Tereksnipe
| Tereksnipe | |||
|---|---|---|---|
.jpg)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Xenus cinereus Güldenstädt, 1775 | |||
| Populærnavn | |||
| tereksnipe | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Snipefamilien | ||
| Tribus | Tringini | ||
| Slekt | Xenus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | hekker i taigaen nær vann | ||
| Utbredelse: | Finland og nord i Eurasia, trekker til Sør-Asia, Øst-Afrika og Australia | ||
Tereksnipe (Xenus cinereus) er eneste art i den monotypiske slekten Xenus, som inngår i tribuset Tringini og er en del av snipefamilien. Artsnavnet viser til at den først ble beskrevet fra et område ved elva Terek, som renner ut i Det kaspiske hav.
Biologi[rediger | rediger kilde]
Tereksnipa er litt større enn strandsnipe, og det lange, oppoverbøyde nebbet gjør den lett gjenkjennelig.
Arten finner føde på en spesiell og veldig aktiv måte, ved å jage insekter og andre byttedyr. Noen ganger løper den til vannkanten for å vaske fangsten. Den legger tre eller fire egg.
Tereksnipe hekker i taigaen fra Finland østover gjennom Russland til Stillehavet. Den overvintrer på tropiske strender i Øst-Afrika, Sør-Asia og Australia. Arten hekket kanskje i Pasvik i 1967, men er ellers en sjelden gjest i Norge.
Inndeling[rediger | rediger kilde]
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Piersma & Bonan (2019),[1] som i hovedsak følger studien av Gibson & Baker (2012)[2] og klassifiseringen til Banks (2012)[3].
- Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
- Chionidi, slirenebbfugler
- Charadrii, lofugler
- Scolopaci (Limicoli), snipefugler
- Pedionomidae, slettevandrerfamilien
- Thinocoridae, rypesnipefamilien
- Rostratulidae, riksesnipefamilien
- Jacanidae, bladhønsfamilien
- Scolopacidae, snipefamilien
- Numeniinae,
- Limosinae,
- Calidrinae,
- Scolopacinae,
- Tringinae, 2 tribus, 5 slekter, 19 arter
- Phalaropodini, 2 slekter, 3 arter
- Tringini, 3 slekter, 16 arter
- Xenus, monotypisk
- X. cinereus, tereksnipe (monotypisk)
- Actitis, 2 arter
- Tringa, 13 arter
- Xenus, monotypisk
- Turnici, springvaktelfugler
- Lari, måkefugler
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Piersma, T. & Bonan, A. (2019). Sandpipers, Snipes, Phalaropes (Scolopacidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52244 on 12 November 2019).
- ^ Gibson, R. & Baker, A.J. (2012) Multiple gene sequences resolve phylogenetic relationships in the shorebird suborder Scolopaci (Aves: Charadriiformes). Mol. Phyl. & Evol. 64(1): 66–72.
- ^ Banks, R.C. (2012) Classification and nomenclature of the sandpipers (Aves: Arenariinae). Zootaxa 3513: 86–88.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) tereksnipe – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) tereksnipe i Global Biodiversity Information Facility
- (no) tereksnipe hos Artsdatabanken
- (sv) tereksnipe hos Dyntaxa
- (en) tereksnipe hos Fauna Europaea
- (en) tereksnipe hos Fossilworks
- (en) tereksnipe hos ITIS
- (en) tereksnipe hos NCBI
- (en) Kategori:Xenus cinereus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Xenus cinereus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Xenus cinereus – detaljert informasjon på Wikispecies
