum, det er en levende by og de historiske bygningene har sine funksjoner som bolighus, restauranter, butikker og puber. Byens senter er Kings Square, hvor det blant annet var plassert gapestokker.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Michael Jarvis, Bermuda's Architectural Heritage: St. George's (Bermuda National Trust, Hamilton, 1998)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]