Hanap
Hanap kommer fra gammelfransk hanap «drikkekar» som er brukt både som generell betegnelse på drikkekar og om forskjellige spesielle typer drikkekar. I Norden ble hanap brukt i middelalderen om to boller av forskjellig størrelse som kan sammenkobles. Den største står på en fot og har gjerne en hank i siden, og den minste kan så kobles over som et lokk.[1]
Hanapen ser ut til å være brukt i Europa mellom ca.1350 og ca.1650, og de fleste synes å være laget i Sveits og Tyskland. Hanaper kan være laget helt i sølv, av halvedelstener med sølvinnfatning eller av tre med metallbeslag. Erkebisp Nikolaus hadde med seg en hanap til Danmark i 1387, og vi finner en avbildning av en hanap i dronning Margretes engelske psalter (bønnebok).[2]
I samlingene på Bergen museum er det bevart to hanaper av tre med metallbeslag som trolig er laget i Norge på 1400-tallet.[3] Hanapen er først og fremst brukt som drikkekar, og da kunne man drikke av begge bollene, men den skal også ha vært brukt til mat og som liturgisk kar.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gjærder, Per (1975): Norsk drikkekar av tre. Bergen – Oslo – Tromsø
- Kielland, Thor (1927): Norsk guldsmedkunst i middelalderen. Oslo
- Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. (1956–1978), Oslo
- Østby, Jon Birger (1983): Nomenklatur for drikkestell, med tegninger av Torill Sand. Oslo