Ølbolle
Ølbolle eller ølskål er et tilnærmet halvkule- eller skålformet drikkekar til øl. Ølboller har gjerne en fotring eller en kraftigere stett. De fleste ølboller er svarvet, dreiet eller skåret av ett stykke tre, men det forekommer også senere typer i keramikk. Noen boller var laget av kåter (kuleformet utvekst eller knute på trær) og kunne få en form som var tilpasset hvordan emnet var formet. Treboller har vært brukt både til matlaging, til å spise grøt og suppe av og til forskjellige typer drikke. Det kan i noen tilfeller være vanskelig å skille ølboller fra andre boller og skåler. Ølbollene har gjerne malt og/eller skåret dekor, og de har ofte inskripsjoner med navn, eierinitialer og årstall rundt kanten.
Boller og skåler av tre er funnet i arkeologiske utgravinger i Norge. En bolle av bjørk fra Høstadfunnet på Byneset i Sør-Trøndelag er datert til ca. 800 f.Kr. Bollen er ikke dreiet, men skåret i bjørk. Den har stett og en skåret meanderbord rundt kanten. Den har en form som er svært lik de nyere ølbollene, og den kan ha være et tegn på at boller ble brukt til rituelle drikkeseremonier allerede i bronsealderen.[1] Et jernalderfunn i Gloppen i Nordfjord har også klare trekk som vi finner igjen på nyere ølboller.[2] I vikingtid og middelalder var det vanlig med boller og skåler av tre, og gjennom sagalitteratur og billedstoff fra middelalderen ser vi at man drakk av dem. I tiden etter reformasjonen var boller av tre trolig de vanligste drikkekarene både i by- og bygdemiljøer i Norge.
Betegnelser og typer
[rediger | rediger kilde]I eldre tid ser det ut til at folk skilte mellom betegnelsene «bolle» og «skål», og dette er dokumentert gjennom Wilhelm Lunds registreringer på Trøndelag Folkemuseum. «Bolle» har sammenheng med ordet «ball» som kan bety et kuleformet legeme og var brukt om kar som hadde en tilnærmet kulerund form, mens «skål» har sammenheng med skall og er flatere i formen. I senere tid ser det ut til at de to betegnelsene brukes om hverandre. Små boller som er beregnet for en person kalles gjerne einskilsbolle eller einskilskopp. Boller med to flate hanker ble gjerne kalt vangar, vengeskål eller vengebolle, mens de med fire ble kalt snippebolle eller snippeskål. Boller med hull i midten kaltes varaskål, åbryskål eller nopebolle. To boller som henger sammen med bunnen mot hverandre kalles dobbeltbolle,to boller der den ene kan brukes som lokk for den andre kaltes hanap og to eller tre boller som henger sammen i siden kalles tvillingbolle eller trillingbolle. Runde eller ovale boller med tut eller nebb kaltes trøys.
Dekor
[rediger | rediger kilde]De eldste, malte bollene fra 1500- og begynnelsen av 1600-tallet, er preget bladverk i middelalder- og renessansestil. Det er mulig at de har sine forbilder i importerte malte trekar, men alle de bevarte bollene med denne malingen ser ut til å være produsert i Norge, og de er trolig byarbeider. I byene og i overklassemiljøene blir drikkekar av tre avløst av kar i glass, metall og keramikk. Utover på bygdene blomstrer rosemalingen opp på 1700-tallet. Malte ølboller blir svært populære, og det utvikles en rekke variasjoner og lokale særpreg i dekoren. Bruken av ølboller holdt seg i utover på 1800-tallet, og i enkelte bygder kunne ølbolle være brukt ved bryllup opp mot midten av 1900-tallet.
Bruk
[rediger | rediger kilde]De små bollene ble det drukket av, og de kunne sendes rundt, slik at flere drakk av samme bollen. Ølboller som rommer rundt fem liter eller mer, sto på bordet, og så øste man ølet opp med små boller, øser eller andre kar når man skulle drikke. Men det kunne også være et karstykke å vise krefter ved å løfte og drikke direkte av store boller med én hånd. På en bolle fra Orkdal heter det:
- «Hvo mig tager med een Haand fuldskjenket og drikker, han maa være fuld kar og sikker.»
Det forekommer ølboller med lokk og ølboller med metallbeslag. Størrelsen kan variere fra små boller som rommer ca. 0,2 – 0,3 liter, og opp til 40 – 50 liter. For boller som rommer 0,15 liter eller mindre, brukes gjerne betegnelsen tumling. Tumlinger har nok helst vært brukt til brennevin.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Bollerim
[rediger | rediger kilde]De malte innskriftene eller «bollerimene» spenner over et vidt spekter av temaer. Vi kan finne bønner om fred som:
- «Herre giv Fred og gode Aar saa drikker vi saa søsterlig.»
Mange bollerim beskrivelser ølets virkninger som denne fra 1765:
- «Godt Øl og Strengeklang Gjør laget løstig mangen Gang.»
eller denne som går igjen på mange boller:
- «Her drak en mand av mig inat, han glemte baade Hue og hat, Nu ligger han i Bænken hen, alene staar jeg her igjen.»
Et annet bollerim viser en selvbevisst bondestand:
- «Jeg drikker mit Øl like godt som de Fine, Campagne, Madera og Oportovine.»
Et av de vanligste bollerimene på nyere boller har røtter langt tilbake og her er en versjon fra 1619:
- «Drik Ølet av mig før det dovner Og tag din Kjærest i Favn før du sovner Saa er hun mild, naar hun vaagner.»
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Christie, Sigrid (1982): Blix, Thomas Olsen, kontrafeier, lakkerer og bilthugger (Norsk kunstnerleksikon bd. 1 s. 260-262). Oslo
- Gjærder, Per (1975): Norske drikkekar av tre. Bergen – Oslo – Tromsø. ISBN 82-00-02229-3
- Guhnfeldt, Cato (2011): Nordmenn har skålt i 2900 år (Aftenposten. Søndag 3. april 2011, s. 20-21). Oslo
- «Drikkekar», artikkel i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, bd. 3. 1958. Oslo
- Midttun, Gisle (1921): Drikkekar fra landet i 16- og 1700årene i: Schous Bryggeri. Mindeskrift til Hundreaarsjubilæet. Kristiania
- Sørli, Torbjørn G. (1979): Ølbolleinnskrifter. Presentasjon av et materiale (Årsskrift 1978 Trøndelag Folkemuseum, s. 29-49). Trondheim
- Pollan, Sonja (1968): Alkoholvanenes forankring i kulturmønstret. en studie av høgtids-skikker i en gammel bygd (By og Bygd XX, Norsk Folkemuseums årbok 1967, s.11-60). Oslo
- Støren, E. (1923): Om Øl og Ølbollerim (Historielaget for Orkdølafylket, Årsskrift 1923, s. 1-29). Svorkmo
- Østby, Jon Birger (1983): Nomenklatur for drikkestell, med tegninger av Torill Sand. Oslo
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]