Rosenkrans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rosenkrans med krusifiks

En rosenkrans er et perlekjede, som fungerer som bedekrans og tellekjede for rosenkransbønnen, også selv kalt rosenkransen. Rosenkransbønnen er en av de viktigste tradisjonelle romersk-katolske bønner, men bruken av bønnen har, i likhet med andre tradisjonelle praksiser, blitt mindre etter Andre Vatikankonsil. Den fikk dog et betydelig oppsving under pave Johannes Paul II, som utropte året mellom oktober 2002 og oktober 2003 til Rosenkransens år, og som la til fem nye mysterier i det apostoliske brevet Rosarium Virginis Mariae.

Rosenkransen[rediger | rediger kilde]

Kransen består av fem ganger ti perler (hver gruppe kalles en dekade) og en perle mellom hver dekade i selve kransen samt 5 perler (1 + 3 + 1) som henger ned fra kransen. Strengen som henger ned er normalt festet i en medaljong, hvor det gjerne er bilde av jomfru Maria. Nederst henger et krusifiks. Mellomperlene og de to enkeltstående på strengen kalles gjerne «store perler», selv om de på mange kranser er av samme størrelse som resten.

Rosenkransen består av to deler, forskjellige, men allikevel uadskillelige – meditasjonen over mysteriene og resitasjonen av bønnene.[1] Meditasjonen i rosenkransen kalles rosenkransens sjel, mens resitasjonen kalles kroppen.

«I dagens fragmenterte verden, hjelper denne bønnen [rosenkransen] oss med å sette Kristus i sentrum, slik som Jomfruen gjorde. Hun som mediterte over alt som ble sagt om hennes Sønn og over det han selv sa og gjorde. Når vi resiterer rosenkransen, blir de viktige og meningsfulle øyeblikk i frelseshistorien gjenopplevd. […] Når rosenkransen blir bedt på autentisk vis, ikke mekanisk eller overfladisk, men fordypet, bærer den frukt i fred og forsoning. Jesu hellige navn fører med seg sin legende kraft når det blir påkalt med tro og kjærlighet i midten av hvert Hill deg Maria».[2]

Rosenkransbønnen[rediger | rediger kilde]

Inndeling av rosenkransen

Bønnen består av[3]:

I tillegg er det vanlig at man mediterer over mysterier knyttet til jomfru Marias og Jesu liv hentet fra Det nye testamente. Det finnes tre tradisjonelle sett á fem mysterier, og i tillegg «Lysets mysterier» som pave Johannes Paul II innførte.

De første, tradisjonelle 15 mysteriene ble standardisert på basis av en lang tradisjon, av pave Pius V1500-tallet. Disse var delt inn følgende tre sett: De glederike mysterier, De lidelsesfulle mysterier og De herlighetsfulle mysterier. De forskjellige settene brukes på forskjellige dager. Tradisjonelt sett skulle De glederike mysteriene mediteres over på mandager og torsdager, De lidelsesfulle mysteriene på tirsdager og fredag, De Herlighetsfulle på onsdager, lørdager og søndager, men etter at Lysets mysterier trådte i kraft i 2002 mediteres disse over på torsdager, og på lørdager mediterer man over De glederike i stedet for De herlighetsfulle.

Hvert mysterium har sine egne deler av evangeliene (se under), og hvert mysterium skal mediteres over én dekade (ti små perler). Opprinnelig var dette en tidsenhet, for at man skulle bruke lang nok tid på å meditere. I meditasjonen skal man reflektere over disse mysteriene og hvordan de kan veilede en gjennom livets gleder, fristelser og sorger.

Gledens mysterier[rediger | rediger kilde]

  • Engelen Gabriels budskap til Maria (Luk. 1,28-38)
  • Marias besøk hos Elisabeth (Luk. 1,39-56)
  • Jesu Kristi fødsel (Luk. 2,1-21)
  • Jesus blir båret frem i tempelet (Luk. 2,22-38)
  • Jesus blir gjenfunnet i tempelet (Luk. 2,41-52)

Smertens mysterier[rediger | rediger kilde]

  • Jesu dødsangst i Getsemane (Luk. 22,39-44)
  • Jesus blir hudstrøket (Joh. 19,1)
  • Jesus blir tornekronet (Joh. 19,2-3)
  • Jesus bærer sitt kors (Joh. 19,17-24)
  • Jesus blir korsfestet og dør (Joh. 19,25-37)

Lysets mysterier[rediger | rediger kilde]

  • Jesus døpes i Jordan (Matt. 3, 13-17)
  • Jesus fremstår under bryllupet i Kana (Joh. 2, 1-11)
  • Jesus forkynner Guds rike og kaller til omvendelse (Mark. 1, 14-15)
  • Jesus forklares på berget (Luk. 9, 28-36)
  • Jesu innstifter nattverden (Matt. 26, 26-29)

Herlighetens mysterier[rediger | rediger kilde]

  • Jesu oppstandelse fra de døde (Joh. 20,1-10)
  • Jesu himmelferd (Apg. 1,6-11)
  • Den hellige ånds komme (Apg. 2,1-12)
  • Marias opptagelse i himmelen (Åp.12,1)
  • Marias kroning i himmelen (Åp. 2,10b)

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pave Leo XIII i encyklikaen Iucunda Semper Expectatione, 1894.
  2. ^ Utdypet av pave Benedikt XVI i en tale i kirken Santa Maria Maggiore i Roma
  3. ^ Den katolske kirkes presentasjon av rosenkransen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]