Tai chi chuan
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer. 
Taichi Quan (tradisjonell kinesisk, trad.太極拳 eller forenklet kinesisk: 太极拳, Det internasjonale fonetiske alfabetet [tʰaid̥ʑ̥itɕʰyɛn] - Tàijí Quán, dvs. høyeste topp: tàijí - knyttkneven: quán) er en type kinesisk mild kampsport praktisert i både forsvar og dens helsemessige fordeler kombinert med stressmestring. De to andre indre kampsportene er bāguàzhǎng og xíngyìquán.
Det er mange stilarter innen tai chi chuan, selv om de fleste er enige om at de er alle basert på systemet lært av Chen-familien til Yang-familien i 1820. Det kan være viktig å merke seg at navnet tai chi chuan er relativt nytt og at de tidligere utøverne av kampsporten ikke lett ville kjent igjen verken navn eller form på mye av det som i dag går for å være tai chi. De fleste stilartene er oppkalt etter personen som lagde dem. De mest kjente er Yang, Chen, Sun, Wu/Hao og Wu. Noen av disse har undergrupperinger igjen.
Tai chi er en kampsport hvor bevegelsene ofte blir praktisert som terapi for å bedre helse og livslengden, noen ganger i den grad at all tilknytting til kampsport blir ignorert. Bevegelsene blir ofte beskrevet som grasiøse og vakre å se på. Tai chi er ansett som en myk kampsport, en kampsport der dyp avslapping eller mykhet i musklene (spesielt i overkroppen) blir brukt i stedet for å anspenne dem. Tai chi bruker for det meste musklene i bein, hofter og midje til å generere kraft da disse er mye sterkere enn musklene i armene. Disse anspennes heller ikke, fokus er på vektomplassering og momentet dette fører med seg.
Fokus i kamp ligger i å absorbere og parere motstanderens angrep slik at det ikke har noen effekt, for så å benytte seg av den strategisk overlegene posisjon denne taktikken har ført til for å angripe.
Tai chi trenes veldig sakte til å begynne med. Dette sørger for at utøveren får med seg en rekke detaljer, som man ville gått glipp av dersom man hadde utført øvelsene hurtig. Tai chi er meget krevende og man bruker mye tid på å øve inn det grunnleggende. Det er vanlig at denne prosessen tar to år eller mer, avhengig av individet. Denne strategien betaler seg i det lange løp, da utøveren vil få god kjennskap til systemet og sin egen kropp.
