Judgment Day: My Years with Ayn Rand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Judgment Day: My Years with Ayn Rand
Forfatter/e Nathaniel Branden
Originalutgave 1989 (1. utgave)
1999 (revidert utgave)
Forlag Houghton Mifflin (1. utgave)
Jossey Bass (revidert utgave)
ISBN 0-395-46107-3 (1. utgave)
ISBN 0-7879-4513-7 (revidert utgave)

Judgment Day: My Years with Ayn Rand inneholder Nathaniel Brandens memoarer. De beskriver særlig forholdet mellom ham selv og hans tidligere mentor og elsker, Ayn Rand. Den første utgaven ble gitt ut i 1989, men en revidert utgave kom senere ut under tittelen My Years with Ayn Rand (1999).

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

I en anmeldelse for The New York Times hevdet Susan Brownmiller at Brandens memoarer var «en pinlig virksomhet» som inneholdt «en massiv dose psyko-babling».[1] Joseph Sobran skrev i en anmeldelse av boken for National Review at Branden hadde «et lag med kalifornisk psyko-babling», og at han «til tider var hard mot seg selv, men nesten ikke hard nok».[2] I en anmeldelse for The Toledo Blade ble det hevdet at boken tilbød «interessante glimt fra Ayn Rand og hennes liv», men også at «det var bemerkelsesverdig at Branden i de fleste situasjoner havner på den riktige siden, eller i det minste på den mindre onde».[3]

Liberty-redaktør R.W. Bradford kalte boken et «verdifullt arbeide» som «tilbyr hittil ukjente detaljer» om Brandens forhold til Rand, men mente også at den gav et «lite flatterende selvportrett» av Branden, noe som gjorde Bradford mer sympatisk innstilt til Rand. Han kritiserte også Brandens noe foraktfulle omtaler av sine tidligere samarbeidspartnere i objektivist-bevegelsen.[4]

Boken ble også anmeldt i Los Angeles Times,[5] The Washington Post,[6] Chronicles, og Kirkus Reviews.

Revidert utgave[rediger | rediger kilde]

I forordet til den reviderte 1999-utgaven skrev Branden at han både hadde lagt til og fjernet innhold, og også korrigert «faktiske feil» og «utilsiktede og villedende implikasjoner» fra den første utgaven. Han håpet også «å gi en mer balansert skildring av enkelte personer som [han hadde hatt] fiendtlige forhold til».[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Susan Brownmiller, «The Man Who Loved Ayn Rand», The New York Times, 25. juni 1989.
  2. ^ Joseph Sobran, «Book Reviews: Judgment Day: My Years with Ayn Rand», National Review, 4. august 1989.
  3. ^ William Ferguson, «Lovers dissolved in an intellectual volcano», The Blade (Toledo, Ohio), 24. september 1986, s. D-6.
  4. ^ R.W. Bradford, «Who Is Nathaniel Branden?», Liberty, 2.6 (juli 1989). OCLC 239636046.
  5. ^ Garry Abrams, «Ayn Rand: Fountainhead of a New Fury», Los Angeles Times, 30. mai 1989.
  6. ^ Charles Paul Freund, «The Objectivists Of Their Affections», The Washington Post, 10. september 1989.
  7. ^ Nathaniel Branden, My Years with Ayn Rand (San Francisco: Jossey Bass, 1999), s. viii. ISBN 0-7879-4513-7. OCLC 39391081.