Arkipelag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Skjærgårdshavet, som ligger mellom Bottenviken og Finskebukta, er verdens største arkipel når antall øyer telles

En arkipelag eller øysamling er en kjede eller klynge av øyer. Ordet arkipelag betyr «leder hav», fra gresk arkhon (arkhi-) («leder») og pelagos («hav»). I antikken var Arkipelag (Greek: Αρхιπέλαγος) navnet på Egeerhavet, og senere skiftet bruken til å referere til de egeiske øyer (siden havet er kjent for det store antall øyer). Ordet brukes nå stort sett for å vise til en øygruppe generelt eller til et hav som inneholder et stort antall spredte øyer som de egeiske.

Arkipeler forekommer vanligvis i åpent hav; det er mindre vanlig at de ligger tett ved et kontinent. Arkipeler er ofte vulkanske, dannet langs midthavsrygger eller geologiske hotspots, men det er mange andre prosesser involvert i deres dannelse, inkludert erosjon og sedimentasjon.

De fire største moderne statene som er arkipeler er Japan, Filippinene, New Zealand og Indonesia.