York Castle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
York Castle
LandStorbritannia[1]
StedYork
Historiske fakta
ArkitektHenry de Reynes
Etablert1068 (Julian)
Kart
Kart
York Castle
53°57′21″N 1°04′48″V

Clifford's Tower, borgtårnet i York Castle, på toppen av en kunstig jordhaug.

York Castle (som borgtårnet Clifford's Tower er en del av) er en befestning ved byen York i England. Det vesentligste dateres tilbake til 1200-tallet og 1300-tallet med festningen, borgtårnet og deler av borgmuren. Fra festningens begynnelse i 1068 og fram til den engelske borgerkrigen (16421651) har festningen hatt en hendelsesrik historie.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den opprinnelige festningen[rediger | rediger kilde]

I 1068, under den normanniske erobringen i tiden 10661069, fikk Vilhelm Erobreren bygget en enkel borg av typen motte-and-bailey, bestående av tre og jord, i York mellom elvene Ouse og Foss på dagens sted for York Castle. Den ble plassert under kommandoen til William Malet. Den lokale befolkningen gikk snart til angrip på festningen, og for å gi denne borgen forsvarsstøtte og for styrke sitt grep i nordlige England fikk Vilhelm bygget en andre festning i 1069 på det stedet som i dag er Baile Hill på vestbredden av Ouse. Senere dette året seilet en dansk hærflåte opp elven Humber og angrep festningene. Normannerne bekjempet danskene tilbake med støtte fra Cospatric, jarl av Northumbria, og et antall av lokalbefolkningen. Normannerne, i sitt forsøk på å forsvare seg selv, satte husene rundt festningene i brann, dog med den utilsiktet konsekvens at også festningene ble ødelagt.

Som svar på den omfattende motstanden i nord ga Vilhelm ordre om at alle bygninger skulle rives og alle dyr bli slaktet i Yorkshire, Shropshire, Cheshire, Staffordshire, Nottinghamshire, Lincolnshire, Derbyshire og Durham. Denne aksjonen som skjedde mellom 1069 og 1070 førte til enorme lidelser, og anslagsvis over 100 000 mennesker døde av sult og andre årsaker. Se Massakrene i Nord-England.

Deretter bygget normannerne festningene opp igjen av treverk og jord. Ved 1175 var kong Henrik II i stand til å kreve underkastelse av kong Vilhelm I av Skottland i førstnevntes festning i York.

I 1190 ble borgtårnet av tre i York Castle det siste tilfluktsstedet for 150 jødiske flyktninger i York. Richard de Malbis (Richard Malebisse) hadde lånt penger av Aaron av Lincoln, en innflytelsesrik jødisk bankmann på slutten av 1100-tallet. Da det brøt ut brann i byen York grep de Malbis sjansen til å hisse opp en mobb til angripe hjemmet til en nylig avdød representant av Aaron som het Benedict of York, drepte hans hustru og barn, og brente ned huset. Josce av York (Joseph), lederen av det jødiske samfunnet i York, fikk tillatelse av vokteren av York Castle til ta sin hustru og barn og resten av det jødiske samfunnet ut av byen og søke tilflukt i festningen, da antagelig i et tårn som sto det hvor dagens Clifford's Tower står.

Mobben omringet festningen og da vokteren forlot festningen ville ikke jødene la ham slipp inn igjen i frykt for at den rasende folkemengden også ville ta seg inn. Vokteren appellerte til sheriffen som tilkalte militsen i fylket. Disse beleiret tårnet i flere dager fram til den 16. mars 1190 da de antagelig ble lei og satt tårnet i brann. Flere jøder omkom i flammene, men flertallet, inkludert Josce av York og den lærde rabbi Yom Tov av Joigny, tok sine egne liv framfor å ta sjansen på å møte den opphissede mobben utenfor. Minst 150 jøder døde, noen kilder hevder at antallet kan være langt større, og i dag står det en plakett på høyden med tårnet hvor det står:

I løpet av natten fredag 16. mars 1190 valgte rundt 150 jøder og jødinner fra York, etter å ha søkt beskyttelse i den kongelige borg på dette stedet fra en mobb tilskyndet av Richard Malebisse og andre, å dø for egen hånd framfor å fornekte sin tro.

Kongens rikskansleren avskjediget sheriffen og konstabelen for å feilet i å hindre massakren og ga borgerne av York en tung bot. Anførerne for ugjerningene hadde derimot flyktet og kunne ikke bli ført for retten.

Den ombygde borgen[rediger | rediger kilde]

Murene til steintårnet står fortsatt, men taket og den sentralen søylen har forsvunnet.

Ved 1194 var jordhaugen som festningen sto på hevet i høyde med ytterligere fire meter og festningen ble igjen ombygd i tre til en kostnad av 200 pund, og kong Johan oppholdt seg der ved en anledning i 1200. En kuling eller storm rev tårnet ned i 1228.

I 1244 da skottene truet med å invadere nordlige England besøkte Henrik III festningen og ga ordre om å forsterke det til en kostnad av 2500 pund. Arbeidet ble begynt i 1245 og det tok rundt 20 til 25 år da den ytre borgmuren fikk tårn og to porter, og byggarbeiderne kronet den eksisterende borgtårnet med en ny i stein, da kjent som Kongens tårn, King's Tower.

I 1298 oppbevarte kong Edvard I av England sin skattekiste i festningen mens han drev hærtokt mot skottene.

Festningen spilte den samme rollen i 1322 da kong Edvard II drev hærtokt mot opprørske adelsmenn. Etter slaget ved Boroughbridge i 1322 ble en del av de opprørslederne, blant annet sir Roger Clifford, henrettet i York. En del kilder har fortalt at de ble henrettet og deres lik ble hengt i kjettinger fra borgtårnet.[2] Denne kilden nevner ikke hvordan de ble henrettet. En annen kilde viser til henrettelsen som «henging i kjettinger»,[3] antagelig etter samme måte som Robert Aske valgte (se nedenfor).

I 1327 bodde Edvard II og hans dronning Isabella i festningen. Seks år senere hadde Edvard IIIs hustru Philippa en finansminister i festningen. Hun giftet seg med Edvard III i katedralen York Minster den 24. januar 1328. På denne tiden tjente festningen som et administrativt sete og var i noen år fungerte det også som produksjonssenter preging av mynt, og produserte gull- og sølvmynter fra 1353 til 1546. Ved 1358 hadde det tunge borgtårnet av stein rast sammen og den sørøstlige fliken sprukket fra topp til bunn. I 1361 oppbevarte Edvard III sin skattekiste i festningen mens han var på hærtokt.

Etter slaget ved Towton i 1461, som skjedde omtrent 18 km utenfor York, flyktet de beseiret tilhengerne av Huset Lancaster til byen. Kong Edvard IV fulgte i hælene på dem og oppholdt seg kortvarig i festningen.

I 1484 var festningen i slik dårlig forfatning at kong Rikard III ga ordre om at deler av den skulle demoraliseres og bli erstattet. Imidlertid døde han i slaget ved Bosworth og hans ordre ble ikke utført.

I 1536 ble den politiske lederen Robert Aske hengt over Clifford's Tower på ordre fra kong Henrik VIII etter at Askes Nådens pilegrimsferd hadde feilet i sin protest mot Oppløsningen av Englands klostre.

Også på 1500-tallet solgte Robert Redhead, tårnets vokter, en del steinmaterialer. Han greide å selge bortimot ti lag før noen oppdaget at brystvernet og småtårnene manglet. Han ble hengt.

1600-tallet[rediger | rediger kilde]

Da den engelske borgerkrigen brøt ut i 1642 tok rojalistene under Henry Clifford, den siste jarlen av Cumberland, besittelse av festningen og byen York. Clifford reparerte festningen og styrket murene slik at de kunne støtte kanonstillinger. Baile Hill, som er 6 meter høy og har blitt lagt inn i bymurene, fikk også geværstillinger.

Den 23. april 1644 beleiret anti-rojalistenes styrker byen. En skotsk hær under Alexander Leslie, 1. jarl av Leven, kom fra sør mens en parlamentarisk styrke under Ferdinando Fairfax, 2. lord Fairfax av Cameron, fra øst. Seks uker senere, førte Edward Montagu, 2. jarl av Manchester, en tredje kontingent til York, og førte antallet anti-rojalistiske soldater opp til 30 000. I løpet av beleiringen hadde William Cavendish, 1. hertug av Newcastle-upon-Tyne, kommandoen av byen mens oberst John Cobb og 200 menn holdt stillingen i festningen. Til tross for bombardement, forsøk på å underminere murene, og angrep mot portene, holdt både festningen og byen ut gjennom hele mai og juni.

Den 5. juni brakte budbærere, forkledd som kvinner, nyheter til Cavendish at prins Rupert av Pfalz var på veg for frigjøre byen. Gjennom smidig manøvrering klarte Rubert å tvinge beleirerne til å trekke seg tilbake og avslutte beleiringen den 1. juli. Imidlertid dagen etter beseiret de parlamentariske styrkene Rubert og hans menn i slaget ved Marston Moor, nær ti km utenfor York, i det som var det største og blodigste slaget i løpet av denne krigen. Den 14. juli overga byen og festningen seg til de parlamentariske styrkene som tillot rojalistene å marsjere ut under fulle æresbevisninger. Rundhodene, eller parlamentets styrker, ødela deretter festningen.

Etter at kong Karl II var gjeninnsatt ble festningen delvis gjenoppbygget, inkludert installeringen av heraldiske panaler over inngangen med kongens våpenskjold og de tilhørende familien Clifford. Henry Clifford, den siste jarl Cumberland, var også den siste som bevæpnet festningen. Det er antagelig også grunn til navnet til borgtårnet, Clifford's Tower, og sannsynligvis ikke henrettelsen av sir Robert Clifford.

Jørgensdagen eller St. Georgsdagen (23. april) 1684, en gang klokken 10, eksploderte artillerimagasinet og reduserte tårnet til kun å omfatte de ytre murene. Det er grunn til å tro at eksplosjonen ikke var tilfeldig. På den tiden var det vanlig i byen å skåle for ødeleggelsen av «kjøttdeigpaien», som festningen ble kalt på folkemunne, og ikke bare var det ingen som ble drept, men garnisonen hadde tidligere fjernet hva som tilhørte dem. Det ødelagte tårnet ble deretter bare et skue i mellom de store husene som hadde blitt bygget i nordøst.

Den 22. november 1688 erobret Thomas Osborne, 1. hertug av Leeds, oftest kjent som Danby, og hans tilhengere, York Castle, erklærte sin støtte til prinsen av Orange. De tok sir John Reresby, som Karl II i 1683 hadde utpekt som guvernør av York, til fange, men satte ham med tid og stunder fri.

1700-tallet[rediger | rediger kilde]

Festningen og dagens trapp som leder opp mot inngangen.

1700-tallet ble tre nye bygninger som dannet U-form reist sør for Clifford's Tower. Disse var County Gaol (1701-1705, av William Wakefield) på sørsiden, Assize Courts (1773-1777, av John Carr) på vestsiden, og Female Prison (1780-1783, etter Carr) på øst siden. Assize Courts bygning huser i dag Crown Court mens Female Prison og County Gaol, som senere ble Debtors' Prison, huser i dag Castle Museum. Det sirkulære gressområdet mellom bygningene er kjent som Castle Green, eller «Eye of York».

1800-tallet og senere[rediger | rediger kilde]

I 1825 ble Clifford's Tower og det store huset til festningens nordøstlige område kjøpt og nye fengselsbygninger ble bygget, inkludert murer, port og en ekstra fengselsblokk. Hele festningen tjente som fengsle i årene 1835 til 1925. I 1935 ble alle de nye bygninger revet ned.

I dag blir Cliffords Tower eid av English Heritage. Nylig har kommersielle interesser introdusert småhandel i området rundt. Borgere, besøkende, akademikere, miljøforkjempere, lokale forretningsfolk og jødiske grupper har motsatt seg utviklingen med en viss suksess, og vant lang og bitter offentlig utspørring i 2003.

Beskrivelse av festningen[rediger | rediger kilde]

Festningen som ble reist i 1068 var en typisk festning av typen motte-and-bailey. Krigene i tidsrommet fra 1245 til 1270-tallet resulterte i halvmåneformet borggård som ble lukket inne av en høy steinmur med jevnlig spredte sylindriske tårn. Det var en port på bysiden, tilstøtende jordhaugen. En annen port var på motsatt side av borggården, fundamentet kan fortsatt bli sett, og denne ga utgang til åpent land på sørsiden av festningen. Historikerne mener at borgtårnet kan ha omfattet to haller, et kapell, et kjøkken og et fengsel.

Clifford's Tower er et tårn i uvanlig form. Dens struktur er firkanten i planen, ganske like trekløver med fire blader, og besto av to etasjer. En sentral søyle av stein som det nå kun eksisterer rester av, støttet opp den første etasjen. En firkantet tårn på sørsiden mellom to av flikene beskyttet inngangspartiet. Det er defensive småtårn mellom de andre flikene. Selv borgtårnet er antatt å ha vært et eksperiment i forbedre flankeskytingen ved å redusere den døde grunnen som var synlig fra toppen av tårnet. Historikerne antar at byggarbeiderne baserte seg på en fransk modell ettersom man kan finne bortimot identiske eksempler til York ved Étampes i Frankrike. Svært få eksemplarer av denne typen borgtårn eksisterer; et lokalt eksempel er borgtårnet ved Pontefract Castle (i dag meget ødelagt).

For å bygge tårnet ansatte kong Henrik III mestermureren Henry de Rayns, som organiserte arbeidet, og sjefssnekkeren Simon fra Northampton. Begge disse hadde betydelige roller i bygging av Windsor Castle. Interessant nok hadde mester Henry tidligere arbeidet i Paris som ligger nær festningen i Etampes.

Utsyn fra Clifford's Tower mot katedralen York Minster

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ National Heritage List for England, Wikidata Q6973052, https://www.historicengland.org.uk/listing/the-list 
  2. ^ Whellan, T. & Co (1857): History and Topography of the City of York; and the North Ridng of Yorkshire.
  3. ^ Booth, K.R. (1990): York: The History and Heritage of a City. (Barrie & Jenkins).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • England Heritage (1993): Clifford's Tower. London: England Heritage. ss. 24 pp. ISBN 1850741409.
  • Pevsner, Nikolaus; & Neave, David (1995) [1972]: Yorkshire: York and the East Riding (2. utg.). London: Penguin Books. ISBN 0-14-071061-2.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]