Blåvannymfer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Blåvannymfer | |
|---|---|
 Mange av hannene hos blåvannymfene er lyst himmelblå. Foto: Richard Bartz
|
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Coenagrionidae |
| Norsk(e) navn: | Blåvannymfer |
| Hører til: | blåvannymfer, vannymfer, øyenstikkere |
| Antall arter: | ca. 1 000 i verden 28 i Europa 10 i Norge |
| Habitat: | i tilknytning til ferskvann |
| Utbredelse: | alle verdensdeler unntatt Antarktis |
| Delgrupper: |
|
Blåvannymfer (Coenagrionidae) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata).
Blåvannymfer er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis. De fleste arter finnes i varmere strøk.
Innhold |
[rediger] Utseende
Blåvannymfer er de små øyenstikkerne, vanligvis mye mindre enn øyenstikkere og libeller. Men størrelsen varierer mellom de ulike artene. Hannene har vanligvis sterke og klare farger. Hunnene er generelt svakt farget i brune og litt grå farger.
Alle de fire vingene er omtrent like av utseende og størrelse, klare uten fargeflekker eller mønster. Vingene foldes bakover kroppen under hvile. Vingemerket (pterostigma) er kort, ofte rombisk, og ikke dobbelt så langt som bredt. Vingespennet er mellom 40 og 70 millimeter.
Nymfene har tre bladgjeller bakerst på bakkroppen.
[rediger] Levevis
Blåvannymfer finnes i nær sagt alle typer vann, avhengig av art, fra brakkvann, til rennende elver og stillestående større vann og innsjøer. Blåvannyfer er litt dårlige flygere og holder til i vegetasjonen ikke langt fra vannet der de hadde sine nymfestadier. Hannen er mest på vingene og de kan opptre i store mengder. Hunnene er vanligvis ikke så aktive og sitter ofte gjemt i vegetasjonen ikke langt fra vannet.
Under egglegging flyr paret i «tandem», hannen øverst, mens han holder henne i nakken med «kloen» (analvedhenget) bakerst på bakkroppen. Hunnen legger egg i vannet, på vannplanter, ofte godt under vannlinjen. Med eggleggningsrøret, snitter hun et lite hull i planten, hvor eggene plasseres.
Nymfene kryper i vegetasjonen og er rovdyr som lever av andre mindre dyr.
Blåvannymfer har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
[rediger] Systematisk inndeling med europeiske arter
- ordenen øyenstikkere, (Odonata)
- delgruppe vannymfer (Zygoptera)
- overfamilie blåvannymfer, (Coenagrioidea)
- familien blåvannymfer, (Coenagrionidae)
- Cercion
- Cercion lindenii (Selys 1840)
- Ceriagrion
- Ceriagrion georgifreyi Schmidt 1953
- Ceriagrion tenellum (de Villers 1789)
- Coenagrion
- Armert blåvannymfe, Coenagrion armatum (Carpentier, 1840)
- Coenagrion caerulescens (Fonscolombe 1838)
- Vanlig blåvannymfe, Coenagrion hastulatum (Charpentier, 1825)
- Coenagrion hylas (Trybom 1889)
- Nordisk blåvannymfe, Coenagrion johanssoni (Wallengren, 1894)
- Måneblåvannymfe, Coenagrion lunulatum (Carpentier, 1840)
- Coenagrion mercuriale (Charpentier 1840)
- Coenagrion ornatum (Selys 1850)
- Coenagrion ponticum (Bartenev 1929)
- Sørlig blåvannymfe, Coenagrion puella (Linnaeus, 1758)
- Variabel blåvannymfe, Coenagrion pulchellum (Van der Linden 1825)
- Coenagrion scitulum (Rambur 1842)
- Enallagma
- Stor blåvannymfe, Enallagma cyathigerum (Charpentier, 1840)
- Erythromma
- Rødøyevannymfe, Erythromma najas (Hansemann, 1823)
- Erythromma viridulum (Charpentier 1840)
- Ischnura
- Kystvannymfe, Ischnura elegans (Van der Linden, 1820)
- Ischnura fountaineae Morton 1905
- Ischnura genei (Rambur 1842)
- Ischnura graellsii (Rambur 1842)
- Ischnura hastata (Say 1839)
- Ischnura pumilio (Charpentier 1825)
- Ischnura saharensis Aguesse 1958
- Ischnura senegalensis (Rambur 1842)
- Nehalennia
- Nehalennia speciosa (Charpentier 1840)
- Pyrrhosoma
- Rød vannymfe, Pyrrhosoma nymphula Sulzer 1776
- Cercion
- familien blåvannymfer, (Coenagrionidae)
- overfamilie blåvannymfer, (Coenagrioidea)
- delgruppe vannymfer (Zygoptera)
[rediger] Kilder
- Fauna Europa (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org - utbredelsesdatabase for europeiske dyr.
- Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9
- Sømme, Laurits 2001. Insekter. (Original: McGavin, George C. 2000. Insects, spiders and other terrestical arthropods.) N. W. Damm & Søn AS. ISBN 82-512-0601-4
[rediger] Eksterne lenker
- www.nhm.uio.no/norodo/ - Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
vannymfer (Zygoptera) — Epiprocta ( Anisozygoptera — øyenstikkere og libeller (Anisoptera) )
De norske øyenstikkere
Vannymfer
praktvannymfer (Calopterygoidea): — Blåvingevannymfe — Blåbåndvannymfe — metallvannymfer (Lestinoidea): — Vanlig metallvannymfe — Sørlig metallvannymfe — blåvannymfer (Coenagrioidea): — Elvevannymfe — Rød vannymfe — Rødøyevannymfe — Vanlig blåvannymfe — Måneblåvannymfe — Armert blåvannymfe — Nordisk blåvannymfe — Sørlig blåvannymfe — Variabel blåvannymfe — Stor blåvannymfe — Kystvannymfe
Øyenstikkere og libeller
mosaikkøyenstikkere (Aeshnoidea): — Fjelløyenstikker — Vanlig øyenstikker — Torvmoseøyenstikker — Takrørøyenstikker — Blågrønn øyenstikker — Brun øyenstikker — Trekkøyenstikker — Vårøyenstikker — Klubbeelveøyenstikker — Tangelveøyenstikker — kongeøyenstikkere (Cordulegasteridea): — Kongeøyenstikker — libeller (Libelluiodea): — Smaragdøyenstikker — Vanlig metalløyenstikker — Fjellmetalløyenstikker — Myrmetalløyenstikker — Nordlig metalløyenstikker — Gulflekket metalløyenstikker — Toflekkøyenstikker — Bred blålibelle — Firflekklibelle — Stor blålibelle — Liten blålibelle — Rødbrun høstlibelle — Vestlig høstlibelle — Sørlig høstlibelle — Gulvinget høstlibelle — Blodrød høstlibelle — Svart høstlibelle — Vannlilje torvlibelle — Grå torvlibelle — Liten torvlibelle — Østlig torvlibelle — Stor torvlibelle
