Akondritt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Marsmeteoritten ALH84001 inneholder formasjoner som enkelte forskere tror kan være fossiler. Dette er den ene SNC-akondritten av hypersthene-typen (ortopyroksenitt)
Et stykke eukritt fra meteoritten Millbillillie.

Akondritt er en meteoritt som mangler de glassaktige kondrulene som kjennetegner kondrittene, og som samtidig mangler det jern-nikkel-innholdet som kjennetegner jernmeteorittene. De er fragmenter fra kollisjoner mellom større asteroider i asteroidebeltet mellom banene til mars og Jupiter,[1], svært mange av dem fra asteroiden 4 Vesta. De består av silikatmineraler og har gjennomgått magmatiske faseendringer av materiale, og dessuten blanding med breksje-dannelse eller annen deformering da de ble fragmentert under kollisjoner i asteroidebeltet. Man antar at de såkalte SNC-akontrittene stammer fra mars.

Det finnes ikke noe enhetlig klassifikasjonssystem for meteorittene, men man kan gruppere akondrittene slik utfra hovedmateriale og dannelsesmåte:[2]

  • Kondritter
  • Akondritter mangler kondruler og har ulik hovedsammensetning. De utgjør (2010) 65 av i alt 832 kjente meteoritter.
  • HED-meteoritter fra asteroiden 4 Vesta, som har opplevd omfattende vulkansk påvirkning og ligner på terrestriske vulkanbergarter, utgjør 40 kjente meteoritter.
  • Diogenitter er mafiske dypbergarter fra 4 Vesta, og inneholder mye pyroksen, plagioklas og olivin.
  • Eukritter er mer finkornede og basalt-aktige dagbergarter fra overflaten av 4 Vesta, og inneholder krom, plagioklas, pyroksener, og tidvis litt jern-nikkel, men ikke olivin.
  • Howarditt er rene blandingseksemplarer av de andre to typene med grove breksje-innslag av diogenitt og eukritt..
  • SNC-akondritter eller marsmeteoritter inneholder mye tunge og mafiske mineraler, og utgjør bare 4 kjente meteoritter.
  • Shergottitt er den tallrikeste undergruppen marsmeteoritter og består av maskelynitt.
  • Nakhlitter har grønn-brun, finkornet tekstur med innhold av augitt, funnet i Egypt.
  • Chassignitter består mest av olivin-sammensetninger og er trolig dannet i vann, funnet i Frankrike.
  • Ortopyroksenitt-holdige akondritter har hovedinnhold av ortopyroksen (hypersthene), funnet i Antarktis.
  • Angritter er tydelig magmatiske akondritter med pyroksen, olivin og plagioklas, som i struktur minner om basalt. Man kjenner ikke til hvor de stammer fra. Funnsted er Angra dos Reis i Brasil.
  • Aubritter er magmatiske og inneholder det magnesium-rike mineraler enstatitt, samt litt jern-nikkel, olivin og troilitt. De kan stamme fra asteroiden 44 Nysa. Funnsted er Aubres i Frankrike.
  • Ureilitter består av mest olivin og pyroksen, og mye karbondioksid og edelgasser, noe som taler imot vesentlig endring av bergarten over tid. Det er uvisst hvor meteorittene stammer fra. Funnsted er Novo Urej i Russland. Et eksemplar er 2008 TC3, betegnet Almahata Sitta.[3]
  • Primitive akondritter en samlegruppe for lite omformede, nesten kondritt-aktige meteoritter hvor kondrulene kan ha eksistert men i så fall har blitt ødelagt i ettertid. Det er funnet 4 eksemplarer av acapulcoitt (Acapulco, Mexico), brachinitt (Brachina, Australia), lodranitt (Lodran, India) og winonaitt (Winona, USA).
  • Månemeteoritter eller lunaitt, også kalt LUN-akondritter, er en gruppe magmatiske, overflatevulkanske akondritter som stammer fra månen. Dette ble fastslått først etter analyse av steinprøver fra månen, og de fleste er funnet i Antarktis. Først i 1991 ble det første ikke-antarktiske eksemplar funnet, i Australia. Senere er det også funnet månemeteoritt i Afrika og Oman. Man kan utfra bakgrunnen skille ut følgende undergrupper:
  • Breksjer fra vulkansk høyland som har anortositt-preg.
  • Fragmenterte breksjer fra høylandet.
  • Impakt-smeltebreksjer.
  • Mare-basalt-sammensetninger.
  • Mare-gabbro-sammensetninger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ John D. Whitman, An Introduction to Igneous and Metamorphic Petrology, Prentice-Hall 2001, andre utgave 2010, side 11.
  2. ^ John D. Whitman, An Introduction to Igneous and Metamorphic Petrology, Prentice-Hall 2001, andre utgave 2010, side 11. Basert på Sears & Dodd, 1988. Kilde for oversikten og tallene for antall meteoritter av hver type.
  3. ^ Meteoritical Bulletin Database. USGS, Almahata Sitta.