Grå torvlibelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grå torvlibelle
Grå torvlibelle
Vitenskapelig(e)
navn
:
Leucorrhinia albifrons
(Burmeister, 1839)
Norsk(e) navn: Grå torvlibelle
Hører til: libeller,
øyenstikkere og libeller,
øyenstikkere
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Nasjonal rødliste (Norge): [2]
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa
sørøstlige Norge, langs kysten til Telemark.

Grå torvlibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae). Grå torvlibelle er fredet i Norge.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Grå torvlibelle er utbredt i [mellom- og i det østlige Europa.Finnes i og det syd-østlige Danmark, Sverige og Finland. I sørøstlige Norge langs kysten til Telemark.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er noe ulike. Hunnens bakkropp er mørk brun-svart med gule flekker. Hanner har mørk bakkropp med røde flekker. Eldre hanner får gjerne en blåpudring på bakkroppen. Analvedhenget, bakerst på bakkroppen, er hvitt. Pannen (frons) hvit, sammen med noe av munnen (labialpalpene).

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingemerket (pterostigma) er svart. Vingespennet er mellom 60 og 70 millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nymfen lever på bunnen av innsjøer og mindre vann med undervannsvegetasjon av torvmoser kombinert med planter med flyteblad, som vannliljer. Arten synes å foretrekke vann som er noe sure og næringsfattige.

Eggene legges i vann, på bunnen. Utviklingen tar 3 år. Nymfen overvintrer blant planter og i torvmosen. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra slutten av mai til juli.

Grå torvlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Fredet i Norge[rediger | rediger kilde]

Grå torvlibelle er en av tre norske arter av libeller som er fredet.[3] Dette fordi de har hatt stor tilbakegang, grunnet at leveområdene (habitatene) har forsvunnet. Noen arter krever helt spesielle livsbetingelser.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. www.iucnredlist.org. Søkedato: 26. januar 2010.
  2. ^ Kjærstad, Andersen, Olsvik og Brittain. 2010. Norsk rødliste for arter 2010.
  3. ^ Forskrift av 21. desember 2001 om fredning av truede arter.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera. i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Stenløkk, Jan. 2001. Revidert og utvidet fredning av norske insekter. Norsk entomologisk forening. Insekt-Nytt 26 (3-4), s. 6-10
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]