Valdensere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Valdenserne
Hovedgren Har i dag kontakt med den reformerte kirke, og er påvirket av kalvinisme
Grunnlagt 1170-tallet
Grunnlegger Petrus Valdés
Utgått fra Den katolske kirke
Antall medlemmer Ca. 15 000
Hvor I hovedsak i Italia, men noen menigheter i Sør-Amerika

Valdenserne begynte som et religiøst samfunn i 1170-årene under ledelse av kjøpmannen Petrus Valdés fra Lyon. De første valdensere bredte seg over Frankrike, Italia, Sveits og Sør-Tyskland, overalt utsatt for forfølgelser. Valdenserne sluttet seg senere til reformasjonen. Valdenserne er i vår tid en forholdsvis lite trossamfunn, som har sitt sentrum i Piemonte i Italia – i alpedalene vest for Torino. Gjennom utvandring fra Italia er det også oppstått Valdensiske menigheter i Sør-Amerika, i Uruguay og Argentina er det i dag ca. 15 000 valdensere.

Valdés var høyt ansett som kjøpmann i byen. En dag han var sammen med sine venner, ble en av dem truffet av lynet, og døde momentant. Dette rystet ham, og han begynte å søke Gud. Nå begynte han å dele ut sin formue til de fattige i byen.

Valdés sørget for at evangeliene og salmene ble oversatt til folkets språk, provençalsk. Utstyrt med disse bega han seg ut på vandring for å forkynne evangeliet for alle han møtte og kom til.

Han fikk en tillatelse fra Den katolske kirke til å forkynne, bare det han sa ikke var i strid med prestenes ønsker. Ganske snart ble det tydelig at han ikke oppfylte dette kravet. Han ble offisielt ekskommunisert fra kirken i 1184. Valdés og hans medarbeidere gav seg ikke, og de opplevde stor interesse. Da de til sist ble forvist fra området, drog de til Alpene. Derfra kom læren deres til å bre seg ut over store deler av Europa. Valdés drog til slutt til Böhmen, der han ble til sin død.

Fordi flere skrifter ble brent under forfølgelsen er kunnskapen om deres tro og livsførsel lite kjent. Men deres lære vakte stor interesse, og noen steder ble hele landsbyer interessert i deres forkynnelse. Valdenserne møttes ofte i låver eller på annen måte under enkle forhold. De deltok ikke i krigføring. De la vekt på bibellesning og bibelkunnskap, på forkynnelse om den Hellige Ånd, Jesu gjenkomst og Guds rene ord. De forkastet de fleste av katolikkenes sakramenter. Noen kilder opplyser at de praktiserte bønn og salving til fordel for syke, og at noen av dem holdt sabbaten. De skal også ha praktisert troendes dåp.

Senere utviklet de seg allikevel bort fra sine opprinnelige særegenheter. Noen av dem begynte på nytt å praktisere flere katolske riter.

Forfølgelsen fra den katolske kirke vedble. Presset mot dem ble forsterket i og med opprettelsen av inkvisisjonen i 1231. Likevel fortsatte de å eksistere opp igjennom tiden frem til reformasjonen. På et tidspunkt bosatte mange valdensere og protestantiske immigranter seg i Provence. Dette førte til Mérindom-ediktet og en grusom massaker av innbyggerne i flere landsbyer i 1548.

Etterhvert hadde mange av dem knyttet forbindelser med reformasjonskirkene i Sveits og Frankrike. På en synode 1532 vedtok de en bekjennelse og kirkeordning av kalvinsk type. Det ble dannet kirker hvorav flere eksisterer den dag i dag. Noen av de mest kjente kirkene fins i Italia, der de driver en teologiskole i Firenze.