Praktvannymfer
| Praktvannymfer | |
|---|---|
 Både vingene og kroppen er kraftig farget. |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Calopterygidae |
| Norsk(e) navn: | Praktvannymfer |
| Hører til: | praktvannymfer, vannymfer, øyenstikkere |
| Antall arter: | ca. 350 i verden 4 i Europa 2 i Norge |
| Habitat: | i tilknytning til ferskvann |
| Utbredelse: | alle verdensdeler unntatt Antarktis |
| Delgrupper: |
|
Praktvannymfer (Calopterygidae) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata).
Praktvannymfer er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis. De fleste arter finnes i varmere strøk.
Innhold |
[rediger] Utseende
Praktvannymfer er de små øyenstikkerne, vanligvis mye mindre enn øyenstikkere og libeller. Men størrelsen varierer mellom de ulike artene.
Praktvannymfer regnes blant de mest primitive av øyenstikkerne.
Alle de fire vingene er omtrent like av utseende og størrelse, ganske brede og ofte helt eller delvis med kraftige farger. Vingene foldes bakover kroppen under hvile. Vingemerket (pterostigma) mangler, men kan hos hanner være erstattet av en lys flekk. Vingespennet er mellom 40 og 80 millimeter.
[rediger] Levevis
Praktvannymfer er litt dårlige flygere og holder vanligvis til i vegetasjonen ikke langt fra vannet der de hadde sine nymfestadier. Men de kan også gjerne fy ganske langt for å jakte på små byttedyr. Vingenes bevegelse er ikke synkronisert og flukten blir derfor sakte, litt vinglete og ustødig.
Parringen, eller sammenkoblingen, skjer på få minutter. Hunnen er gjerne aktiv bare under eggleggingen, som hun utfører alene, uten hannens bistand. Hunnen har et velutviklet eggleggningsrør og kan legge opp til 300 egg. Eggene stikkes inn i vannplanter, godt under vannlinjen.
Nymfene lever som rovdyr på andre mindre dyr, som den fanger med fangmasken. En leddet «munn» på undersiden av hodet, som når bak til det andre beinparet. Nymfene lever både i hurtig rennende og sakteflytenede elver eller kanaler.
Praktvannymfer har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
[rediger] Systematisk inndeling med europeiske arter
- ordenen øyenstikkere, (Odonata)
- delgruppe vannymfer (Zygoptera)
- overfamilie praktvannymfer, (Calopterygoidea)
- familien praktvannymfer, (Calopterygidae)
- Calopteryx
- Calopteryx haemorrhoidalis (Vander Linden 1825)
- Blåbåndvannymfe, Calopteryx splendens (Harris, 1782)
- Blåvingevannymfe, Calopteryx virgo (Linnaeus, 1758)
- Calopteryx xanthostoma (Charpentier 1825)
- Calopteryx
- familien praktvannymfer, (Calopterygidae)
- overfamilie praktvannymfer, (Calopterygoidea)
- delgruppe vannymfer (Zygoptera)
[rediger] Kilder
- Fauna Europa (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org - utbredelsesdatabase for europeiske dyr.
- Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9
- Sømme, Laurits 2001. Insekter. (Original: McGavin, George C. 2000. Insects, spiders and other terrestical arthropods.) N. W. Damm & Søn AS. ISBN 82-512-0601-4
[rediger] Eksterne lenker
- www.nhm.uio.no/norodo/ - Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
|
|||||||||||||||||||||||||||
