Hopp til innhold

Rune Bratseth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rune Bratseth
Født19. mars 1961[1][2]Rediger på Wikidata (63 år)
Trondheim
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
BarnEivind Bratseth
NasjonalitetNorge
UtmerkelserOlavstatuetten (1993)
Trondheim kommunes kulturpris (1992)
Årets Kniksen (1991)
Kniksens hederspris (1994) (sammen med: Per Ravn Omdal)
Høyde191 centimeter
PosisjonMidtstopper
Ungdomsklubb
År
1971–1982		 Klubber
Nidelv
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1983–1986​ Rosenborg 83 (2)
1987–1995​ Werder Bremen 230 (12)
Landslag
År
1986–1994		 Lag
Norge		 Kamper (mål)
60 (4)
Rune Bratseth på Commons

Rune Bratseth (født 19. mars 1961 i Trondheim) er norsk tidligere fotballspiller fra Nidarvoll i Trondheim. Han var sportsdirektør i Rosenborg fra 1995 til 2007, og satt i klubbens styre fra 2015 til 2022. Fra 2008 til 2023 var han fotballekspert for Viasat og var i en periode dessuten spesialkonsulent for Olavsfestdagene. Siden 2022 har han arbeidet som programleder og leder for informasjon og samhandling i TVL.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Han er sønn av møbelhandler Ole Bratseth og sykepleier Åse Bratseth. Rune Bratseth er gift og har barn, deriblant fotballspiller Eivind Bratseth. Etter avgangseksamen ved språklinjen ved Gerhard Schønings skole og førstegangstjenesten studerte han i tre år ved Trondheim lærerhøgskole og i ett år på idrettshøgskole i byen.[3]

Bratseth begynte å spille fotball i tiårsalderen i Trondheim-klubben Nidelv, der han ble værende i elleve år. Karrieren som toppspiller startet hos Rosenborg som følge av at daværende Rosenborg-spiller Knut Thorbjørn Eggen tipset klubben sin om ham. På høsten i 1982 var Eggen invitert til å være dommer under en fotballturnering der ungdommer fra ulike kristne menigheter stilte med egne fotballag. Bratseth stilte for et lag som representerte Indremisjonen. Eggen ble så imponert over Bratseth at han fikk ordnet med prøvespill for Rosenborg, som igjen førte til kontrakt med klubben.[4] Bratseth spilte for Rosenborg i sesongene 1984–1986, og deretter for den tyske klubben Werder Bremen 1987–1995. Her hadde Bratseth stor suksess og var med på å vinne Bundesliga i 1988 og 1993, den tyske cupen i 1991 og 1994 samt cupvinnercupen i 1992. Han fikk sin landslagsdebut i 1986 i en privatkamp mot Grenada, som Norge vant 2–1. Han spilte 60 kamper for det norske landslaget i løpet av en periode på åtte år og scoret fire mål. Han ble tildelt Olavstatuetten i 1993. Bratseth la opp i 1995 etter å ha spilt 230 A-kamper for Werder Bremen. Høsten 1995 takket han nei da Alex Ferguson forsøkte få ham til å snøre på seg fotballskoene igjen for å hente ham til Manchester United. Bratseth har også avslått overganger til Roma og Tottenham.[5] I 1990 henvendte Lazio seg til Werder Bremen med ønske om å kjøpe Bratseth sammen med Karlheinz Riedle og treneren Otto Rehhagel. Lazio fikk tilslaget på Riedle, mens Bratseth og Rehhagel valgte å bli værende i den tyske klubben.[6]

Under prisutdelingene av Ballon d'Or, en kåring av verdens beste spiller, endte Bratseth i 1992 på 20. plass og i 1993 på 15. plass.[7]

I 2010 ble Bratseth ansatt som spesialkoordinator og prosjektansvarlig i Olavsfestdagene.

Med tiden 4,69 sekunder ble han notert med en av de raskeste tidene av en norsk fotballspiller på 40-meters sprint.[8]

Bratseth har tilkjennegitt et kristent livssyn.[9]

Meritter

[rediger | rediger kilde]
  • 1985: Seriemester med Rosenborg
  • 1988 og 1993: Bundesligamester med Werder Bremen
  • 1991 og 1994: Tysk cupmester
  • 1992: Vant cupvinnercupen med Werder Bremen

Karriere som spiller

[rediger | rediger kilde]
Klubb Kamper* Mål* Periode
Norges flagg Nidelv 50 25 1980-1982
Norges flagg Rosenborg 83 2 1983-1986
Tysklands flagg Werder Bremen 230 12 1986-1995

* Kun seriekamper.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Bratseth ble i 1994 tildelt St. Olavsmedaljen.[10]

I 1992 mottok han Trondheim kommunes kulturpris.[11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Rune_Bratseth[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 13804, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Johansen, John Magne; Valle, Viggo (29. april 2009). «Stjerneklart. Rune Bratseth». NRK. Besøkt 15. juli 2013. 
  4. ^ Karl A. Jahr (22. februar 2012). «- Han dømte menighetscupfinalen som jeg spilte». Dagen. Besøkt 10. januar 2022. 
  5. ^ Petter Moen Nilsen (21. august 2014). «Rune Bratseth takket nei til Manchester United». NRK. Besøkt 25. september 2020. 
  6. ^ Vaclav Pletanek (8. august 1990). «Tid for stil». Dagbladet. s. 25. 
  7. ^ Simon Zetlitz Nesser (29. desember 2021). «Messi vant Gullballen for syvende gang: − Utrolig». VG (på norsk). Besøkt 30. november 2021. «Haaland er den første norske herrespilleren som har blitt nominert til prisen siden Bent Skammelsrud i 1997. Skammelsrud ble da nummer 33, mens Rune Bratseth havnet på henholdsvis 20. og 15. plass i 1992 og 1993.» 
  8. ^ Lasse Lønnebotn (17. januar 2020). «Mystisk telefonsamtale styrket gudstroen». Dagbladet. Besøkt 18. februar 2020. «Luggen er litt gråere og han løper neppe 40-meteren på 4,69 sekunder lenger, en av de raskeste tidene notert av en norsk fotballspiller, men han trener jevnlig.» 
  9. ^ PEDERSEN, MORTEN (3. april 2002). ««Troen min er et vennskapsforhold med Jesus»». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 17. desember 2020. 
  10. ^ «Ordensprakt og ridderverdighet», Aftenposten, 17. august 1994.
  11. ^ Ressem, Synnøve (19. desember 1992). «Kulturpris til Rune». Arbeider-Avisa. s. 5. «Rune Bratseth har fått ny pris i sin samling. Sammen med Trondheimssolistene er han tildelt Trondheim kommunes kulturpris for 1992» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Rune Bratseth – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rune_Bratseth&oldid=24655680»