Eberhard von Mackensen
| Eberhard von Mackensen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. september 1889 Bromberg i Posen |
||
| Død | 19. mai 1969 Alt-Mühlendorf ved Nortorf i Schleswig-Holstein |
||
| Troskap | Tyske keiserriket til 1918 Weimarrepublikken til 1933 Tyskland til 1945 |
||
| Tjenestetid | 1908 - 1945 | ||
| Rang | Generaloberst | ||
| Enhet |  Kaiserliche Armee.svg){kind=small} Reichswehr Wehrmacht Heer |
||
| Kommandoer | III. Armeekorps (mot.) III. Panzerkorps |
||
| Militære slag | Første verdenskrig Andre verdenskrig |
||
| Utmerkelser | Jernkorsets ridderkors med ekeløv | ||
| Senere arbeid | Dømt til døden som krigsforbryter, senere omgjort til 21 års fengsel, løslatt i 1952 | ||
Eberhard von Mackensen (født 24. september 1889 i Bromberg i Posen, død 19. mai 1969 i Alt-Mühlendorf ved Nortorf i Schleswig-Holstein) var en tysk general. Han var sønn av August von Mackensen.
Han gikk inn i hæren i 1908 og deltok i første verdenskrig som løytnant. Etter å ha blitt såret i 1915 ble han overført til tjeneste som stabsoffiser. Han forble i Reichswehr i mellomkrigstiden, og i 1936 var han blitt utnevnt til oberst.
Under andre verdenskrig var han blant annet kommandant for den tyske 14. armé blant annet under felttoget i Polen i 1939 og slaget om Monte Cassino. Han var også i ledelsen av Armégruppe Syd, X Korps, Hærgruppe A, 1. panzer divisjon og 12. Armé. Han ble utnevnt til generaloberst og blant annet tildelt jernkorsets ridderkors med ekeløv.
Etter den tyske kapitulasjonen i 1945, ble Mackensen internert som krigsfange. I 1947 ble han dømt til døden for krigsforbrytelser. Straffen ble omgjort til 21 års fengsel, men han ble løslatt i 1952.
| Forgjenger: General Wilhelm List |
Kommandant for tysk 14. armè |
Etterfølger: General Joachim Lemelsen |
