Blåvannymfer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blåvannymfer
Mange av hannene hos blåvannymfene er lyst himmelblå.  Foto: Richard Bartz
Mange av hannene hos blåvannymfene er lyst himmelblå.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Coenagrionidae
Norsk(e) navn: Blåvannymfer
Hører til: blåvannymfer,
vannymfer,
øyenstikkere
Antall arter: ca. 1 000 i verden
28 i Europa
10 i Norge
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Delgrupper:
  • (europeiske slekter)
    • Cercion
    • Ceriagrion
    • Coenagrion
    • Enallagma
    • Erythromma
    • Ischnura
    • Nehalennia
    • Pyrrhosoma
Parringen skjer ved sammenkobling i et såkalt parringshjul.

Blåvannymfer (Coenagrionidae) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata).

Blåvannymfer er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis. De fleste arter finnes i varmere strøk.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Blåvannymfer er de små øyenstikkerne, vanligvis mye mindre enn øyenstikkere og libeller. Men størrelsen varierer mellom de ulike artene. Hannene har vanligvis sterke og klare farger. Hunnene er generelt svakt farget i brune og litt grå farger.

Alle de fire vingene er omtrent like av utseende og størrelse, klare uten fargeflekker eller mønster. Vingene foldes bakover kroppen under hvile. Vingemerket (pterostigma) er kort, ofte rombisk, og ikke dobbelt så langt som bredt. Vingespennet er mellom 40 og 70  millimeter.

Nymfene har tre trakégjeller (bladgjeller) bakerst på bakkroppen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Blåvannymfer finnes i nær sagt alle typer vann, avhengig av art, fra brakkvann, til rennende elver og stillestående større vann og innsjøer. Blåvannyfer er litt dårlige flygere og holder til i vegetasjonen ikke langt fra vannet der de hadde sine nymfestadier. Hannen er mest på vingene og de kan opptre i store mengder. Hunnene er vanligvis ikke så aktive og sitter ofte gjemt i vegetasjonen ikke langt fra vannet.

Under egglegging flyr paret i «tandem», hannen øverst, mens han holder henne i nakken med «kloen» (analvedhenget) bakerst på bakkroppen. Hunnen legger egg i vannet, på vannplanter, ofte godt under vannlinjen. Med eggleggningsrøret, snitter hun et lite hull i planten, hvor eggene plasseres.

Nymfene kryper i vegetasjonen og er rovdyr som lever av andre mindre dyr.

Blåvannymfer har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Systematisk inndeling med europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]