Infeksjonssykdom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En infeksjonssykdom er en sykdom som er forårsaket av et infeksiøst agens, som bakterie, virus, sopp eller parasitter. Symptomene ved infeksjonssykdom er forårsaket både av mikrobens invasjon og av kroppens immunforsvar. Infeksjonssykdommer kan smitte fra en organisme til en annen.

Inne i kroppen er det vanligvis sterilt og fritt for mikroorganismer. På huden, i luftveiene, fordøyelsesveiene og underlivet finnes det derimot mange mikroorganismer med forskjellige oppgaver. Noen av dem hindrer for eksempel sykdomsframkallende bakterier i å slå seg ned. Andre danner vitaminer i tarmen. Men noen mikroorganismer kan gi oss plager: Stafylokokker og streptokokker gir brennkopper, mokkasinsopp gir fotsopp og influensavirus gir influensa. Bakterier kan vi se i et vanlig mikroskop. Virus er mye mindre enn bakterier og de kan ikke leve og formere seg uten hjelp av levende celler. Når mikroorganismer invaderer kroppen gjennom slimhinner eller sår i huden, kan de begynne å formere seg og gi en infeksjon. Sykdomsframkallende organismer prøver å leve av kroppen, og de formerer seg raskt. Noen gir lokal infeksjon, mens andre sprer seg over hele kroppen. Etter en tid kan vi kjenne symptomer som sår hals, urolig mage eller hode pine. Symptomene kommer av at celler blir skadet når mikroorganismene formerer seg, og av giftstoffer som mikroorganismene produserer. Sykdomsframkallende mikroorganismer som for eksempel influensa smitter fra andre personer eller dyr gjennom luft, via hoste eller nyse dråper eller via hender.