Avatar: The Legend of Aang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Avatar: The Legend of Aang
orig. Avatar: The Last Airbender
Sjanger Animasjon
Skaper Michael Dante DiMartino
Bryan Konietzko
Medvirkende Zach Tyler Eisen
Mae Whitman
Jack DeSena
Jessie Flower
Dante Basco
Mako (sesong 1-2)
Greg Baldwin (sesong 3)
Dee Bradley Baker
Grey DeLisle
Olivia Hack
Cricket Leigh
Clancy Brown
Mark Hamill
Jennie Kwan
Musikk The Track Team
Åpningstema The Track Team
Nasjonalitet USA USA
Språk Norsk
Sesonger 3
Ep. per sesong 20
Episoder 61 (liste)
Produksjon
Prod.leder Michael Dante DiMartino
Bryan Konietzko
Aaron Ehasz
Lengde 22 minutter
Sending
Kanal Nickelodeon
Periode 21. februar 200519. juli 2008
Eksterne lenker
Offisiell nettside
TV.com-oppsummering

Avatar: The Legend of Aang (også kjent som Avatar: The Last Airbender i USA og Avatar: Legenden om Aang på norsk) er en amerikansk animasjonsserie skapt av Michael Dante DiMartino og Bryan Konietzko som blir sendt på TV-kanalen Nickelodeon. Serien blir dubbet til norsk, svensk og dansk og sendes henholdsvis på sine språkversjoner av Nickelodeon. I serien blir hver sesong kalt en «bok», mens hver episode betegnes som et «kapittel».

Serien er i stor grad inspirert av asiatisk kultur og filosofi, og fokuserer mye på magiske krefter og kampsport. Den handler om den unge gutten Aang, hans tre venner Katara, Sokka og Toph, og deres ferd for å beseire den mektige herren over Ildnasjonen, hvis erobringskrig mot sine naboer må stanses.

Det var opprinnelig ment at Avatar skulle ha premiere i november 2004, men dette ble utsatt til 21. februar 2005. Den første sesongen fikk gode kritikker og fikk høye seertall, som resulterte i at to sesonger til ble bestilt av Nickelodeon. Serien har gitt opphav til blant annet en samlekortserie,[1] to videospill,[2][3] kosedyr og to LEGO-sett.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Skaperne av serien, DiMartino og Konietzko begynte animasjonsseriekarrièren som ansatte på velkjente serier som Family Guy og Mission Hill. I et intervju fra oktober 2007 sa de at å arbeide med situasjonskomedier med tiden ikke lenger passet, de ønsket å lage noe som hørte til en sjanger i stedet for bare å parodiere en.[4] Ifølge Bryan Konietzko begynte programkonseptet å ta form våren 2001, da han tegnet en skisse av en skallet middelaldrende mann og erstattet denne med et barn. Bryan tegnet så figuren sammen med bisoner i lufta, og viste denne tegningen til Mike DiMartino. Etter å ha arbeidet videre på konseptet i vel to uker, presenterte de ideen for Eric Coleman, visepresident og sjefsprodusent for Nickelodeon, som ga det sin støtte.[4]

Ifølge Mike DiMartino hadde de fått god oversikt over hvordan de ønsket at serien skulle være allerede tidlig i utviklingsprosessen, og de større og viktige begivenhetene i historien var allerede på plass før serien var klar.[5]

Under utviklingen av seriens historie hentet DiMartino og Konietzko inspirasjon fra en rekke kilder, blant annet filmverkene til regissøren Hayao Miyazaki og de japanske animasjonsseriene Cowboy Bebop og FLCL (Fooly Cooly). Ifølge DiMartino og Konietzko blandet de sine voksne og mer barnslige sider under utviklingen av figurene og andre viktige elementer i serien. Konietzko gir blant annet hans «indre barn» æren for ideen om manipulasjon av elementer, mens kompleksiteten ved den fiktive verdenen og figurene i den skyldtes deres mer voksne sider.

DiMartino og Konietzko hentet også mye inspirasjon fra episke historier som Ringenes herre og Harry Potter ettersom de ønsket å lage noe lignende selv. Imidlertid lot de seg inspirere av både japansk anime generelt, action- og kung fu-filmer fra Hongkong, yoga og forskjellige asiatiske filosofiretninger[6] for så å lage en annerledes tilnærming til sjangeren.

Sitat Vi visste at vi i serien vår ønsket oss «magi» som skulle være annerledes enn det typiske tryllestav-formelkasting-konseptet. For oss måtte det være naturlig og fysisk, med et utspring og med regler og begrensinger – og viktigst av alt, det måtte være en ferdighet og ikke bare en evne, noe utøveren måtte lære seg og strebe etter.[6] Sitat

Serien ble først offentliggjort for et større publikum på Comic-Con-konferansen i 2004 i San Diego, og var planlagt å ha premiere 29. november samme år, men ble i stedet utsatt til 21. februar 2005, som ble datoen da de to første episodene av serien ble vist i USA. Til å begynne med bestilte Nickelodeon seks episoder, men dette økte raskt til 13 etter premieren, og videre til 20. Deretter økte det igjen til ytterligere to sesonger.

Sesong to omfattet som sesong én 20 episoder og hadde premiere i USA 17. mars 2008. Tredje og siste sesong hadde 21 episoder og sendingene i USA begynte 21. september 2007. De seks siste episodene hadde premiere i perioden 17. til 19. juli 2008 i USA ble vist i september/oktober 2008 i Norge.[5][7]

Miljø[rediger | rediger kilde]

Avatar: The Legend of Aang finner sted i en fantasiverden bebodd av mennesker, fantastiske dyr og ånder. Menneskene er i denne verdenen delt opp i fire sivilisasjoner eller nasjoner, som har navn etter og representerer fire elementer: vannstammene, jordriket, luftnomadene og Ildnasjonen. Som navnene tilsier baserer disse sivilisasjonene seg henholdsvis på vann, jord (inkludert stein og kull), luft og ild. Innenfor hver sivilisasjon finnes det personer som har evnen til å manipulere og kontrollere det elementet sivilisasjonen representerer; disse personene kalles «temmere»[8] (avledet av «temme», på engelsk: «benders»). Stil og evner til en temmer avhenger av hvilket element personen tilhører, derfor er hvert element representert av en type temming: vann-, jord-, ild- og lufttemming. Serieskaperne lot også hver type temming benytte en spesifikk, asiatisk kampkunst og dermed arve kampkunstens styrker og svakheter. I serien ser man derfor temmere bevege seg og angripe på måter som er unike for hvert element og indikerer hvilken kampkunst som representerer hvilket element.

For hver generasjon blir det født en person som er i stand til å temme og kontrollere alle fire elementer. Denne personen er kjent som «avataren», planetens ånd i menneskelig form. Når en avatar dør, blir han eller hun gjenfødt i den etterfølgende sivilisasjonen i avatarens kretsløp. Denne syklusen følger årstidene: vinter for vannstammene, våren for Jordriket, sommeren for Ildnasjonen og høsten for luftnomadene.[9] Gammel legende dikterer at avataren må tilegne seg beherskelsen av de fire elementene i en bestemt rekkefølge, der elementet som representeres av avatarens hjemnasjon alltid kommer først. Om situasjonen krever det kan imidlertid denne regelen omgås, men det kan være svært vanskelig for en avatar å mestre elementet som er motsatt av hans eller hennes medfødte element. Grunnen til dette ligger i at kampstilene til to motsatte elementer er basert på to motstående kampkunster. Ild- og vanntemming er motsetninger, det samme med jord- og lufttemming.

Avataren er også i besittelse av en unik evne kjent som «Avatar-tilstanden». I denne tilstanden har avataren tilgang til all kunnskap og makt som hans eller hennes tidligere liv har hatt, og den fungerer først og fremst som en siste forsvarsmekanisme når personen er i en sterkt følelsesmessig tilstand eller er i stor fysisk fare. Når avataren går inn i denne tilstanden, begynner vedkommendes øyne å gløde (og eventuelle tatoveringer), dette fordi alle avatarens tidligere liv kanaliserer all sin erfaring og styrke gjennom kroppen til vedkommende. Avataren er på sitt aller sterkeste og mektigste i denne tilstanden, men også på sitt mest sårbare; om avataren skulle bli drept i Avatar-tilstanden, vil gjenfødelsessyklusen brytes og avataren vil slutte å eksistere.[10]

Avatarens oppgave har gjennom tidene vært å gjenopprette og bevare balansen i verden ved å opprettholde harmonien mellom de fire sivilisasjonene. Avataren fungerer også som broen mellom den fysiske og den åndelige verden og kan selv krysse over i denne verdenen, og dermed samtale med ånder og løse problemer som andre temmere ikke kan.[11]

Innledning[rediger | rediger kilde]

Sitat Vann, jord, ild, luft For lenge siden levde nasjonene i harmoni med hverandre. Men alt ble endret, da ildnasjonen gikk til angrep. Bare avataren, mester over alle fire elementer, kunne stanse dem. Men da verden trengte ham som mest, forsvant han. Hundre år gikk, og broren min og jeg oppdaget den nye avataren, en lufttemmer som hette Aang. Men selv om han har store evner, har han mye å lære før han er klar til å redde noen som helst. Men jeg tror, at Aang kan redde verden.[12] Sitat

Historiens hovedperson er gutten Aang, som ble født som lufttemmer hos luftnomadene. Da han var tolv år gammel fikk han beskjed om at han var avataren, men grunnet flere omstendigheter, endte han opp med å bli frosset fast i et isfjell i 100 år.[13] Han blir til slutt funnet av to ungdommer fra den sørlige vannstammen og oppdager til sin overraskelse og forferdelse at Ildnasjonen har gått til krig mot de tre andre nasjonene og at denne krigen har rast i de siste 100 årene han har vært borte. Sammen med sine to nye venner begir Aang seg på en ferd for å mestre alle de fire elementene og beseire ildherskeren, Ildnasjonens fyrste, for dermed å stanse krigen og gjenopprette balansen i verden.

Hovedpersoner[rediger | rediger kilde]

Aang (engelsk stemme: Zach Tyler Eisen) er hovedpersonen i serien. Biologisk sett er han tolv år, men ettersom han har vært nedfrosset i et isfjell i 100 år er han i realiteten 112 år gammel. Han er den nåværende avataren, men strever med å finne ut av hvordan han skal oppfylle sin oppgave. Han elsker moro og ville foretrekke å more seg med venner heller enn å måtte redde verden.og er forelsket i katara

Katara (engelsk stemme: Mae Whitman) er en 14 år gammel vanntemmer fra den sørlige vannstammen. Det var hun som sammen med sin bror Sokko fant Aang nedfrosset i et isfjell og senere slo seg sammen med ham. Katara er moden for alderen og er både ildfull og omsorgsfull.

Sokko (engelsk stemme: Jack DeSena) er en 16 år gammel kriger fra den sørlige vannstammen og er Kataras eldre bror. Sammen med henne følger han Aang på sin ferd for å gjenopprette balansen i verden. Sokko er en vitenskapens mann som fester liten tro til det åndelige og mystiske, men i stedet støtter seg til sine evner i planlegging og strategi. Han fungerer også som den komiske delen av gruppen og kommer stadig med komiske og sarkastiske bemerkninger.

Toph Bei Fong (engelsk stemme: Jessie Flower), bare kalt Toph, er en tolv år gammel blind jordtemmer som slutter seg til Aang i løpet av sesong to etter å ha forlatt sine rike, overbeskyttende foreldre. Selv om Toph er blind, kan hun ved hjelp av jordtemming kjenne vibrasjoner i bakken med stor nøyaktighet og følsomhet. Dette gjør henne i stand til å se rundt seg og både angripe og forsvare seg med stor presisjon, og hun er en av de beste jordtemmerne i serien.

Zuko (engelsk stemme: Dante Basco) er den 17 år gamle prinsen av Ildnasjonen som er blitt sendt i eksil av sin far, ildherskeren. Han er i mye av serien Aangs hovedmotstander og er besatt av å fange Aang, idet han ser på det som den eneste måten å gjenreise sin ære og vinne tilbake sin fars kjærlighet på. Hans far, ildfyrsten Ozai, anser ham imidlertid som en fiasko og en skam for nasjonen. I løpet av serien strever Zuko stadig mer med sitt sinne, sin selvmedlidenhet, forholdet til sine nærmeste slektinger og med hva han egentlig ønsker å gjøre med livet sitt.

Azula (engelsk stemme: Grey DeLisle) er den 16 år gamle prinsessen av Ildnasjonen og Zukos yngre søster. Hun blir etter hvert en av seriens større antagonister og kjennetegnes av sin egoisme og ondskap, egenskaper hun ga uttrykk for allerede som liten jente. Hun har få eller ingen skrupler i kamp og sin lojalitet gir hun kun til sin far, som favoriserer henne over Zuko.

Iroh (engelsk stemme: Mako Iwamatsu i sesong én og to, deretter Greg Baldwin) er en pensjonert general fra Ildnasjonen og er Zukos onkel og ildherskerens eldre bror. I og med at han er den eldste av de to brødrene, var han den opprinnelige arvingen til tronen, men denne retten mistet han senere. Iroh er som regel en munter gammel mann med en forkjærlighet for avslapning og te. På et dypere plan er han imidlertid en erfaren general og en mektig ildtemmer. Han følger med Zuko i eksiltilværelsen og gir ham mange råd på veien. Iroh mistet sønnen sin i krigen i sin tid som general, og har siden da fått stor kjærlighet for Zuko, som han ser på som sin egen sønn.

Norske stemmer[rediger | rediger kilde]

Kulturpåvirkning[rediger | rediger kilde]

Avatar: The Legend of Aang er kjent for å låne mye materiale til sitt fiktive univers fra asiatisk kunst og kultur. Utformingen av figurene henter mye inspirasjon fra japansk anime (selv om serien ikke ansees som en anime grunnet sitt amerikanske opphav).

Asiatisk kultur[rediger | rediger kilde]

Begge skaperne har uttalt at de er store tilhengere av yoga og nevner det som en grunn til at de ønsket å lage en serie med tydelig preg av asiatisk kultur. Konsulenten Edwin Zane ble blant brukt som kulturrådgiver for flere av episodene. Han har også tjent som rådgivende produsent ved dokumentarene Fear Files og Zombie.[14]

Under utviklingen begynte også Konietzko å hente inspirasjon fra kung fu, som endte med at de leide inn instruktøren Sifu Kisu fra Harmonious Fist Chinese Athletic Association i Los Angeles. DiMartino og Konietzko besøkte også Sør-Korea for å få hjelp med animasjonene.

«Vishnus ti avatarer». I hinduistisk mytologi er avatarer en inkarnasjon av et guddommelig vesen eller Gud på jorda.

Avatar[rediger | rediger kilde]

Begrepet «avatar» kommer fra sanskrit avatāra (sanskrit: अवतार), «nedstigning», og er avledet av ava-, «ned», og roten til tarati («(han) krysser over»). I hinduistisk mytologi viser guder seg på jorda som avatarer for å gjenopprette balansen i verden, ofte etter en periode med mye ondskap.

Da Aang var et barn avslørte han seg som avataren uten å være klar over det selv. Det skjedde ved at han valgte ut fire leker fra flere tusen. Hver av disse fire lekene hadde blitt plukket ut av tidligere inkarnasjoner av avataren. Tibetansk buddhisme har en tilsvarende test for å finne den neste inkarnasjonen av Tulku Lama. Ifølge boken Magic and Mystery in Tibet av Alexandra David-Neel må barnet velge ut gjenstandene som tilhørte den avdøde tulku fra et visst antall objekter for å vise at han eller hun gjenkjenner tingene de eide i sitt forrige liv. Objekter som barnet må velge ut fra inkluderer rosenkranser, ritualredskaper, bøker, tekopper og annet. På seriens offisielle nettside kan man lese at «etterfølgeren forventes å vise tegn på sammenheng med den forrige avataren, som for eksempel å bli født en uke etter forgjengerens død.»[15]

Kalligrafi[rediger | rediger kilde]

Nesten all skrift og tekst i serien er i tradisjonell østasiatisk kalligrafi og skriftspråket som benyttes er klassisk kinesisk (som skiller seg mye fra moderne kinesisk). For hvert skrifttilfelle brukes den utformingen som passer, fra arkaisk seglskrift i åpningssekvensen til yngre varianter av tegnene i brev og plakater. Det er hentet inn en egen kalligraf, Siu-Leung Lee, som konsulent, oversetter og til å skrive skjønnskriften som blir brukt.[16]

Tittelbildet[rediger | rediger kilde]
Et eksempel på østasiatisk kalligrafi

Øverst på tittelbildet til serien er det skrevet fire kinesiske tegn, 降卋(世)神通 (pīnyīn: Jiàngshì Shéntōng).

  • Det første tegnet (降, pīnyīn: jiàng) betyr «falle» eller «stige ned»
  • Det andre tegnet (卋, pīnyīn: shì) betyr «tidsalder», «era», «verden» eller «livstid». Tegnet 世 har samme uttale og betyr det samme, men er ikke brukt i tittelbildet.
    • Sammen kan de to første tegnene oversettes til «å stige ned på verden»
  • Det tredje tegnet (神, pīnyīn: shén) betyr «Gud» eller en guddommelige ånd. Den fungerer her som et adjektiv og får dermed betydningen «guddommelig».
  • Det fjerde og siste tegnet (通, pīnyīn: tōng) betyr «å forbinde», «å kommunisere»
    • Sammen kan tredje og fjerde skrifttegn oversettes til «medium», det vil si en person som kan kontakte ånder. I Avatar betyr disse to tegnene også et «guddommelig vesen» som forbinder to verdener. Frasen betegner alltid et dødelig vesen med guddommelig makt.

Disse fire tegnene kan derfor oversettes til å bety: «det guddommelige medium som har steget ned i den dødelige verden», underforstått at mediet er et høyere vesen som har tatt fysisk form.

Åpningskartet[rediger | rediger kilde]

Under åpningssekvensen til hver episode blir det vist et kart over de fire nasjonene. Øverst på dette kartet er det skrevet fire kinesiske tegn: 群雄四分 (pīnyīn: Qúnxióng Sìfèn) .

  • Det første tegnet (群, pīnyīn: qún) betyr enten «kollektiv», «gruppe» eller «samling»
  • Det andre tegnet (雄, pīnyīn: xióng) betyr «helt», «bemerkelsesverdig person», «mandig» eller «leder»
    • Sammen kan de to første tegnene oversettes til «forsamling av ledere/helter» eller grovere til «maktene som leder verden».
  • Det tredje tegnet (四, pīnyīn: ) er det kinesiske tegnet for tallet 4
  • Det fjerde og siste tegnet (分, pīnyīn: fèn) betyr «å dele» eller «å skille»
    • Tredje og fjerde tegn betyr sammen «dele opp i fire».

De fire tegnene kan oversettes til å bety «maktene er delt i fire» eller også «gruppen med helter deler [verden eller landet eller området] i fire»

Nederst på det samme kartet er de fire tegnene 天下一匡 (pīnyīn: Tiānxià Yīkuāng)

  • Det første tegnet (天, pīnyīn: tiān) betyr «himmel»
  • Det andre tegnet (下, pīnyīn: xià) betyr «under»
    • Første og andre tegn kan sammen bety «alt under himmelen», som er et vanlig uttrykk for «verden».
  • Det tredje tegnet (一, pīnyīn: ) er tallet 1
  • Det fjerde og siste tegnet betyr enten «rette», «gjenopprette» eller «ledelse»

Til sammen kan tredje og fjerde tegn dermed bety «under éns ledelse». I så fall kan alle fire tegn oversettes til «verden (er) under éns ledelse [avataren]». Men det kan også oversettes til «gjenopprett alt under himmelen», som referer til det å gjenforenes.

Elementer[rediger | rediger kilde]

Avatar har hentet fram de fire klassiske elementene som er mest vanlige i gamle filosofiske retninger: vann, jord, ild og luft (i stedet for de fem klassiske kinesiske elementene: metall, tre, vann, ild og jord).

I åpningssekvensen til episodene presenteres de fire elementene med hvert sitt par kinesiske skrifttegn: et tegn til venstre som representerer selve elementet i «seglskrift» (en gammel utforming av kinesiske skrifttegn), og et moderne kinesisk tegn til høyre som viser til en egenskap som forbindes med elementet.

Tegnet i parentes viser den moderne utformingen av tegnet som representerer elementet, som skiller seg fra den eldre seglskriftvarianten. For eksempel har segltegnet Vann («vann») utviklet seg til dagens ().

  • Vann (moderne: ) står til Vann (kinesisk: 善, pīnyīn: shàn), som betyr «god», «snill» eller «velvillig». I noen sammenhenger kan også tegnet stå for «tilpasningsevne», da med henvisning til at velvillige og snille mennesker er tilpasningsdyktige og fleksible overfor andre.
  • Jord (moderne: ) står til Jord (tradisjonell skrift: 強, forenklet skrift: 强, pīnyīn: qiáng), som betyr «sterk»
  • Ild (moderne: ) står til Ild (kinesisk: 烈, pīnyīn: liè) som betyr «voldsom», «heftig» eller «intens»
  • Luft (moderne: ) står til Luft (kinesisk: 和, pīnyīn: ), som betyr «fredelig» eller «harmonisk»[17]

Disse parene med skrifttegn står også på åpningskartet; et par i hvert hjørne.

Kampkunst[rediger | rediger kilde]

Hvert element representeres av en spesifikk kampkunst som kommer til uttrykk i hvordan temmere beveger seg i kamp og når de manipulerer sitt element. Hver kampform ble valgt etter hvilke egenskaper de fokuserer mest på for dermed å gi hvert element en passende kampkunst:

  • Tai Chi (vanntemming) fokuserer på oppstilling, kroppsstruktur, pust og evnen til å visualisere og gjør bruk av flytende, dynamiske bevegelser som søker å vende motstanderens styrke mot ham selv.
  • Hung Gar (jordtemming) kjennetegnes av sine kraftige slag og stillinger hvor utøveren planter seg hardt og bestemt til bakken. Jordtemmere bruker denne formen for ekstra styrke og fokuserer også på å lytte og vente på det rette øyeblikk for å angripe.
    • Chu Gar-varianten av kampkunsten «Sørlig kneler» (engelsk: Southern Praying Mantis) har egenartede bevegelser og beinføring og benyttes av Toph Bei Fong (selv om hun er jordtemmer) for å supplere blindheten hennes. Hennes temmerstil skiller seg derfor fra det som er normalt for jordtemming. Sifu Manuel Rodriguez ble hentet inn som konsulent for denne kampkunsten i forbindelse med animeringen av Toph.
  • Nord-Shaolin-Kung Fu (ildtemming) kjennetegnes av sterke arm og- beinbevegelser. Ildtemmere bruker denne kampkunsten, hvor de utfører raske og voldsomme angrep raskt etter hverandre med både armer og bein, og med forholdsvis lite fokus på forsvar.
  • Bagua (lufttemming) gjør bruk av myke, flytende bevegelser i kombinasjon med raske unnvikelsesmanøvrer. Den minner derfor en del om Tai Chi, men er ofte mer dynamisk. I lufttemming gjenspeiles kampkunsten ved at den forandrer seg, vokser sammen eller sprer seg når den forsøkes holdt nede. I Bagua spiller sentrifugalkraften en viktig rolle i oppsamling av kraft, og de nesten konstante sirkelbevegelsene gjør det lettere for utøveren å kjempe og vanskeligere for motstanderen å angripe. Lufttemmere gjør dette ved hjelp av luften, og fokuserer også mye på å bruke motstandernes styrke mot motstanderen selv, heller enn å angripe direkte.

Asiatisk film[rediger | rediger kilde]

Koreografien for kampkunstene ble mye påvirket av asiatisk film. I et intervju med Nickelodeon Magazine uttalte Konietzko og DiMartino:

Sitat Asiatisk film er virkelig bra når det kommer til actionkomedie. Shaolin Soccer er en av våre favorittfilmer, den har haugevis med fantastisk action og masse morsomme øyeblikk. Noen av effektene ga inspirasjon til hvordan temmingsbevegelser kunne se ut i serien.[18] Sitat

Anime[rediger | rediger kilde]

Avatar: The Legend of Aang regnes ikke som en anime da den er amerikanskprodusert (i stedet for japansk). Likevel ble det i en anmeldelse bemerket at «Avatar visker ut grensen mellom anime og hjemlige [amerikanske] tegnefilmer, til den blir betydningsløs». Den samme anmeldelsen beskrev også serien som «tre fjerdedels anime og en fjerdedels Disney-TV».[19] Fargeleggingen skiller seg fra en del andre serier; i en nettartikkel sto det at fargene «ikke er de typiske lyse Nick [Nickelodeon]-fargene. Mange av skapningene har en nokså original utforming, inkludert pingviner med piskelignende værhår. Handlingen er ofte gjort i tidsstopp-sakte film slik man ofte ser i anime og farten virker litt treg»[20]

I et intervju med tegnerne til serien, ble det sagt at utformingen av Appa (Aangs gigantiske, seksbeinte, flyvende bison) er basert på den kattaktige bussen i den japanske animasjonsfilmen Min nabo Totoro, fordi det å skape et pattedyr med seks bein viste seg å være en besynderlig oppgave.[21]

Avatar har også hentet inspirasjon fra animeserier som Cowboy Bebop og Samurai Champloo av regissøren Shinichirō Watanabe, men også serien FLCL av studioet Gainax. Konietzko har blant annet uttalt at noen av hans yndlingskampscener i Watanabes serier er kampen mellom Spike Spiegel og en dopsmugler i Cowboy Bebop. I en spørrerunde der publikum fikk stille spørsmål til skaperne og stemmeskuespillerne, hevdet regissøren Giancarlo Volpe at «alle fikk beskjed om å kjøpe FLCL og se hver eneste episode av den».

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Seertall[rediger | rediger kilde]

Under seriepremieren ble Avatar bedømt å være den beste animasjonsserien innenfor sin målgruppe.[22] For hver gang en ny episode hadde premiere var det i snitt 1,1 millioner mennesker som så på.[22] 15. september 2006 ble det sendt en én-times spesialsending med tittelen Secret of the Fire Nation, som omfattet episodene «Slangepasset» og «Boret» og ble sett av 4,1 millioner mennesker. Ifølge Nielsen Media Research var denne spesialen det mest sette kabel-TV-programmet den uka (inkluderer ikke eventuelle repriser).[23] Avatar blir for tiden sendt i mer enn 105 land over hele verden og er en av Nickelodeons mest sette programmer. Den er den mest sette serien på både det tyske, indonesiske, belgiske og colombianske Nickelodeon.[24]

Media[rediger | rediger kilde]

Markedsføring og produktreklamering[rediger | rediger kilde]

Suksessen som serien har mottatt har gitt opphav til en del markedsføring og reklame med tredjeparts-selskaper, som Burger King og Upper Deck Company. Fornøyelsesparkene Kings Island (Ohio, USA) og Nickelodeon Universe (Minnesota, USA) har begge fått berg-og-dal-baner med fokus på Avatar. To utgaver av barnebladet Nickelodeon Magazine inneholdt en spesialversjon av seksjonen Nick Mag Presents, hvor all oppmerksomhet var viet Avatar. Flere medlemmer av de medvirkende i serien var til stede ved San Diego Comic-Con-konferansen i 2006, mens DiMartino og Konietzko sammen med kampkunst-konsulenten Sifu Kisu deltok på Pacific Media Expo 28. oktober 2006. Avatar har også gitt opphav til en egen T-skjorte-samling, et LEGO-sett, leker, samlekort, manga og de to videospillene Avatar: The Legend of Aang (Avatar: The Last Airbender i Nord-Amerika) og Avatar: The Legend of Aang — The Burning Earth; henholdsvis basert på første[25] og andre sesong.[26]

Leketøysselskapet Mattel produserte en serie med actionfigurer som fikk kritikk da det ikke var med en eneste kvinnelig figur i serien. Mattel opplyste senere at de hadde tatt hensyn til Kataras økende rolle i serien og at hun derfor skulle være med i den neste figursamlingen, som etter planen skulle utgis i midten av 2007.

Styremedlemmer i Nickelodeon har siden kommet med optimistiske planer for sine kommende markedsstrategier rundt Avatar. Nickelodeons president Cyma Zarghami uttalte seg åpent om sin tro på at konseptet «kan bli vår Harry Potter». Det var forventet at forbrukere ville bruke 121 millioner amerikanske dollar i 2007, og videre at dette vil stige til 254 millioner dollar innen 2009.[27]

Film[rediger | rediger kilde]

Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Avsnittet snakker om en tre år gammel film som en fremtidig hendelse, og er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

8. januar 2007 bekreftet Paramount Pictures og Nickelodeon Movies at M. Night Shyamalan har fått jobben med å skrive, regissere og produsere en trilogi med realfilmer («live-action-filmer»). Den første av disse filmene vil ta for seg handlingen i bok (sesong) én.[28] Ordet «avatar» måtte imidlertid strykes fra filmtittelen etter at det ble strid om titteleierskapet i forhold til James Camerons film Avatar. Den første filmen skal derfor bare hete The Last Airbender.[29][30] Filmen er planlagt å ha premiere 2. juli 2010[31] og skal filmes på Grønland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Avatar Trading Card Game». Upper Deck Company. Besøkt 9. juli 2008. 
  2. ^ Cordeira, Jim (21. august 2006). «THQ announces Games Convention 2006 line-up». Gaming Age. Besøkt 9. juli 2008. 
  3. ^ «Avatar Toys & Games». The Nickelodeon Shop. 21. august 2006. Besøkt 9. juli 2008. 
  4. ^ a b Clark, Craig J. (17. oktober 2007). «It's Elementary -- Avatar: The Last Airbender: Intervju med DiMartino og Konietzko». Animation World Magazine. Besøkt 9. juli 2008. 
  5. ^ a b Liu, Ed (22. april 2008). «Toon Zone News Interviews Bryan Konietzko and Mike DiMartino on "Avatar"». Toon Zone. Besøkt 9. juli 2008. 
  6. ^ a b Vasconcellos, Eduardo (6. september 2007). «Interview: Avatar's Bryan Konietzko and Michael Dante DiMartino». IGN. Besøkt 9. juli 2008. 
  7. ^ «Avatar». Nickelodeon.no. Besøkt 9. juli 2008. 
  8. ^ Introduksjon til episodene i den norske språkversjonen av serien
  9. ^ Sesong 1, episode 3: Det sørlige lufttemplet. Regissert av Lauren MacMullan og skrevet av Michael Dante DiMartino, første gang sendt i USA 25. februar 2005
  10. ^ Sesong 2, episode 1: Avatar-tilstanden. Regissert av Giancarlo Volpe og skrevet av Aaron Ehasz, Elizabeth Welch Ehasz, Tim Hedrick og John O'Bryan. Første gang sendt i USA 17. mars 2006
  11. ^ Sesong 1, episode 7: Åndeverdenen (Vintersolverv del 1). Regissert av Lauren MacMullan og skrevet av Aaron Ehasz. Første gang send i USA 8. april 2005.
  12. ^ Åpningssekvensen til hver episode i serien
  13. ^ Sesong 1, episode 1: Gutten i isfjellet. Regissert av Dave Filoni og skrevet av Michael Dante DiMartino og Bryan Konietzko. Første gang sendt i USA i 21. februar 2005.
  14. ^ «Edwin Zane». Internet Movie Database. Besøkt 21. juli 2008. 
  15. ^ «Avatar: The Last Airbender». Nick.com. Besøkt 9. juli 2008. 
  16. ^ Lasswell, Mark (28. august 2005). «Kung Fu Fightin' Anime Stars, Born in the U.S.A.». New York Times. Besøkt 17. juli 2008. 
  17. ^ KTChong. «Calligraphy Writings in Avatar». Musogato.com. Besøkt 9. juli 2008. 
  18. ^ DiMartino, Michael Dante; Konietzko, Bryan (2006). "In Their Elements". Nickelodeon Magazine (vinteren 2006), oversatt fra engelsk
  19. ^ Robinson, Tasha (7. mars 2006). «Avatar: The Last Airbender». SCI FI Weekly. Besøkt 3. juli 2008. 
  20. ^ «Nick Premieres Avatar in Hour Special Feb. 21». AWN Headline News. 18. februar 2005. Besøkt 9. juli 2008. 
  21. ^ Bryan Konietzko og Michael Dante DiMartino. (2006, 2006-09-19). Book 1: Water, Box Set [DVD]
  22. ^ a b Bynum, Aaron H. (2006-06-30). Avatar: Season 3. Animation Insider. Oppdaget 16. desember 2006
  23. ^ Bynum, Aaron H. (20. september 2006). «Nick: "Secret of the Fire Nation" Ratings». Animation Insider. Besøkt 3. juli 2008. 
  24. ^ «Aang Is Ready to Strike Down the Fire Nation on the Darkest Day of the Year in Avatar's 'Day of Black Sun' Premiering Friday, Nov. 30 on Nickelodeon». Viacom. 14. november 2007. Besøkt 3. juli 2008. 
  25. ^ «Avatar: The Last Airbender». Nick.com. Besøkt 10. juli 2008. 
  26. ^ «Avatar: Avatar: The Burning Earth». Nickelodeon. Besøkt 10. juli 2008. 
  27. ^ Lieberman, David (20. september 2007). «Nickelodeon pins hopes on 'Avatar'». USA Today. Besøkt 3. juli 2008. 
  28. ^ «Behind the scenes of Avatar». Besøkt 3. juli 2008. 
  29. ^ McClintock, Pamela (8. januar 2007). «Shyamalan's 'Avatar' also to bigscreen». Variety. Besøkt 3. juli 2008. 
  30. ^ Richards, Olly (16. april 2008). «Exclusive: Shyamalan On Last Airbender». Empire. Besøkt 3. juli 2008. 
  31. ^ McClintock, Pamela; Siegel, Tatiana (15. april 2008). «Nickelodeon, Par team for 'Airbender'». Variety. Besøkt 3. juli 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]