Wikipedia:Tinget/Arkiv/2009-12

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Notis om igangsettelse av konkurranse

Konkurransen Løft stubbene er nå i gang

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.

Laaknor 1. mar 2009 kl. 00:05 (CET)

Det ser ut som de oversiktene som er generert, ikke får med seg stubber som er riktig gamle (ikke vært redigert på svært lenge); jfr langebrød og rømmebrød. Er det mulig å få listeført disse artiklene også? Ctande 6. mar 2009 kl. 15:08 (CET)

Problemet er nok at størrelsen ikke ligger i historikken for artikler som ikke har vært redigert på så lenge, se historikken. Vil tro det blir vanskelig å inkludere dem nå. Finn Rindahl ^disk. 6. mar 2009 kl. 15:33 (CET)

Langebrød ligger i følge lenker hit på liste 33, og rømmebrød ligger på liste 46. Størrelsen på hvert enkelt diff ligger ikke inne i databasen for de eldste endringene, men totalstørrelsen på artikkelen ligger inne, og det er den som ble brukt når listen ble laget. Laaknor 6. mar 2009 kl. 16:33 (CET)

Etter at en tredjedel av perioden som konkurransen Løft stubbene skulle vare, ser jeg at det er vanskeligere å løfte stubber til over 1000 bytes enn å skrive nye artikler. Men det er mulig. Til nå har 1347 blitt løftet, det er litt over 60 pr. dag i snitt, mens da vi hadde artikkelkonkurranse, fikk vi ofte over 200 nye artikler på en dag. Men det er ikke for sent å bli med. Harald Haugland 11. mar 2009 kl. 10:53 (CET)

Ja, det var vanskeligere enn jeg også trodde, da flertallet av artiklene var innen områder jeg ikke vet noe som helst om. Regner med at det gjelder andre også. Men om ikke annet, har konkurransen ført til endel opprydning. Jeg har gjort endel av artiklene om til omdirigeringer, da det eksisterte parallelle artikler under annet navn. I tillegg har mange fått iw-lenker som manglet, selv om det ikke var nok til å løfte dem over 1000 bytes. Wikijens 11. mar 2009 kl. 11:07 (CET)

Det var gledelig å høre at man løfter stubber, selv om de ikke blir over 1000 bytes, som var nivået i konkurransen. Det skal bli interessant å se resultatet for stubbenes situasjon når konkurransen er over og se om det er mange som er blitt forbedret. Jeg håper at situasjonen for stubbene er bedre etter konkurransen enn de var før, selv om vi ikke klarer å løfte mer enn ti prosent av alle som var under 500 bytes. Harald Haugland 11. mar 2009 kl. 13:43 (CET)

Det blir feil å sammenligne denne konkurransen med fjorårets artikkelkonkurranse. Vi får nå over 100 nye artikler per dag uten artikkelkonkurranse, mens det neppe var mange stubber som ble løftet mens artikkelkonkurransen pågikk. Og som andre allerede har sagt: Resultatet av denne stubbkonkurransen er langt mer enn et antall artikler som har kommer over 1000 bytes. Jeg tipper at for hver artikkel jeg har løftet over 1000, har jeg redigert to andre – enten med mindre utvidelser, interwiki-lenker, kategorier eller ren korrektur. Så fortsett å stå på! – 4ing 11. mar 2009 kl. 15:09 (CET)

Synes det er litt vanskelig å finne stubber under 1000 byte. Jeg hadde planer om å heve film og tv-relaterte artikler.Ezzex 11. mar 2009 kl. 15:12 (CET)

Det er ikke stubber under 1000 bytes som er med i konkurransen, men alle artikler som var under 500 bytes 1. mars. Har nå laget et system for å søke i kategori-medlemsskapene til stubbene. Sjekk spesialiserte hjelpelister på artikkellista

Dessuten står det ingen notis om denne konkurransen øverst på hver side, slik det gjorde under den forrige, så det er nok en del som ikke har fått med seg denne nye konkurransen. Så vidt jeg veit, har den bare vært nevnt på Tinget. Haakon K 17. mar 2009 kl. 23:06 (CET)

Nobelpriser

Det ser ut som om det er litt diskusjon rundt nobelpriser, og hva som er nobelpriser. Stort sett sentrerer dette rundt Sveriges Riksbanks økonomipris, som ikke er en av de opprinnelige nobelprisene. Jeg har plukket vekk merkingen av disse, det var noen få som brukte den (Roger Myerson, Finn E. Kydland, Leonid Hurwicz, Ragnar Frisch og Finn E. Kydland), men jeg lurer på om det kanskje er like greit å bruke denne og så angi hvem som deler ut de forskjellige. Dette vil ikke være helt korrekt, men det er kanskje akseptabelt for alle parter. Noen som har synspunkter på dette? De fem nobelprisene ble satt opp av Alfred Nobel, så den sjette prisen fra Sveriges Riksbank er helt udiskutabelt ikke en del av disse. — Jeblad 12. mar 2009 kl. 01:10 (CET)

Er vi kanskje litt «strenge» da. jeg mener, i dagligtale kalles den utvilsomt for «Nobelprisen i økonomi». Sitter her med ei bok av Amartya Sen i hendene, og på coveret hevdes det i alle fall at han fikk «Nobelprisen i økonomi» i 1998. Formelt har du rett, men selv om ikke Alfred Nobel selv opprettet prisen, så kan man kanskje likevel følge innarbeidet sedvane og kalle den en «Nobelpris»? Bjoertvedt 12. mar 2009 kl. 01:17 (CET)

En tanke som slo meg er at vi kanskje kan lage en medaljeboks for «Nobelpris» og så med en undertekst om det er en opprinnelig pris eller prisen til Riksbanken. Dermed kan vi presisere hva den kalles og hva den faktisk er, men er alle med på noe slikt? — Jeblad 12. mar 2009 kl. 01:43 (CET)

Det finnes "ekte" Nobelpriser innstilftet av Alfred Nobel og altså en økonomipris innstiftet til Alfred Nobels minne slik Jeblad konstaterer. Økonomiprisen er et klassisk eksempel på et "spin-off-" eller avlegger-produkt og bør presenteres som det det er. Vi trenger ikke tilpasse oss en lettvint og tabloid presentasjonsmåte, men etterstrebe å være korrekte. 91 12. mar 2009 kl. 07:55 (CET)

En sommerfugl blir aldri noen fugl selv om man kaller den det, ei heller blir denne «nobelprisen» i økonomi en nobelpris bare fordi den blir kalt det. Siden prisen deles ut under samme seremoni vil det likevel være naturlig å nevne den sammen med de andre, men bruk det korrekte navnet og hiv den ut av Nobelpriser-kategorien. I artikkelserieboksen vil jeg foreslå at det settes en strek mellom nobelprisene og økonomiprisen, og å fjerne «(ikke nobelpris)» eller gjøre det til en slags overskrift for det under foreslåtte strek. Ters 12. mar 2009 kl. 10:46 (CET)

Å kalle denne prisen Nobelpris er feil, det er en minnepris til minne om Nobel. Slekten har satt seg imot at den kalles Nobelpris, den har heller ikke opphav i Nobels testamente eller legat, som de "ekte" prisene har. At mange nok tar feil gjør det ikke noe mer rett av den grunn. Klart at mange ønsker å kalle den Nobelpris, da Nobelpris henger høyere enn en økonomipris fra den svenske riksbank. Dette er et leksikon, vi bør være mest mulig korrekte. KEN 12. mar 2009 kl. 11:20 (CET)

Synes Nobelprisen i økonomi er en grei benevnsle, og det er vel også dette den er aller best kjent under. Synes ikke vi skal være så sære at vi insistere på at den i alle sammenhenger skal omtales ved den egentlige navn - som forøvrig er veldig lang og kronglete. Man kan spesifisere prisens fulle navn i artikkelen om prisen.Ezzex 12. mar 2009 kl. 11:23 (CET)

Prisen er ikke en Nobelpris, og dette er et leksikon hvor vi fremstreber å legge frem fakta. Derfor er ditt forslag misledende og imot alt som et leksikon står for. KEN 12. mar 2009 kl. 12:03 (CET)

Dette mener jeg forresten vi har diskutert før. Prisen heter «Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel», om noen vil skrive i artikkelen, som tillegg, at den kalles «Nobelprisen i økonomi» til daglig så får de lov til det, så lenge de ikke påstår at noen har vunnet «Nobelprisen i økonomi». Rett skal være rett. Jeg syntes til og med det er greit at artikkelen er med i artikkelenserien om Nobelpriser. -- Hans-Petter 12. mar 2009 kl. 12:35 (CET)

Sånn isolert sett er det ikke noe språklig i veien for å kalle en «pris til minne om Nobel» for en «nobelpris». Men siden vi da får to typer «nobelpriser», så om det kanskje ikke er feil, blir det unødvendig uklart. Best å unngå det. Selve medaljebildet har jeg ingen sterke meninger om. Nobelpris-kategorien vil jeg derimot forsvare – kategorisering er for navigasjon, og navigasjonen er bedre tjent med kategori:nobelprisen med denne prisen. — the Sidhekin (d) 12. mar 2009 kl. 13:19 (CET) Finnes det ikke plass til den, vil jeg heller spørre hva Nobelkomiteen og dens sider og kategorier gjør her – de er da heller ikke blant de fem nobelprisene.

Grunnen til at Alfred Nobel ikke innstiftet noen pris i økonomi, er at økonomifaget ikke var skikkelig utviklet da han skrev sitt testamente. Først etter andre verdenskrig ble dette et globalt forskningsfelt, og Sveriges riksdag - som hadde fått i mandat fra Nobel å forvalte hans minnefond - mente det burde innstiftes også en økonomipris. Det er uhyre utbredt å kalle disse prisene for «Nobelpris». Og det er ikke akkurat «tabloide» aktører som gjør det - nedenfor er noen eksempler på noen autoriteter som kaller den «Nobelprisen i økonomi»:

• FNs økonomiske kommisjon: her og her
• FN: her
• Verdensbanken: her
• Det internasjonale pengefondet (IMF): her
• EU: her
• Harvard University: her
• University of Chicago: her og her
• Universitetet i Oslo: her og her
• En:wiki: her
• Da:Wiki: her
• Sv:wiki bruker hele navnet: her, men se også her

Betegnelsen «Nobelpris i økonomi» er altså fullstendig utbredt, selv hos verdens ledende økonomiske miljøer. Ser vi på navnekonvensjonene våre, så bør vi føle oss på trygg grunn dersom vi enten bruker hele navnet på prisen (som omfatter ordet Nobel), og når vi inne i tekster osv forkorter dette til «Nobelprisen i økonomi». Mvh, Bjoertvedt 12. mar 2009 kl. 18:21 (CET)

Rent bortsett fra at det ikke er noen nobelpris og at den ikke heter «Nobelprisen i økonomi». Ingen av lenkene dine er til offisielle kilder. At tredjeparter bruker et feilaktig navn gjør det ikke riktig. Sveriges Riksbanks økonomipris er ikke mer nobelpris enn Right Livelihood Award. Derimot kan vi opplyse i artikkelen at prisen i dagligtale, upresist, ofte kalles «Nobelprisen i økonomi», på samme måte som det opplyses at Right Livelihood Award ofte kalles «Den alternative Nobelprisen». Men som leksikon må vi skille mellom hummer (nobelpriser) og kanari (andre priser som ikke har noe med Alfred Nobels priser å gjøre). Hverken «Den alternative Nobelprisen» eller «Nobelprisen i økonomi» har noe i kategorien Nobelpriser å gjøre, selv om begge disse prisene bevisst forsøker å knytte seg opp mot nobelprisene. At man oppretter en pris og sier den er til Alfred Nobels minne gjør den selvfølgelig ikke til noen nobelpris (en av Alfred Nobels priser), da ville det jo være åpent for et ubegrenset antall nobelpriser. GVU 12. mar 2009 kl. 18:38 (CET)

Jeg synes heller ikke det er noe argument for å kalle den nobelpris at Alfred Nobel ikke hadde muligheten til å opprette noen nobelpris for økonomi fordi faget ikke var så utviklet. Det er mange andre fag som ikke har nobelpriser, både nye fag og gamle fag. Det hører også med til historien at Nobelfamilien - hvis navn misbrukes av denne prisens tilhengere - har tatt avstand fra prisen og mener den ikke kan kalles en nobelpris eller har noe med nobelprisene å gjøre. Utgangspunktene for nobelprisene er faktisk et (privat) legat fra Alfred Nobel, han har ikke gitt Sveriges Riksbank eller svenske myndigheter fullmakt til å opprette flere nobelpriser. GVU 12. mar 2009 kl. 18:52 (CET)

Så enkelt er det nok ikke. Wikipedias navnekonvensjon sier:
«Hovedregelen er at artikler skal ligge under navnet flest personer vil forvente at artikkelen ligger under. Derfor har vi artikler som ligger under Bill Clinton (ikke William Jefferson Clinton), Lewis Carroll (ikke Charles Lutwidge Dodgson) og elg (ikke Alces alces).»
At et flertall av de som har hørt om eller kjenner til prisen, vil forvente å finne den under «Nobelprisen i økonomi», er vel sannsynlig. Alle som er veldig opptatt av at vi er et leksikon og derfor må skrive ting 100% formelt korrekt (hva er det?), får vel da gå over alle de «unøyaktige» navnene våre (Bill Clinton er det jo f.eks ingen som heter), og rette opp. Eller så kan man stikke fingeren i jorda og innse at det ifølge vår navnekonvensjon vil være mest nærliggende å kalle det Nobelprisen i økonomi. Språk er ikke nøyaktig, det er et evolusjonært fenomen. En annen ting - hvis ikke Verdensbanken, Harvard-universitetet, FN og IMF er «offisielle kilder» i spørsmål som gjelder økonomi - hvem i all verden er det da? Mvh, Bjoertvedt 12. mar 2009 kl. 20:08 (CET)

På hvilken måte er dette et spørsmål om økonomi? Det er et spørsmål om en pris er en «nobelpris». «Nobelpris» er betegnelsen på fem priser innstiftet av et privat legat. Det er helt irrelevant hva Verdensbanken måtte mene om statusen til denne prisen, der jobber det vel mest økonomer som har interesse i å promotere denne prisen uansett, og Alfred Nobel har ikke gitt Verdensbanken fullmakt til å definere hvilke priser som er nobelpriser. Din bruk av navnekonvensjonene er neppe i tråd med intensjonen med konvensjonene, de går selvfølgelig ikke foran korrekthet som er en langt mer grunnleggende policy. Det finnes ikke noen pris som heter «Nobelprisen i økonomi», det finnes ikke noen pris som er en nobelpris i økonomi, det finnes en pris som heter Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel og som er en pris innstiftet av Sveriges Riksbank, ikke Nobel. Denne prisens korrekte navn er også godt kjent, og påstanden om at alle tror den er en nobelpris tillater jeg meg å tvile på. Det er bare tull å sammenligne med Bill Clinton. GVU 12. mar 2009 kl. 21:19 (CET)

De som deler ut prisene er offisiell kilde. Økonomimiljøet har kanskje også et ønske om å bli sett på som like viktig som fysikk-, kjemi-, medisin-, litteratur- og fredsmiljøene, som om et felt er uviktig hvis det ikke har en nobelpris, og er dermed ikke noen nøytral kilde. Det at mange kaller noe for noe, gjør ikke at det blir det. Mange sier for eksempel England når de mener Storbritannia og Amerika når de mener USA. Skal vi gi etter for det også? Hvis vi utvider nobelprisbegrepet, hva skal vi da kalle de prisene Alfred Nobel faktisk opprettet? Ekte nobelpriser? Egentlige nobelpriser? Jeg tror det er best å bare kalle økonomiprisen for det den heter og la være å komme med påstander om at den er eller ikke er en nobelpris, utover at det nevnes at det ofte blir kalt det og at omdirigering fra Nobelprisen i økonomi er på plass. Ters 12. mar 2009 kl. 21:27 (CET)

Her er det vel ting som blandes sammen. Uansett, argumentene deres tilsier faktisk at vi ikke kan bruke Bill Clinton, Bob Dylan eller David Bowie. Nå er dessuten England navnet på noe annet enn Storbritannia, men Nobelprisen i økonomi er ikke betegnelse på noe annet enn den greia med det ulidelig lange navnet. Her er det vel et godt rom for skjønn. Som med Bill Clinton... Ordene «også kalt» eller «populært kalt» kan kanskje virke greit for de fleste av oss. Bjoertvedt 12. mar 2009 kl. 21:56 (CET)

Nei, argumentene tilsier ikke det, det er overhodet ikke sammenlignbart. Bruken av kortformen Bill Clinton impliserer ikke at Clinton er noe han ikke er. Bruken av betegnelsen «Nobelprisen i økonomi» er en påstand om at dette en pris som hører til gruppen av nobelpriser. En mer passende analogi er at jeg kaller meg president i USA uten å være det, og får noen som støtter meg til å omtale meg som «den amerikanske presidenten». Det nærmeste vi kommer en mening om riksbankprisen fra Nobels side (siden du gjerne spekulerer over hva Alfred Nobel ville gjort hvis økonomi hadde vært viktigere i hans tid) er stillingtagenen fra Marta Nobel i forbindelse med opprettelsen av riksbankprisen. Nobelfamilien var motstandere av opprettelsen av en slik pris og reserverte seg uttrykkelig mot at deres navn ble knyttet til prisen gjennom at den ble omtalt som «nobelpris». Så fikk prisen heller ikke navnet «Nobelprisen i økonomi», nettopp fordi den ikke er en nobelpris. Dette var selvsagt et bevisst valg. GVU 12. mar 2009 kl. 22:06 (CET)

Betyr dette at Harvard-universitetet ikke er en offisiell kilde, mens Marta Nobel er den autorative kilden? Va oss høre hva Nobelprisenes egen organisasjon Nobelstiftelsen sier, her. Se på lenkene til høyre. Nobelstiftelsen lister der opp «All Economics Laureates». Og se hva de skriver her, på siden «Nobel Laureates 2008». Der nevner de vinnerne, i rekkefølge: Physics, Chemistry, Physiology or Medicine, Literature, Peace, Price in Economics. Så Nobelstiftelsen regner altså selv økonomiprisen med som en «Nobel» pris. Det gjør også FN, EU, Harvard, UiO, IMF, verdensbanken, og en rekke andre. Men så har vi altså Marta Nobel, da. Er det hun som skal avgjøre det, GVU? Er ikke Nobelstiftelsen og tusentalls andre aktører bedre som kilde? Mvh, Bjoertvedt 13. mar 2009 kl. 08:34 (CET)

Såvidt jeg kan se er Nobelstiftelsen veldig påpasselig med å kalle det «Prisen i økonomi», mens alle andre kalles «Nobelprisen i X» eller bare «X». Samme mener jeg vi bør gjøre. Ters 13. mar 2009 kl. 10:02 (CET)

Som Ters nevner, omtaler ikke Nobelstiftelsen riksbankprisen som en «nobelpris», motsatt de fem nobelprisene. Hvis man klikker seg til hovedsiden for riksbankprisen er overskriften «The Sveriges Riksbank Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred Nobel». Og overskriftene for hvert år omtaler prisen bare som f.eks. «2008 Economics Prize», mens tilsvarende oversikter for nobelprisene omtaler prisene som f.eks. «2008 Nobel Prize in Chemistry». Og nei, Harvard-universitetet er ikke en offisiell kilde. De er en tredjepart som ikke har noen fullmakter eller rolle i forbindelse med Alfred Nobels priser. At riksbankprisen imiterer nobelprisene (gjennom utdeling på samme dag osv.) gjør den ikke til en nobelpris heller. Bruker:GVU 13. mar 2009 kl. 14:51 (CET)

Universitetet i Oslo kaller den «Nobels minnepris i økonomi». Det er en god løsning på navnet i kortversjon. Bjoertvedt 17. mar 2009 kl. 05:37 (CET)

Det er vel Riksbankens minnepris i økonomi? — Jeblad 17. mar 2009 kl. 07:18 (CET)

Vel, Universitetet kaller den faktisk «Nobels minnepris i økonomi». Det er vel et kompromiss, så slipper vi å bruke ordet «nobelpris» til glede for de som reagerer på det. Mvh, Bjoertvedt 17. mar 2009 kl. 21:07 (CET)

Liste over aktive diskusjonssider

Jeg foreslo for en stund siden at det opprettes en side hvor de til enhver tid aktive diskusjonssidene listes opp (f.eks aktive siste 2 uker). De fleste som kommenterte dette mente det kunne være nyttig og så vidt jeg forstod var det heller ikke noe stort problem rent teknisk å opprette noe slikt. Jeg gjentar forslaget, også i lys av kommentarer ovenfor om hva som hører hjemme på Tinget og hva som ikke gjør det. Det virker som de fleste er enige om at mange tråder ikke hører hjemme på Tinget (selv om det er uenighet om hvilke det er) og jeg tror grunnen til at Tinget brukes til stort sett alt av store og små ting er at artiklenes diskusjonssider ikke fungerer slik de er tenkt. Man får rett og slett ikke noen respons hvis man skriver der. Norsk wikipedia er nok i en problematisk mellomstilling hva størrelse angår. På de små språkversjonene (f. eks. nynorsk) er antallet brukere og følgelig antallet duskusjoner såpass få at det er uproblematisk at alt tas på Tinget, mens for de store (som engelsk) er antallet brukere så høyt at det stort sett alltid er noen som leser også de enkelte artikkeldiskusjonssidene. Jeg tror en slik side med aktive diskusjoner, hvis det blir like naturlig å sjekke denne når man logger inn som det er å sjekke Tinget/Torget/egne bidrag/siste endringer/overvåkningsliste (dette er i hvert fall typisk mønster for meg), vil både kunne avlaste Tinget og i tillegg være naturlig arkiv hvis tilsvarende diskusjoner skulle dukke opp senere. Moralen er altså: få flyttet mere diskusjon fra Tinget/Torget ut på diskusjonssidene, men finn en løsning som gjør at diskusjonssidene leses av flere, slik at man får respons. Mvh. Wikijens 12. mar 2009 kl. 13:10 (CET)

Diskusjonssider kan listes via Spesial:Siste endringer ved å velge et navnerom, for eksempel ved å hente ut hovedrommets diskusjonssider. Det finnes også en «tilleggsfunksjon» Utseende: Uthev diskusjonssider på siste endringer. i seksjonen for «System» på Spesial:Innstillinger. Denne uthever alle bidrag på Diskusjon, Portaldiskusjon, Kategoridiskusjon, Wikipedia-diskusjon, Hjelpdiskusjon og Fildiskusjon. — Jeblad 13. mar 2009 kl. 03:24 (CET)

Ok. jeg prøver denne nye funksjonen. Håper den kan føre til mere aktivitet på diskusjonssidene. Wikijens 13. mar 2009 kl. 09:21 (CET)

En aktuell løsning er å lage noe som gir en beskjed i toppen av siden når noen redigerer en artikkel eller dennes diskusjonsside, når artikkelen er på overvåkingslista. Det blir litt som når noen redigerer på ens egen diskusjonsside. Noe slikt er nokså greit å få til. Det som er litt uheldig er at det kan akselerere redigeringskriger. — Jeblad 17. mar 2009 kl. 08:22 (CET)

Ego-redigering

Jeg er inneforstått med at å gå inn å redigere en artikkel som handler om en selv regnes som ekstemt dårlig skikk i Wikipedia.

Men dersom man mener at artikkelen om en selv er moden for oppdatering med noen nyere faktaopplysninger - hva gjør man? Man kan selvagt kontakte en venn å ber vedkommende til å gjøre det som man mener bør gjøres, men det er omtrent det samme som å gjøre det selv (det bare litt mindre sjanse for at det blir "oppdaget"), og altså ikke en løsning som jeg ønsker å benytte meg av.

Så glemmer man det hele og venter rolig til noen tilfeldigvis ser at her gror det mose, eller finnes det en allment akseptert måte å "tipse" om fakta som man mener hører med i en slik artikkel? Gisleh 15. mar 2009 kl. 11:58 (CET)

Jeg mener dette er helt greit sålenge det er fullstendig ukontroversielle redigeringer, og har sett det forekomme hos andre også. — H92 (d · b · @) 15. mar 2009 kl. 12:12 (CET)

Et alternativ er å legge forslag til endringer på artikkelens diskusjonsside. Gjerne med referanse til hvor informasjonene kan verifiseres. Mvh Mollerup 15. mar 2009 kl. 12:14 (CET)

Om det er noe en mener er relevant, men samtidig føler at en er inhabil, så er det et alternativ å legge en melding om det på artikkelens diskusjonsside. En annen mulighet er å legge det i artikkelen, men både legge en tekst om det i forklaringsfeltet og på diskusjonssiden. Så lenge det markeres at en har skrevet om seg selv og at en følger våre vanlige regler mht objektivitet, verifiserbarhet osv. er det bedre at en slik oppdatering gjøres - enn at det gror mose på artikkelen, syns jeg. Ulf Larsen 15. mar 2009 kl. 12:15 (CET)

Eller å kontakte en annen bruker som man har tillit til. Finn Bjørklid 15. mar 2009 kl. 13:21 (CET)

Dette er ett av de områdene vi ikke har vært flinke til å overvåke, advare mot og gi råd om. Dermed finnes det flere biografier hos oss som i hovedsak er redigert av vedkommende selv. Det er en uheldig praksis, men det er jo tross alt bedre at det gjøres åpent enn at det skjer fordekt.

Rådet om å benytte diskusjonssiden til å gi referanser er godt. Da går det an å i etterkant gi et hint om det til en eller annen også. Det er for svært manges vedkommende antagelig nødvendig. Vi er ikke tilstrekkelig mange som er regelmessige bidragsytere til at det ellers fanges opp tilstrekkelig raskt. Haros 15. mar 2009 kl. 14:02 (CET)

Uffda, her har jeg vist bomma. Jeg har frisk og freidig redigert artikkelen om meg selv (føyde på litt ekstra opplysninger, slik at den ikke var en stubb). Hvis noen av dere kan ta en titt og se om Petter Bøckman er utilbørlig selvforherligene, ville jeg bli taknemmlig. Petter Bøckman 15. mar 2009 kl. 21:06 (CET)

Synes den ser ut til å være grei nok, så du trenger ikke ha kvaler over den. mvh - Ulf Larsen 15. mar 2009 kl. 22:18 (CET)

Jeg stikker meg litt frampå her, ettersom dette er et punkt hvor likest mulig praksis på ulike språks wikipediaer er nyttig. Mitt spørsmål er; hvorfor skal vi se det som uheldig at noen redigerer artikkelen om seg sjøl? (Forutsatt sjølsagt at vanlige krav til leksikonverdighet, dokumenterbare opplysninger og nøytralt språk er oppfylt). Jeg synes standpunktet mot er problematisk fordi:

1. Man kan redigere anonymt her. Dette er altså umulig å kontrollere og blir en regel som kun stopper (noen av) de redelige, ellers ingen.
2. Det er godtatt at man redigerer langt mer sensitive artikler enn biografier. F. eks. artikler om bedrifter man har eierinteresser i.
3. Habilitet er ikke et spørsmål i noen annen sammenheng her

Så hvorfor denne motstanden mot at folk redigerer i artikler om seg sjøl? Ekko 15. mar 2009 kl. 22:28 (CET)

På nl-wiki har det vært not-done så lenge jeg kan huske. Jeg ble kraftig overrasket over at det var akseptert her. Noorse 17. mar 2009 kl. 12:17 (CET)

Det er vel problematisk fordi det for mange er vanskelig å skrive objektivt om seg selv, og å vite hva som virkelig har offentlighetens interesse (og er relevant for en leksikonartikkel). Dersom folk klarer å holde seg objektive og få frem de interessante opplysningene, er det derimot helt greit, mener jeg, å redigere 'sin egen' artikkel. I prinsippet burde alle klare det, men erfaringer både her og andre steder er at mange mennesker nå engang liker å fremheve de bedre sidene av seg selv. Det er derfor nyttig, tror jeg, at en i alle fall ber en bruker man har tillit til å se over artikkelen etterpå, dersom man redigerer selv. Sindre Skrede 15. mar 2009 kl. 22:35 (CET)

Jeg er enig med Ekko her og vil si at det er bedre med en god artikkel skrevet av en selv enn en dårlig artikkel skrevet av en annen. Han peker på viktige poeng i forhold til dette. Noen registrerer seg med nick og skriver om seg selv, andre skriver på artikler om dem selv uregistrert. Jeg synes det er bedre med åpenhet også om dette. Så her er det flere syn og meninger. Etter min mening er det viktigste at man må akseptere at andre også skriver på artiklene og ikke etablere et problematisk eierforhold til dem. I boka Hvem er Hvem fra 1938 som jeg av og til bruker, står det at artiklene er basert på informasjon den omtalte personen har gitt til redaksjonen. Så prinsippet har vært i bruk også tidligere. I wikipedia-sammenheng vil egotripper fort bli balansert av andre brukere. Harald Haugland 15. mar 2009 kl. 22:54 (CET)

Det kan være greit å lese en:Wikipedia:Autobiography som sier det ganske greit «Writing autobiographies is discouraged because it is difficult to write a neutral, verifiable autobiography and there are many pitfalls.» Mye av det som har fremkommet i diskusjonen over står også nevnt på denne siden, så jeg tror vi er ganske på linje (bortsett fra i noen tilfeller). Ellers kan man jo også merke sin diskusjonsside med malen {{Wikipedianer}} hvis man har en artikkel om seg selv i hovedrommet. nsaa (disk) 15. mar 2009 kl. 23:00 (CET)

Og så går de videre og forteller hvordan man kan gjøre det. Jeg er forsåvidt enig i holdninga «antakelig best å la være, opprett i hvert fall ikke artikkelen sjøl». Gi andre et tips om å kontrollere seg er nok også lurt, men ekstremt dårlig skikk synes jeg ikke det er. I tillegg til Haralds gode poeng over er det vel viktig å minne sjølbiografer om at her kan de ikke være kilde til artikkelen om seg sjøl. Ekko 15. mar 2009 kl. 23:47 (CET)

Gisleh: Om du klarer å være konsis, objektiv og nøytral i omtalen så mener jeg det er greit – og jeg tror vel du klarer det. Vi har en annen som har redigert en del om seg selv og som skaper litt humring i rekkene, han har gjort en del dumme ting (vår hjemlige skobomber) og han driver stadig og fjerner dette fra artikkelen om seg selv. Slike redigeringer er ikke så bra, men de er nok mer typiske for politisk aktive personer enn de som er aktive på en eller annen faglig arena. Ellers er det ryddig å gjøre slike endringer under et nick som er gjenkjennbart og bruke mye referanser, tenk deg at du skriver en bio om en annen person. En ting som er verd å merke seg er at vi skriver biografier og ikke en cv. Det betyr i praksis at mange detaljer er uinteressante. Arbeid i personverkommisjonen er aktuelt, mens stillingsbeskrivelser er litt uinteressant. Tenk deg inn i rollen til leseren, ikke ta utgangspunkt i det du selv vet. Et forslag som kom i en annen sammenheng var å gjøre endringene og så merke artikkelen med {{pov}} og så presisere at en hadde skrevet om seg selv. — Jeblad 16. mar 2009 kl. 10:08 (CET)

Vi får problemer der personer som er involvert i ting det er blest om registrerer seg og redigere artikler om seg selv eller emnene de er i befattning med. Et eksempel er artiklen om Karsten M. Storetvedt, der avsnittet om hans kontroversielle Torsjonsteori har blitt redigert av Storetvedt selv. Teoriens helt åpenbare svakheter er blitt skult under et tjukt lag av fagsjargong og derved gitt et ferniss av troverdighet. Jeg forsøkte for et års tid siden å få litt skikk på artiklen og utrykke Torsjonsteorien i foreståelige termer, men har liten lyst til å gå løs på det en gang til da det trolig bare vil ende i en redigeringskrig. Petter Bøckman 18. mar 2009 kl. 14:32 (CET)

Studenters bruk av digitale læringsressurser

Noen tall fra Norgesuniversitetet; 6% av studenter bruker Wikipedia daglig, 33% ukentlig, 26% månedlig. Den endelige rapporten kommer i juni, og denne vil komme med tall som viser at lærere bruker Wikipedia mer enn studentene. Norgesuniversitetet er en organisasjon for å gi svar på spørsmål om læring og undervisning til KKD, og er ikke en undervisningsinstitusjon. — Jeblad 17. mar 2009 kl. 15:31 (CET)

Spennede tall! har du noen link? Petter Bøckman 19. mar 2009 kl. 11:55 (CET)

Arbeidet blir publisert i juni 2009. Før den tid så håper jeg det skal bli tilgjengelig en lenke til presentasjonen til Jens Breivik (?) fra Norgesuniversitetet under NVU-konferansen hvor dette ble nevnt. Muligens kan en finne noe ved å søke på #nvukonf som jeg tror var taggen som ble brukt på twitter. — Jeblad 19. mar 2009 kl. 12:12 (CET)

Om jeg har forstått riktig så skal en del resultater presenteres 24. og 25. mars. [1][2] — Jeblad 19. mar 2009 kl. 16:00 (CET)

Nettsted for gjenbruk og opphavsrett

Det er nå flere som sysler med tanker om et nettsted for opphavsrettsspørsmål og gjenbruk. Dette ble luftet under debatten på NVU-konferansen i Trondheim. Antakelig bør vi som skriver på Wikipedia eller Wikimedia Norge involvere oss i dette arbeidet på noe vis, selv om vi nok ikke har så mye å bidra med utover masse spørsmål. — Jeblad 19. mar 2009 kl. 12:07 (CET)

Vår interesse for dette er formidlet videre til miljøet. Nina 19. mar 2009 kl. 13:42 (CET)

Helsebiblioteket støtter Wikipedia

I går var det en interessant artikkel på Aftenpostens debattsider. Den var skrevet av Runar Eggen, som er seniorrådgiver i Nasjonalt kunnskapssenter og Øystein Eiring, som er fungerende redaktør i Helsebiblioteket. Artikkelen heter Gjør Wikipedia bedre og forteller om et prosjekt hvor en psykolog og tre ansatte ved Helsebiblioteket, som er «offentlig finansiert og gir norsk helsepersonell fri tilgang til kvalitetsvurdert helseinformasjon» i fjor bidro for å forbedre 46 artikler innen områdene psykisk helse og rus. De mener folk innen helsevesenet bør få frigitt tid til å forbedre helseinformasjonen på wikipedia, i snitt ble de 46 artiklene vist minst 15000 ganger i løpet av et år, noe som er langt over hva man ellers kunne oppnå.

Jeg likte spesielt godt dette avsnittet i artikkelen: «Kvaliteten på artikler på Wikipedia er varierende. Men det er kvaliteten på forlagenes leksika også. Ingen av de kommersielle behandler så mange emner, eller kan gå slik i dybden, som Wikipedia gjør på sitt beste.» Harald Haugland 19. mar 2009 kl. 17:54 (CET)

Dritkult! Og så stille og rolig… — Jeblad 19. mar 2009 kl. 18:32 (CET)

Bra du la ut informasjon om den Harald, den var veldig bra. Samtidig setter den fingeren på et stort paradoks: I svært mange sammenhenger er det artiklene på Wikipedia som brukes, mens andre får penger for å informere. Se på FN-sambandet som informerer om Forente nasjoner og internasjonale forhold, de får massiv støtte fra UD og har over 30 faste stillinger, men jeg tipper at mye av det informasjonsbehovet de er bygget opp for å dekke istedet dekkes av oss. Og det er bare et av mange eksempler. De skriver i debattinnlegget at: «La oss sørge for informasjon som er pålitelig, der hvor pasientene i dag henter den!» Om man skifter ut pasientene med skoleelevene/studentene/osv så har vi et godt grunnlag for å få ulike grupper innvolvert og få tilsvarende støtte. Ulf Larsen 19. mar 2009 kl. 19:05 (CET)

Mange gode poenger her. Jeg merket meg denne «...bør få frigitt tid til å». Offentlige instanser, universitetene eller forskningsmiljøene bruker tiden etter gitte ressurser og prioriteringer, og den økonomiske fellespotten som eksisterer for de før nevnte for informasjonsvirksomhet bør endres til å gi rom for at også leksikon som Wikipedia får oppmerksomhet. Forstå meg rett, Wikipedia vil vokse og blomstre uten denne oppmerksomheten, men det er noe med å kjenne sin besøkstid. Hvis forskere ønsker at deres forskning innenfor eksempelvis bromerte flammehemmere skal nå ut til almenheten er det ikke lenger nok å skrive rapport og egen nettside for instituttet - en side på Wikipedia kan være avgjørende for om resultatene av forskningen skal bli sett. Verden og definisjonen på hva som er informasjon er i ferd med å endre seg - Wikipedia er den moderne portalen for nær sagt alle typer informasjon. Nettavisenes artikler forsvinner etter en tid, men oppføringer og artikler på Wikipedia har potensielt evighetens perspektiv. Finn Bjørklid 19. mar 2009 kl. 19:44 (CET)

Jeg synes dette kan gjøres enkelt. En artikkel på wikipedia med en lenke til instituttets publisering av forskningen vil føre til trafikk fra oss til forskerens publiserte arbeid. Det som er utfordringen, er å finne en wikipedia-form på det som skal omtales som gjør at det ikke slettes. Derfor må stoffet ikke bare ha god kvalitet fra forskningens side, men også wikikvalitet nok til å unngå sletting. Jeg mener den beste måten for en forsker til å få det til på, er å bruke litt tid på å lære seg å skrive på wikipedia først, ved å gjøre små redigeringer som bidrar til at vedkommende lærer wikikulturen. I slike situsjoner kan det være bra å ha faddere til å hjelpe en i gang. Harald Haugland 19. mar 2009 kl. 20:10 (CET)

Det er nok urealistisk å tro at forskere vil bruke mye tid på Wikipedia gjennom prøving og feiling. De ønsker å vite hvordan de skal publisere om sine tema på en god måte. I ytterste konsekvens ønsker de støtte slik en aktør beskev problemet, han lurte på hvor han kunne gå for å leie inn folk som kunne wikifisere tilgjengelig stoff. Forskere og andre fagfolk har ikke tid til å lete opp retningslinjer og argumentere med andre i slettediskusjoner, de vil formidle sine kunnskaper og resultater og så gå tilbake til sitt arbeid. — Jeblad 20. mar 2009 kl. 06:13 (CET)

En annen interessant side ved det bidragsyterne fra Helsebiblioteket har gjort er at de tydeligvis bare har gjort det. De har ikke kontaktet noen her for veiledning eller lansert det som et prosjekt, det har bare sagt Yes we can - og det kan de jo! For vår del er vel det svært gunstig, vi tilbyr en plattform for formidling av kunnskap som enkelt kan taes i bruk av de som har kunnskap å formidle. Ulf Larsen 20. mar 2009 kl. 08:25 (CET)

Ut fra det Jeblad sier, kan det se ut som at noen med god tid, og en rimelig grad av kjennskap til stoffet bør melde seg for evt. å bli kontaktet. Referansene finnes i form av merittlistene til hver enkelt bidragsyter, så forskeren bør jo bare kunne velge eller vrake. En del av artiklene bør så kunne bli samarbeidsprosjekter bidragsytere i mellom, med opphavsskribenten som faglig anker. Om der snakkes om betaling, tar vel Wikimedia mot milde gaver, tenker jeg. En del av prosjektene Ulf ivrer for kommer jo på noen Nkr. Bjørn som tegner 20. mar 2009 kl. 11:02 (CET)

Tror nok det tar noe tid å få organisert noe ift universiteter og høyskoler som ønsker en slik løsning, og om de vil betale for hjelp så bør ikke det blandes sammen med gaver til WMNO. Når jeg ser på hva folk mener så har jeg en følelse av at det finnes en nokså omfattende «stille konsensus» og noen som er nokså høylydte motstandere av alt samarbeid. Fordi såvidt mange ikke sier hva de mener på Tinget så må en ta utgangspunkt i de som faktisk skriver noe, og da virker det som vi ikke kan få til noe samarbeid. De som ønsker å gjøre noe må derfor organisere noe utenfor de offisielle gruppene og si minst mulig om det. — Jeblad 20. mar 2009 kl. 14:02 (CET)

Bare av ren nysgjerrighet, hvordan kan de vite at artiklene ble vist minst 15 000 ganger? TommyG (d^b) 20. mar 2009 kl. 13:45 (CET)

Det publiseres statistikker for sidevisninger, så det er bare å gå inn på en av sidene som lister resultater eller selv hente ut tallene. — Jeblad 20. mar 2009 kl. 13:55 (CET)

Helsebiblioteket har jo tydeligvis klart å finne artikler og forbedre de på egen hånd, men det kan kanskje være saker vi kan bidra med for å lette deres bruk av Wikipedia til formidling? Hva med å ta kontakt og tilby de intern kursing? Dette burde vel være en god sak for Wikimedia Norge, de kan eventuelt også få tilbud om en kontaktperson for videre oppfølging om de synes det kan være på sin plass. Ulf Larsen 20. mar 2009 kl. 15:12 (CET)

De som ønsker innføring kan gjerne ta kontakt, men jeg tror ikke vi skal gi inntrykk av at kurs er en nødvendighet for å skrive på Wikipedia. Det planlegges et kurs i april for organisasjoner tilsluttet RORG-samarbeidet. Dette blir i regi av RORG-samarbeidet og Wikimedia Norge. Etter det kurset tror jeg vi skal skynde langsomt for vi kommer helt sikkert til å gjøre masse feil som må rettes opp. Det er enkelte andre som ønsker foredrag, men det er ikke noe større på kalenderen før et eventuelt Wikipedia Academy sammen med Infomedia i Bergen. Det viktigste for å få til slikt er å få på plass undervisningsmateriell. I forbindelse med RORG-samarbeidet er det spesielt viktig å lage noen hjelpesider som beskriver hvordan en kan skrive objektivt om forhold hvor en selv har sterke meninger. — Jeblad 20. mar 2009 kl. 15:52 (CET)

Det viktigaste avsnittet i dette debattinnlegget er:

«…I snitt blir hver av de 46 artiklene nå vist rundt 15 000 ganger i løpet av ett år. Det tilsvarer et opplag på linje med en middels stor norsk avis. …»

Det er den einaste motivasjonen som kan nå fram! Hogne 20. mar 2009 kl. 15:54 (CET)

Kopirett, åndsverk og Wikipedia versjon 42…

Denne ble grusomt omfattende

Etter debatten under NVU-konferansen fikk Wikipedia skryt (helt uoffisielt) av noen som driver med «Kopirett i Norge». Disse sa mye spennende slik som at de ikke likte at privatpersoner ble rettsforfulgt for ulovlig kopiering. (Egentlig formulerte de seg vel slik at ingen norske organisasjoner liker det, men det kan være at jeg misforstod dem.)

Det var et par ting som vakte min interesse, spesielt at de mener sitatretten går mye lengre enn vi har trodd, ikke minst at vi kan sitere hele verk om konteksten gjør det nødvendig. Jeg mener at det er den faktiske omtalen (artikkelen) som må være vitenskapelig, ikke samleverket (Wikipedia), som må tilfredstille dette og såvidt jeg forstod så var de enige. De mener at vi kan vise til dette å sitere hele dikt der det er nødvendig for forståelsen. Det forutsetter imidlertid av vår omtale faktisk er en kritisk vitenskapelig analyse og i den utstrekning formålet krever og ikke bare en popularisering, noe som stiller krav til skribentene.[3] Hvis andre da tar teksten og endrer den slik at kun diktet gjenstår så er ikke dette noe som vedkommer oss, men den nye teksten som er frembrakt representerer et opphavsrettsbrudd da den ikke lengre er en slik kritisk vitenskapelig analyse og sitatmengden er helt ute av proporsjoner i forhold til «formålet». Det same skjer i alle artikler som omtaler merkevarer så det er ikke begrenset til åndsverk. Også illustrasjoner ble nevnt og de mente at når oppløsningen var så lav at ikke rettighetshavers interesser ble utfordret så ville det være uproblematisk, men vi må da reagere om rettighetshaver klager. Grovt sett ligner dette engelske fair use men med økte krav til artikkelens vitenskapelige karakter.

Vi kom så vidt innpå tegninger («fanart»), ikke minst problemet vi hadde med tegningen av fantomet og da kommenterte de at internettets internasjonale struktur skaper en del problemer. Dette er omtrent det samme som jeg fikk høre fra forlaget (Egmont). Både forlaget og kopifolka mente at slik fanart var et positivt reklamefenomen og at det overhodet ikke representerte noe problem.

Jeg husket ikke på å spørre konkret om artikler brukt for å dokumentere påstander og som så ble arkivert. Jeg tror dette blir sammenlignbart med en sitering av hele arbeidet, og i og med at arkiveringen er for å sikre at siden ikke forsvinner så tror jeg vi er innenfor hva formålet krever. Det eneste er at vi må sikre at vi ikke kommer i konflikt med rettighetshavers interesser.

Uansett hva vi måtte velge i forbindelse med sitering, illustrasjoner, arkivering, osv, så er det interessant at folka hos denne aktøren er mer på linje med det Peter Larsen ved Infomedia i Bergen hevdet under et opphavsrettsseminar enn hva enkelte amerikanske aktører mener. — Jeblad 19. mar 2009 kl. 12:43 (CET)

Google-dommen er førende for bedømmelse av slike saker. Norge kommer etter med sine digitale bøker og leksika og også friprog og gratis åndsverk selv om regelverket her er gammelt og stringent. Beboere i USA kan laste ned norske bøker gratis men altså ikke andre steder. Skanning av hele bøker vil altså med tiden og stunden bli trenden slik som for musikk og film selv om altså guggel i denne omgang måtte punge ut med 2/3 av reklameinntektene i honorar til forfattere og forlag. Økende tilgjengelighet vil etterhvert utradere sitatbegrensninger. SOA 19. mar 2009 kl. 13:14 (CET)

Er ikke Wikipedia av allmennopplysende karakter? Btd 19. mar 2009 kl. 13:24 (CET)

Jeg har oppfattet det slik, og det er også sagt av andre at Wikipedia (samleverket) er allmennopplysende, men det virker som om artiklene (enkeltverkene) likevel kan være kritisk vitenskapelige analyser. — Jeblad 19. mar 2009 kl. 13:32 (CET)

Det vil si at disse artiklene skal skille seg fra Wikipedias etablerte, allmennopplysende formål og form? I så fall, på hvilke måter? (Analyse og kritikk bedriver vi jo ikke) Btd 19. mar 2009 kl. 13:46 (CET)

En artikkel kan være en kritisk vitenskapelig analyse uten å bedrive originalforskning, og det skrives stadig slike innen forskjellige felt – også her inne. Det essensielle er nok likevel at det finnes noen minimumskriterier for å kunne få aksept for en slik bruk av andre åndsverk som er beskrevet ovenfor, og de er nok noe høyere enn en typisk leksikonartikkel på under 40-50 ord. For å ta et eksempel; hvis du skriver at en kunstner har malt et selvportrett så er nok ikke det grunn god nok, skriver du hvorfor han ble kjent for selvportrettet er du på riktig vei, gir du referanser på hvem som mener dette så holder også påstandene våre minstekrav til verifiserbarhet. I en annen sammenheng ble det nevnt at det som skiller en populærartikkel fra en vitenskapelig artikkel er mengden referanser. Jeg tror det har noe for seg, men det er nok de som vil steile på en slik (over)forenkling! — Jeblad 19. mar 2009 kl. 14:51 (CET)

Anse det som ettetrykkelig steila..... Ekko 19. mar 2009 kl. 17:30 (CET)

En annen aktuell tråd fra seminaret tas opp i JonBLOGG: Vernetid, litt referat og noen betraktninger. Denne «Jon» er Jon Hoem ved Mediesenteret Universitetet i Bergen. — Jeblad 21. mar 2009 kl. 06:43 (CET)

Degradering av utmerkede/anbefalte artikler

Jeg regner med denne har vært oppe før, men det burde etableres et system for degradering av artikler som vesentlig avviker fra dagens krav om anbefaling. Målet er ikke å få artikler degradert, men å sikre at artikler vi har kvalitetsstemplet som anbefalte/utmerkede, har noenlunde kvalitet i henhold til oppgitt kvalitetsstempel.

Nå er det en artikkel om Darfur-konflikten som er til "negativ" avstemming. Nominering og avstemming foregår ikke etter noen gjeldende praksis, men de aller fleste ser at en degradering vil være riktig dersom ikke noe omfattende skjer med artikkelen omgående.

Jeg foreslår at det opprettes en praksis som er en slags blanding av den vi finner i svensk wikipedia og engelsk wikipedia, hvor den opprettes egen seksjon/egne seksjoner på nominasjonssiden for AA/UA-artikler, hvor den i utgangspunktet blir liggende i to uker. Hvis forbedrende arbeid av vesentlig grad blir iverksatt, kan nominasjonen forlenges inntil arbeidet er avsluttet eller artikkelen tilfredsstiller krav om behold.

Vesentlige bidragsytere bør selvsagt informeres om degraderingsnominasjonen. Grrahnbahr 14. mar 2009 kl. 14:50 (CET)

Støttes. Slike nominasjoner bør kunne gjøres under en egen seksjon på WP:KUA. Vi må huske på at AA- og UA-merking fungerer som et kvalitetsstempel, som Grrahnbahr sier, og det er viktig at disse artiklene virkelig er av den kvaliteten brukerne forventer av artikler med et slikt stempel, ellers forsvinner hele poenget med AA/UA-systemet. Haakon K 15. mar 2009 kl. 07:49 (CET)

Dessuten forekommer degraderinger nå også, men i ustrukturerte former, som her. Selv om jeg er enig i degraderinga av den denne artikkelen, er det bedre om slike ting gjøres i henhold til en fast prosedyre, og det vil også føre til at flere blir oppmerksomme på diskusjonen enn når den tas på en diskusjonsside til en artikkel som de færreste har på overvåkningslista. Haakon K 15. mar 2009 kl. 07:57 (CET)

Jeg er enig med bruker Grrahnbahr at det bør være en prosedyre for nedgradering av anbefalt/utmerket, men med Røeds listing av Darfurkonfliken så er vel det igang.

Men samtidig er problemet nå at anbefalt/utmerket går dårlig, ser en på artiklene der så er de få nominasjonene på siden artikler som har stått i en måned (bortsett fra Morten Haugens Norges litterære kanon. Slik jeg ser det så er ikke anbefalt/utmerket prioritert på Wikipedia på bokmål/riksmål og arbeidet blir tildels undergravd ved forvirrende og lite koordinerte utspill. Ulf Larsen 15. mar 2009 kl. 10:06 (CET)

Dette forslaget støttes og jeg håper vi får på plass en slik ordning om ikke så lenge, slik at vi kan gjøre det lettere for brukere som vet noe om emnet til å hjelpe å forbedre den. Når det gjelder å få mer aktivitet på anbefalt/utmerket har jeg noen konkrete forslag:

• Norwich ser etter min mening ikke så værst ut, så jeg håper noen kan se på om den kan være en kandidat.
• Panamakanalen har jeg jobbet litt med selv og tar gjerne imot innspill på om er god nok for nominering.
• Detroit trenger litt språkvask og litt fler blå lenker.

Mvh Lillingen 16. mar 2009 kl. 17:03 (CET)

Jeg støtter en fast ordning for hvordan nedgradering skal skje, men synes det er lite med to uker. Hovedbidragyter kan være bortreist eller ikke ha tilgang til kilder som er nødvendige for å gjøre nevneverdige forberdinger på så kort tid. Heller fire uker, med den muligheten som nevnes til å be om en passende tid utover det til å ferdigstille forbedringer. Helge Høifødt 16. mar 2009 kl. 20:53 (CET)

Jeg nominerte en «åpenbar» artikkel litt på trass da jeg mener at artikler bør bli sett av litt flere før de denomineres (dagens ordning har ikke fungert). Hovedbidragsyter(e) bør naturligvis gjøres oppmerksom på at den trenger oppdatering og gis mulighet først. At man får slike nominasjoner på KUA gjør også at flere legger merke til at de trenger oppmerksomhet, og ansvaret på å denominere havner ikke bare på de som følger den kategorien/artikkelen. Mvh Røed (d) 16. mar 2009 kl. 22:01 (CET)

Jeg ser at Darfur-konflikten nå er degradert, noe jeg var helt enig i. Skal vi nå prøve starte et prøveprosjekt med å lage en egen seksjon/egne seksjoner på nominasjonssiden for AA/UA-artikler for degradring av artikler? Lillingen 22. mar 2009 kl. 18:22 (CET)