Schizofreni: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
undertyper
behandling og prognose
Linje 45: Linje 45:
|doi=10.1016/j.schres.2008.04.011
|doi=10.1016/j.schres.2008.04.011
}}</ref>. Det har i alle tilfelle ikke vært dramatiske endringer i forekomsten.
}}</ref>. Det har i alle tilfelle ikke vært dramatiske endringer i forekomsten.
Sykdommen finnes jevnt utbredt over hele verden, men man ser noe bedre [[prognose]] i [[utviklingsland]]<ref>{{Kilde artikkel
Sykdommen finnes jevnt utbredt over hele verden, men man ser noe bedre [[prognose]] i [[utviklingsland]]<ref name=who>{{Kilde artikkel
|forfatter=A. Jablensky, N. Sartorius, G. Ernberg et al
|forfatter=A. Jablensky, N. Sartorius, G. Ernberg et al
|tittel=Schizophrenia: manifestations, incidence, and course in different cultures
|tittel=Schizophrenia: manifestations, incidence, and course in different cultures
Linje 163: Linje 163:
}}</ref>. Det er også foreslått at det er schizofrenien i seg selv som disponerer for rusmisbruk.
}}</ref>. Det er også foreslått at det er schizofrenien i seg selv som disponerer for rusmisbruk.


==Symptomer==
==Schizofrenisymptomene==
[[Diagnose]]n betegner et [[syndrom]] som består av en rekke [[symptom]]er. Man skiller disse i ''førsterangssymptomer'' og ''negative'' symptomer. Hvilke av symptomene som dominerer sykdommen vil være forskjellig for de ulike undergruppene av schizofreni.
[[Diagnose]]n betegner et [[syndrom]] som består av en rekke [[symptom]]er. Man skiller disse i ''førsterangssymptomer'' og ''negative'' symptomer. Hvilke av symptomene som dominerer sykdommen vil være forskjellig for de ulike undergruppene av schizofreni.
===Førsterangssymptomer===
===Førsterangssymptomer===
Linje 200: Linje 200:


===Generelle diagnosekriterier for schizofreni ([[ICD-10]])===
===Generelle diagnosekriterier for schizofreni ([[ICD-10]])===
Man har etablert noen generelle kriterier for å oppfylle diagnosen schizofreni. I tillegg finnes egne kriterier for å bestemme undertypen av schizofreni.
Man har etablert noen generelle kriterier for å oppfylle diagnosen schizofreni. I tillegg finnes egne kriterier for å bestemme [[#Undergrupper av schizofreni|undergruppen av schizofreni]].


# Minst ett førsterangssymptom, vedvarende ''bizarre'' vrangforestillinger, eller
# Minst ett førsterangssymptom, vedvarende ''bizarre'' vrangforestillinger, eller
Linje 215: Linje 215:
===Undergrupper av schizofreni===
===Undergrupper av schizofreni===
I tillegg til den ''generelle'' diagnosen schizofreni, vil man prøve å klassifisere sykdommen i en undergruppe på grunnlag av hvilke sympotmer som dominerer sykdomstilstanden.
I tillegg til den ''generelle'' diagnosen schizofreni, vil man prøve å klassifisere sykdommen i en undergruppe på grunnlag av hvilke sympotmer som dominerer sykdomstilstanden.
⚫
*'''F20.0 Paranoid schizofreni:''' Uttalt grad av paranoide vrangforestillinger. Overvekt av førsterangssymptomer i forhold til negative symptomer, og dermed mindre påvirkning av kognitiv fungering.
====F20.0 Paranoid schizofreni====
⚫
*'''F20.1 Hebefren schizofreni:''' Den «klassiske» schizofrenien som debuterer hos ungdom/unge voksne. Debuterer gjerne med noen førsterangssymptomer (vrangforestillinger og hallusinasjoner) som raskt etterfølges av negative symptomer. Ble tidligere kalt «ungdomssløvsinn» og har en stor grad av påvirkning av de kognitive funksjonene.
⚫
Uttalt grad av paranoide vrangforestillinger. Overvekt av førsterangssymptomer i forhold til negative symptomer.
⚫
*'''F20.2 Kataton schizofreni:''' En tilstand som preges av motorisk treghet/fastlåsthet, hvor samme stilling kan opprettholdes i lang tid. Kan føre til en tilstand kalt ''flexibilitas cerea'' (fra [[latin|lat.]], bevegelig som voks) hvor personen ikke virker mentalt tilstede, men hvor man kan forme kroppsposisjonen til pasienten som på en voksfigur.
====F20.1 Hebefren schizofreni====
⚫
*'''F20.6 Enkel schizofreni:''' Liten grad av førsterangssymptomer, men går gradvis over i negative symptomer. Stor grad av påvirkning av de kognitive funksjonene.
⚫
Den «klassiske» schizofrenien som debuterer hos ungdom/unge voksne. Debuterer gjerne med noen førsterangssymptomer (vrangforestilligner og hallusinasjoner) som raskt etterfølges av negative symptomer. Ble tidligere kalt «ungdomssløvsinn»
====F20.2 Kataton schizofreni====
⚫
En tilstand som preges av motorisk treghet/fastlåsthet, hvor samme stilling kan opprettholdes i lang tid. Kan føre til en tilstand kalt ''flexibilitas cerea'' (fra [[latin|lat.], bevegelig som voks) hvor personen ikke virker mentalt tilstede, men hvor man kan forme kroppsposisjonen til pasienten som på en voksfigur.
====F20.6 Enkel schizofreni====
⚫
Liten grad av førsterangssymptomer, men går gradvis over i negative symptomer.
⚫
===Å fungere med schizofreni i samfunnet===
⚫
Både førsterangssymptomene og de negative symptomene kan være vanskelige å forene med normal fungering i samfunnet. Førsterangssymptomene gjør at personens opplevelse av virkeligheten kan komme til hinder for normale gjøremål, mens de negative symptomene kan påvike personens kognitive evner i den grad at det blir umulige å utøve et yrke eller fungere sosialt. Man regner med at schizofreni er årsaken til 10% av alle uførepensjonerte i Norge<ref name=norge />.


==Behandling og forløp==
==Behandling og forløp==
Behandlingen av schizofreni er i hovedsak symptomatisk. Grunnet den manglende forståelsen av de bakenforliggende årsakene har man ikke noen sikker kurativ behandling. Behandlingsopplegget er derfor komplisert og sammensatt. I tillegg er det stor variasjon i sykdomsbildet fra pasient til pasient, så behandlingen må i veldig stor grad tilrettelegges den enkeltes behov.
Behandlingen består i første rekke av [[Antipsykotika|antipsykotiske medikamenter]]. Behandlingens varighet kan være forskjellig fra person til person, og trenger ikke nødvendigvis å være livslang. De fleste blir langt bedre eller helt bra av medikamentene. Et fast behandligsopplegg med jevnlig oppfølging av [[psykiater]] er viktig. I tillegg er det svært viktig med informasjon om sykdommen, både til pasienten og de pårørende. Mange mennesker med schizofreni vil en eller flere ganger i livet ha behov for innleggelse på [[psykiatri]]sk [[sykehus]]. Av og til er det påkrevet med tvangsinnleggelse og tvangsbehandling. Noen mener at det er strenge kriterier for tvangsinnleggelse, andre mener det ikke er særlig strenge kriterier for tvangsinnleggelse. Dette er omstridt. Selv med behandling kan mange av pasientene ikke fungere i arbeidslivet. Noen vil være arbeidsuføre, men kan med medikasjon og oppfølging klare seg rimelig godt i dagliglivet, med forverrelser innimellom som kan gjøre innleggelse nødvendig. En tredel har liten effekt av standard behandling og fungerer svært dårlig, med hyppige og langvarige institusjonsopphold. Men det er også viktig å huske på at en tredel blir helt friske, mens en siste tredel kan leve brukbart med symptomene sine. Noe av det viktigste i behandlingen av schizofreni er å formidle håp.


===Medikasjon===
'''Medisiner'''
[[Antipsykotika|Antipsykotiske medikamenter]] (antipsykotika) spiller en grunnleggende rolle i behandlingen av [[#førsterangssymptomer|førsterangssymptomene]]. Antipsykotika er i seg selv ikke noen behandling for selve sykdommen, men det har en symptomdempende effekt som kan være en forutsetning for å gjøre pasienten tilgjengelig for annen type behandling og omsorg. Medikamentbehandlingens varighet og intensitet vil i stor grad avhenge av den enkeltes respons på behandlingen.
Standard behandling av schizofreni er antipsykotika/neuroleptica. Bivirkninger som parkinsonisme, akutt dystoni og sedasjon er imidlertid assosiert med de som har vært vanligste, som klorpromazin (Hibanil / Largactil ''avregistrerte'') og haloperidol (Haldol). Det er aktuelt å gi antiparkinson medikamenter ved slike bivirkninger, men disse må ikke gis forebyggende unntatt ved tidligere alvorlige krampereaksjoner.
===Klinisk behandling===
Det vil i flere tilfeller være nødvendig med opphold i psykiatrisk institusjon over kortere eller lengre tid. Her kan pasientene være i trygge omgivelser i en fase med mye symptomer, og de kan ha lengre opphold for å gjennomgå miljøterapi mtp å gjenopprette et funksjonsnivå som gjør at de kan klare seg i samfunnet. Miljøterapien vil i stor grad dreie seg om tilrettelagte aktiviteter for å mestre hverdagslige gjøremål og å jobbe med sosial kontakt/adferd.
====Tvang====
Det er i henhold til norsk lov mulighet for tvangsbehandling etter [http://lovdata.no/all/hl-19990702-062.html psykisk helsevernloven]. Det er da en forutsetning at man først har forsøkt frivillig behandling og at dette <blockquote>'''Fra §3.3 i psykisk helsevernloven:'''
''...framtrer som den klart beste løsning for vedkommende, med mindre han eller hun utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse. Ved vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor stor belastning det tvangsmessige inngrepet vil medføre for vedkommende.''</blockquote>
Tvangsbehandlingen kan innebære at pasienten holdes tilbake mot sin vilje i institusjonen, tvangsundersøkelse og tvangsmedisinering.
====[[Elektrokonvulsiv behandling]] (ECT)====
Det er ikke vanlig å bruke ECT-behandling av pasienter med schizofreni i Norge. Det blir imidlertid brukt i endel andre land, bl.a. USA, og har dokumentert effekt i akutt-fasen og ved schizofreni som ikke responderer tilfredsstillende på medikamentell behandling. Det er allikevel ikke vist å ha noen langvarig effekt<ref>{{Kilde artikkel
|tittel=Electroconvulsive therapy for schizophrenia
|forfatter=P Tharyan, CE Adams
|publikasjon=Cochrane Database of Systematic Reviews
|utgivelsesår=2008
|nummer=2
|doi=10.1002/14651858.CD000076.pub2
⚫
}}</ref>.


===Prognose===
* Sammenlignet med standard behandling, kan både Amisulprid, klozapin (Leponex/Clozapin), olanzapin (Zyprexa) og risperidon (Risperdal) være mer effektive på symptomreduksjon, men også de er assosiert med lignende bivirkninger.
Man regner med at rundt 40% av pasientene viser betydelig klinisk bedring etter behandling<ref name=prognose>{{Kilde artikkel
* Like effektive som standardbehandling er Loxapin, Molindon, Pimozid, Quetiapin, Sulpirid, Ziprasidon og Zotepin. Hvilken effekt perfenazin (Trilafon) har, er imidlertid uvisst. Også disse medikamentene forårsaker bivirkninger på nivå med andre antipsykotika.
|tittel=One hundred years of schizophrenia: a meta-analysis of the outcome literature
* Noen pasienter kan være resistente mot standard antipsykotika. klozapin (Leponex/ Clozapin) kan bedre symptomene hos disse.
|forfatter=Hegarty JD, Baldessarini RJ, Tohen M, Waternaux C, Oepen G
|publikasjon=Am J Psychiatry
|utgivelsesår=1994
|bind=151
|nummer=10
|side=1409-16
|pmid=8092334
}}</ref>. Tidsaspektet på bedring er imidlertid veldig individuelt.
Faktorer som reduserer sannsynligheten for bedring sammenfaller delvis med de mulige [[#Sosiale påkjenninger og miljøfaktorer|årsaksforholdene]] beskrevet tidligere:<ref name=who />:
*[[#kjønnsforskjell|Dårligere prognose hos menn]]
*[[#rusmidler|Rusmisbruk]]
*[[#genetisk|Opphopning i familien]]
*Gradvis innsettende sykdom og sen innsetting av behandling
*Sosial isolasjon
*Bosatt i den industrialiserte verden
*Ung alder


⚫
===Å fungere med schizofreni i samfunnet===
Injeksjoner av medikamentene som en tungtløselig oljeaktig væske, gitt som injeksjon med 2, 3 eller 4 ukers intervall, har gitt jevne medikamentkonsentrasjoner og konstant behandling for mange pasienter som tidligere kunne ha problemer med å få tatt tabletter regelmessig. Disse preparatene får ofte betegnelsen «depot» eller «dekoanat» som tillegg til fabrikkens navn på preparatet.
⚫
Både førsterangssymptomene og de negative symptomene kan være vanskelige å forene med normal fungering i samfunnet. Førsterangssymptomene gjør at personens opplevelse av virkeligheten kan komme til hinder for normale gjøremål, mens de negative symptomene kan påvike personens kognitive evner i den grad at det blir umulige å utøve et yrke eller fungere sosialt. Man regner med at schizofreni er årsaken til 10% av alle uførepensjonerte i Norge<ref name=norge />.

* Risiko for tilbakefall reduseres med kontinuerlig bruk av antipsykotika i minst seks måneder etter en akutt episode, sammenlignet med ingen behandling. Ingen av medikamentene synes mer effektivt enn noen av de andre på dette punktet. Sammenlignet med vanlig behandling, har også flere timer med familieterapi eller psykoedukative tiltak vist seg å redusere risiko for tilbakefall. Om kognitiv atferdsterapi eller sosial ferdighetstrening også har denne effekten, er uvisst.

Nytten av antipsykotisk medisinering kan økes med atferdstiltak, etterlevelsesterapi og psykoedukative tiltak. Samt fysisk aktivitet (trening).

'''Kosthold'''
For noen kan omlegging av kostholdet være en viktig faktor i behandlingen av schizofreni, og et godt alternativ hvis man har fått påvist proteinintoleranse (hyperpeptiduri). Peptider (korte kjeder av aminosyrer) skapes når proteiner spaltes i fordøyelsesystemet. Man er ved proteinintoleranse ikke i stand til å bryte ned melke-proteinet kasein eller hvete-produkt-proteinet gluten. Den norske legen Karl Ludvig Reichelt har vært sentral i forskningen om peptidenes virkning i kroppen. For å måle om det kan være proteinintoleranse man har, kan man gjennomføre en urinprøve, ettersom uspaltede proteiner skilles ut i urinen. NeuroZym AS utfører tester for måling av om man kan være proteinintolerant. Proteinintoleranse kan også føre til andre diagnoser enn schizofreni.

'''Tvang'''
Noen ganger er behandling uten pasientens samtykke nødvemdig for å kunne helbrede/vesentlig bedre eller unngå vesentlig forverring av sykdommen. Dette fordi pasienten kan ha alvorlige vrangforestillinger eller ha stor angst for å ha kontakt med andre mennesker osv. I slike tilfeller skal personen med diagnostisert schizofreni personlig undersøkes av en lege/ spesialist i psykiatri. Første gang man har tenkt å fatte et tvangsvedtak, skal en lege uavhengig av den instansen (sykehusavdelingen) man har tenkt å fatte vedtaket i, personlig undersøke om det er riktig å iverksette tvangsbehandling av personen med schizofreni diagnose. Personen som får et tvangsvedtak hengende over seg skal også informeres om sin rett til å klage til en [[kontrollkommisjon]] ved sykehuset som står for tvangsbehandlingen. Ved klage har pasienten rett til advokat. Kontrollkommisjonen har plikt til å oppnevne en advokat for klageren dersom pasienten ikke har egen advokat. Pårørende kan også klage på vedtak om tvangsbehandling, så sant ikke personen med schizofrenidiagnose som har fått ett tvangsvedtak hengende over seg motsetter seg dette.

Under undersøkelsene av om personen med schizofreni diagnose bør tvangsbehandles, skal legen(e) finne ut av om personen har en alvorlig sinnslidelse. Før undersøkelsene for eventuell tvangsbehandling skal det ha være gjort forsøk på å oppnå samtykke til behandling uten at dette har ført fram, eller at det er åpenbart at samtykke ikke kan eller vil bli gitt. Videre skal behandling mot personen med schizofrenidiagnoses vilje med stor sannsynlighet føre til helbredelse, vesentlig bedring eller unngåelse av forrverring av sykdommen. Vedtaket skal føres i en egen protokoll.

Tvangsbehandling er naturlig nok veldig omstridt, og engasjerer særlig de som utsettes for det og deres pårørende. Noen mener at schizofreni er en tilstand og ikke bør sykeliggjøres. Det er også en avveining av om man skal ta hensyn til personen selv eller ta mer hensyn til de rundt. Er det for eksempel riktig å ta fra et menneske autonomien (selvbestemmelsen) over eget liv, eller skal man ta hensyn til samfunnets behov for beskyttelse, økonomiske grunner og pårørendes belastning? Kanskje personen med schizofrenidiagnose vil være takknemlig for behandlingen i ettertid? Dette og mange andre kritiske spørsmål kan stilles i forbindelse med tvangsbehandling. Derfor er det veldig viktig at det forskes for å kunne finne mer ut av konsekvenser av tvangsbehandling.

Studier av den tidlige fasen av sykdommen har tiltrukket seg mye interesse. Sykdom som oppdages tidlig, for eksempel ved kreft, har bedre prognose enn om den oppdages sent. I de fleste tilfeller utvikles schizofreni gradvis, forskermiljø jobber derfor med teorien om at det samme prinsippet kan gjelde denne sykdommen.<ref>{{Kilde www
| utgiver=Pasienthåndboka.no
| forfatter=
| utgivelsesdato=
| tittel=Forskning på schizofreni
| url=http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=9123
| besøksdato=27. august 2007
| kommentar=
⚫
}}</ref>


==Schizofreni i kulturen==
==Schizofreni i kulturen==

Sideversjonen fra 4. jul. 2008 kl. 14:18

Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.
Schizofreni
Område(r)Psykiatri, klinisk psykologi
Symptom(er)Psykose,[1][2] Kognitiv dysfunksjon,[3][2] sykdom, hallusinasjon
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeF20
ICD-9-kode295
ICPC-2P72
OMIM181500
DiseasesDB11890
eMedicinemed/2072  emerg/520
MeSHD012559

Schizofreni (fra gresk schizo, «splittet» og phrenos, «sinn») er en alvorlig psykiatrisk sykdom med kronisk og svingende forløp, som ofte debuterer i ung voksenalder. På tross av etymologien, har sykdommen ingenting med spaltet personlighet å gjøre.

Utbredelse og forekomst

I Norge blir det årlig diagnostisert om lag 7 - 15 per 100 000 innbyggere. Man regner med at det til enhver tid er ca 10 000 under behandling for sykdommen i Norge[4]. Man antar at livstidsrisikoen for å få schizofreni er om lag 0,7-1%[5][6]. Siden sykdommen først ble beskrevet på 1800-tallet, har ikke karakteristikkene av sykdommen endret seg særlig. De diagnostiske kriteriene, og utbredelsen av det psykiske helsevesenet, har imidlertid endret seg, så det er vanskelig å si noe om hvorvidt sykdommen har tiltatt eller avtatt gjennom historien[6]. Det har i alle tilfelle ikke vært dramatiske endringer i forekomsten. Sykdommen finnes jevnt utbredt over hele verden, men man ser noe bedre prognose i utviklingsland[7]. Menn, migranter og urbane synes å ha en høyere forekomst av sykdommen[6].

Årsaksforhold

Årsaksforholdene til schizofreni er sammensatte og komplekse. Det er trolig at en sammensetning av både biologiske og sosiale forhold spiller inn. Til tross for en iherdig forskningsinnsats de siste hundre årene, er det fortsatt ikke mulig å isolere én enkelt årsak til sykdommen.

Genetisk

De fleste tilfellene (ca. 2/3) av schizofreni oppstår sporadisk, men det er beskrevet opphopning av schizofreni i familier[8]. Dette har blitt bekreftet gjennom tvilling- og adopsjonsstudier hvor man har klarlagt at det er en betydelig genetisk årsaksammenheng. Man har funnet at det er 10-15% risiko for utvikling av sykdommen hos søsken, og 40-50% risiko hos eneggede tvillinger. Noen entydig recessiv eller dominant arv har en imidlertid ikke klart å finne[6].

Mutasjoner

Man antar i dag at det er en rekke gener som spiller inn, hvorav de sterkeste assosiasjonene er gjort til de følgende strukturelle avvik på kromosomene[6]:

Det er imidlertid gjort funn som kan knytte over 4000 ulike gener til utviklingen av schizofreni, noe som indikerer svakheten ved å knytte årsaken til en gruppe genetiske mutasjoner.

Andre forskere jobber med en alternativ teori hvor de mener at det kan dreie seg om enkeltstående, veldig sjeldne mutasjoner, med stor gjennomslagskraft hos personene som utvikler sykdom[9]. Disse mutasjonene har imidlertid til gode å bli identifisert.

Endret Genekspresjon

Vanskelighetene med å finne hvilke gener det dreier seg om, har ledet enkelte forskere til å stille spørsmål om hvorvidt det faktisk dreier seg om mutasjon av DNA. De lanserer teorien om at det er en arvelig defekt i genekspresjonen som fører til sykdomsutviklingen[10].

Miljø/sosialt

Biologisk påkjenninger

Det er også overveiende sannsynlig at påkjenninger i fosterstadiet kan være en del av årsaken. Blant annet er sult i første trimester, infeksjoner hos mor i andre trimester, samt prematuritet og lav fødselsvekt alle faktorer som er vist å øke risikoen for senere utvikling av schizofreni[11]. Man har enda ikke lykkes i å forklare hvorfor disse påkjenningene skal kunne føre til utviklingen av schizofreni, men den rådende teorien er at de påvirker hjernens utvikling i fosterstadiet. Nyere bildeundersøkelser som MRI, PET og SPECT har avdekket en opphopning av en rekke mindre hjerneavvik hos pasienter med schizofreni, men funnene er av usikker betydning.

Sosiale påkjenninger og miljøfaktorer

En rekke sosiale og familiemessige forhold har også vært lansert som mulige årsaksforklaringer. En del mennesker med schizofreni har vokst opp i hjem med mye konflikter og avvikende kommunikasjonsformer, men teorier som anser dette som en forklaring for utvikling av sykdommen, er omdiskuterte. Det er dessuten funnet at sannsynligheten for å få schizofreni er større for de som bor i byer, hos migranter og hos menn[6]:

Urbanitet

Det har lenge vært omdiskutert hvorvidt det er det å bo i en by som disponerer for utviklingen av schizofreni, eller om det er schizofrenien i seg selv som gjør personer mer tilbøyelige til å flytte til en by. Den sistnevnte forklaringen argumenteres med at det i byer er større grad av anonymitet samt lavere levekostnader[6]. Flere studier har imidlertid vist at oppvekst i by (frem til 15-års alder) utgjør en økt risiko for utvikling av schizofreni[8]. Årsakene til at det er større risiko for sykdomsutvikling i byene har vært forsøkt forklart med større tilgang på rusmidler, svangerskaps- og barselhelse, grad av sosioøkonomisk stress, mindre sosiale forbindelser, miljøgifter, infeksjonssykdommer og vitamin D-mangel. Ingen av disse forholdene er imidlertid bevist å kunne forklare den økte forekomsten i byene.

Migrasjon

Forbindelsen mellom migrasjon og utvikling av schizofreni ble først beskrevet hos norske emigranter i Minnesota sammenliknet med nordmenn som ble værende i Norge. Dette har siden blit bekreftet som en sterk forbindelse gjennom flere studier[12]. Størst risiko er det for migrantenes barn (relativ risiko 4,5). Hvorfor migrasjon skal kunne føre til utvikling av schizofreni er heller ikke klarlagt, men det er foreslått hypoteser som sosial isolering, rasisme og vitamin D-mangel hos mørkhudete som flytter til mindre solrike områder.

Kjønnsforskjell

Man regner med at det er en relativ risiko på ca 1,4 for menn i forhold til kvinner, for å utvikle schizofreni i løpet av livet[13]. Denne forskjellen er det veldig vanskelig å finne forklaringsmodeller for, men det er foreslått at det ikke er noen faktisk forskjell i antall syke blant menn og kvinner, men at symptomene er mer uttalte hos menn, slik at de lettere får diagnosen[13].

Rusmidler

Misbruk av cannabis i ungdomsårene er vist å være knyttet til utviklingen av schizofreni[14]. Dette er imidlertid stilt spørsmål ved dette, med forklaringen at cannabis kun fremskynder/utløser utviklingen hos personer som allerede har anlegg for å utvikle sykdommen[15].

Hvorvidt andre rusmidler også kan være assosiert med utviklingen av sykdommen er omdiskutert, men det er påfallende mange med diagnosen schizofreni som misbruker rusmidler. Misbruken forekommer imidlertid oftere etter debut av symptomene. Det er derfor ikke mulig å trekke noen sikker kausalitet mellom misbruk av rusmidler og utvikling av schizofreni[16]. Det er også foreslått at det er schizofrenien i seg selv som disponerer for rusmisbruk.

Symptomer

Diagnosen betegner et syndrom som består av en rekke symptomer. Man skiller disse i førsterangssymptomer og negative symptomer. Hvilke av symptomene som dominerer sykdommen vil være forskjellig for de ulike undergruppene av schizofreni.

Førsterangssymptomer

Dette kalles også positive symptomer, men det begrepet er uheldig, da det kan misforstås som at de er positive for pasienten. Førsterangssymptomene dreier seg om symptomer som pasienten har fått som et tillegg til sin personlighet. De er gjerne mer fremtredende tidlig i sykdomsforløpet.

Førsterangssymptomer:

  • Opplevelser av tankepåvirkning
    • Tanketyveri
    • Tankepåføring
    • At andre kan lese tankene
  • Opplevelser av ekstern styring
    • Påførte handlinger
    • Påførte følelser
  • Endrete sanseopplevelser
    • Hørselshallusinasjoner
      • Kommenterende stemmer
      • Diskuterende stemmer
      • Andre lyder
    • Synshallusinasjoner
    • Andre sansehallusinasjoner
  • Vrangforestillinger

Negative symptomer

De negative symptomene betegner elementene som er trukket fra pasientens personlighet. De manifesterer seg gjerne noe senere i sykdomsforløpet.

Negative symptomer:

  • Treghet
  • Sløvhet
  • Affektavflatning
  • Initiativløshet
  • Passivitet
  • Språkfattighet
  • Manglende interesse
  • Innesluttethet
  • Sosial tilbaketrekning
  • Vansker med kommunikasjon med andre mennesker

Generelle diagnosekriterier for schizofreni (ICD-10)

Man har etablert noen generelle kriterier for å oppfylle diagnosen schizofreni. I tillegg finnes egne kriterier for å bestemme undergruppen av schizofreni.

  1. Minst ett førsterangssymptom, vedvarende bizarre vrangforestillinger, eller
  2. Minst to av følgende:
    • Vedvarende hallusinasjoner med vrangforestillinger uten affektivt innhold
    • Språklige tankeforstyrrelser (stemmer)
    • Kataton adferd
    • Negative symptomer
  3. Varigheten må være minst én måned
  4. Det må være utelukket:

Undergrupper av schizofreni

I tillegg til den generelle diagnosen schizofreni, vil man prøve å klassifisere sykdommen i en undergruppe på grunnlag av hvilke sympotmer som dominerer sykdomstilstanden.

  • F20.0 Paranoid schizofreni: Uttalt grad av paranoide vrangforestillinger. Overvekt av førsterangssymptomer i forhold til negative symptomer, og dermed mindre påvirkning av kognitiv fungering.
  • F20.1 Hebefren schizofreni: Den «klassiske» schizofrenien som debuterer hos ungdom/unge voksne. Debuterer gjerne med noen førsterangssymptomer (vrangforestillinger og hallusinasjoner) som raskt etterfølges av negative symptomer. Ble tidligere kalt «ungdomssløvsinn» og har en stor grad av påvirkning av de kognitive funksjonene.
  • F20.2 Kataton schizofreni: En tilstand som preges av motorisk treghet/fastlåsthet, hvor samme stilling kan opprettholdes i lang tid. Kan føre til en tilstand kalt flexibilitas cerea (fra lat., bevegelig som voks) hvor personen ikke virker mentalt tilstede, men hvor man kan forme kroppsposisjonen til pasienten som på en voksfigur.
  • F20.6 Enkel schizofreni: Liten grad av førsterangssymptomer, men går gradvis over i negative symptomer. Stor grad av påvirkning av de kognitive funksjonene.

Behandling og forløp

Behandlingen av schizofreni er i hovedsak symptomatisk. Grunnet den manglende forståelsen av de bakenforliggende årsakene har man ikke noen sikker kurativ behandling. Behandlingsopplegget er derfor komplisert og sammensatt. I tillegg er det stor variasjon i sykdomsbildet fra pasient til pasient, så behandlingen må i veldig stor grad tilrettelegges den enkeltes behov.

Medikasjon

Antipsykotiske medikamenter (antipsykotika) spiller en grunnleggende rolle i behandlingen av førsterangssymptomene. Antipsykotika er i seg selv ikke noen behandling for selve sykdommen, men det har en symptomdempende effekt som kan være en forutsetning for å gjøre pasienten tilgjengelig for annen type behandling og omsorg. Medikamentbehandlingens varighet og intensitet vil i stor grad avhenge av den enkeltes respons på behandlingen.

Klinisk behandling

Det vil i flere tilfeller være nødvendig med opphold i psykiatrisk institusjon over kortere eller lengre tid. Her kan pasientene være i trygge omgivelser i en fase med mye symptomer, og de kan ha lengre opphold for å gjennomgå miljøterapi mtp å gjenopprette et funksjonsnivå som gjør at de kan klare seg i samfunnet. Miljøterapien vil i stor grad dreie seg om tilrettelagte aktiviteter for å mestre hverdagslige gjøremål og å jobbe med sosial kontakt/adferd.

Tvang

Det er i henhold til norsk lov mulighet for tvangsbehandling etter psykisk helsevernloven. Det er da en forutsetning at man først har forsøkt frivillig behandling og at dette

Fra §3.3 i psykisk helsevernloven: ...framtrer som den klart beste løsning for vedkommende, med mindre han eller hun utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse. Ved vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor stor belastning det tvangsmessige inngrepet vil medføre for vedkommende.

Tvangsbehandlingen kan innebære at pasienten holdes tilbake mot sin vilje i institusjonen, tvangsundersøkelse og tvangsmedisinering.

Elektrokonvulsiv behandling (ECT)

Det er ikke vanlig å bruke ECT-behandling av pasienter med schizofreni i Norge. Det blir imidlertid brukt i endel andre land, bl.a. USA, og har dokumentert effekt i akutt-fasen og ved schizofreni som ikke responderer tilfredsstillende på medikamentell behandling. Det er allikevel ikke vist å ha noen langvarig effekt[17].

Prognose

Man regner med at rundt 40% av pasientene viser betydelig klinisk bedring etter behandling[18]. Tidsaspektet på bedring er imidlertid veldig individuelt. Faktorer som reduserer sannsynligheten for bedring sammenfaller delvis med de mulige årsaksforholdene beskrevet tidligere:[7]:

Å fungere med schizofreni i samfunnet

Både førsterangssymptomene og de negative symptomene kan være vanskelige å forene med normal fungering i samfunnet. Førsterangssymptomene gjør at personens opplevelse av virkeligheten kan komme til hinder for normale gjøremål, mens de negative symptomene kan påvike personens kognitive evner i den grad at det blir umulige å utøve et yrke eller fungere sosialt. Man regner med at schizofreni er årsaken til 10% av alle uførepensjonerte i Norge[4].

Schizofreni i kulturen

  • Boken og filmen A Beautiful Mind beskrev livet til John Forbes Nash, en Nobelpris-vinner i økonomi med diagnosen schizofreni.
  • Marathi filmen Devrai (med skuespilleren Atul Kulkarni) er en presentasjon av en pasient med schizofreni. Filmen, spilt inn i Konkan regionen i Maharashtra i Vest India, viser atferd, mentalitet og sykdommens problemer for en pasient og hans nærmeste. Filmen illustrerer innsats med medisiner, tålmodighet og medmenneskelighet fra pasientens familie og venner.
  • Boken Dr. Jekyll og Mr. Hyde er en bok av den skotske forfatteren Robert Louis Stevenson, Den omhandler en person med "flere liv". Boken har gått inn i historien blant annet som et begrep innenfor psykologien, eksempelvis schizofreni og parallelle liv.
  • Arnhild Lauveng har skrevet to biografier der hun beskriver schizofreni: I morgen var jeg alltid en løve. Oslo. Cappelen. 2005. 200 s. Engelsk utgave: Tomorrow I Was Always a Lion. Solgt i Nederland. ISBN 82-02-24977-5. Unyttig som en rose. Oslo. Cappelen, 2006. 195 s. ISBN 82-02-26403-0
  • Psykiateren Pål Abrahamsen og hans pasient Lise Dahl har skrevet en dokumentar om schizofreni: Psykosens verden. En schizofren kvinnes beretning. Universitetsforlaget 2004. ISBN 82-15-00514-4
  • I filmen Fight Club, er hovedpersonen schizofren. Hele filmen utspiller seg som om at det er to personer, men det viser seg å være bare 1.

Referanser

  1. ^ Rigil K Yeung; Zheng-Hua Xiang; Shui-Ying Tsang; m.fl. (17. juli 2018). «Gabrb2-knockout mice displayed schizophrenia-like and comorbid phenotypes with interneuron-astrocyte-microglia dysregulation.». Translational Psychiatry. 8 (1): 128. PMC 6048160 Åpent tilgjengelig. PMID 30013074. doi:10.1038/S41398-018-0176-9. Wikidata Q55689402. 
  2. ^ a b Manel Barki; Hong Xue (30. januar 2022). «GABRB2, a key player in neuropsychiatric disorders and beyond». Gene. Gene Wiki Review Series. 809. PMID 34673206. doi:10.1016/J.GENE.2021.146021. Wikidata Q109615004. 
  3. ^ Qingqing Zhang; Xiuzhen Zhang; Sijia Song; m.fl. (31. januar 2019). «The association of GABRB2 SNPs with cognitive function in schizophrenia». European Archives of Psychiatry and Clinical Neuroscience. PMID 30706170. doi:10.1007/S00406-019-00985-3. Wikidata Q91299667. 
  4. ^ a b JO Johannessen (2002). «Schizofreni - omfang og betydning». Tidsskrift for den Norske Legeforening (122): 2011-4. 
  5. ^ Cannon M et Jones P (1996). «Schizophrenia». Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry (61): 604-13. PMID 8648325. 
  6. ^ a b c d e f g Rajiv Tandona, Matcheri S. Keshavanb et Henry A. Nasrallahc (2008). «Schizophrenia, “Just the Facts” What we know in 2008». Schizophrenia Research. 102 (1-3): 1-18. doi:10.1016/j.schres.2008.04.011. 
  7. ^ a b A. Jablensky, N. Sartorius, G. Ernberg; m.fl. (1992). «Schizophrenia: manifestations, incidence, and course in different cultures». Psychol. Med (22): 1-97. PMID 3493497. 
  8. ^ a b Preben Bo Mortensen, D.M.Sc. (1999). «Effects of Family History and Place and Season of Birth on the Risk of Schizophrenia». New England Journal of Medicine. 340 (8): 603-608. doi:10.1056/NEJM199902253400803. 
  9. ^ McClellan JM, Susser E, King MC (2007). «Schizophrenia: a common disease caused by multiple rare alleles». British Journal of Psychiatry (190): 194-199. PMID 17329737. 
  10. ^ DeLisi, L.E., Shaw, S.H., Crow, T.J.; m.fl. (2002). «A genome-wide scan for linkage to chromosomal regions in 382 sibling pairs with schizophrenia or schizoaffective disorder». American Journal of Psychiatry (159): 803–812. PMID 11986135. 
  11. ^ Penner, J.D., Brown, A.S. (2007). «Prenatal infectious and nutritional factors and risk of schizophrenia.». Expert Rev. Neurotherapeutics (7): 797-805. PMID 17610387. 
  12. ^ Elizabeth Cantor-Graae, Ph.D., and Jean-Paul Selten, Ph.D., M.D. (2005). «Schizophrenia and Migration: A Meta-Analysis and Review». Am J Psychiatry (162): 12-24. PMID 15625195. 
  13. ^ a b André Aleman, PhD; René S. Kahn, MD, PhD; Jean-Paul Selten, MD, PhD (2003). «Sex Differences in the Risk of Schizophrenia». Arch Gen Psychiatry. 60 (6): 565-571. PMID 12796219. 
  14. ^ Moore, T.H.M., Zammit, S., Lingford-Hughes, A.; m.fl. (2007). «Cannabis use and risk of psychotic or affective mental health outcomes: a systematic review.». Lancet (370): 319-328. doi:10.1016/S0140-6736(07)61162-3. 
  15. ^ Degenhardt, L., Hall,W. (2006). «Is cannabis use a contributory cause of psychosis?». Can. J. Psychiatry (51): 566–574. PMID 17007222. 
  16. ^ M . Hambrecht , H . Häfner (1995). «Substance abuse and the onset of schizophrenia .». Biological Psychiatry. 40 (11): 1155-63. doi:10.1016/S0006-3223(95)00609-5. 
  17. ^ P Tharyan, CE Adams (2008). «Electroconvulsive therapy for schizophrenia». Cochrane Database of Systematic Reviews (2). doi:10.1002/14651858.CD000076.pub2. 
  18. ^ Hegarty JD, Baldessarini RJ, Tohen M, Waternaux C, Oepen G (1994). «One hundred years of schizophrenia: a meta-analysis of the outcome literature». Am J Psychiatry. 151 (10): 1409-16. PMID 8092334. 

Kilder

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Schizofreni&oldid=3995802»